Karsten Alnæs: Christian Frederik innser at han trolig vil tape - til slutt

BREVVENNER: Kong Frederik 6. (t.v.) og prins Christian Frederik. Foto:

2. april 1814: Sverige øker presset

På denne dagen for 200 år siden er det klart at svenskene slett ikke vil sitte stille og se på at nordmennene lager en egen grunnlov og erklærer seg selvstendige.

Artikkelen er over seks år gammel

Det er verd å lytte til de ordene Christian Frederik skriver til kong Frederik 6. av Danmark for nøyaktig to hundre år siden i dag, den 2. april. Det gjelder den makten den kommende folkevalgte grunnlovgivende forsamling i landet skal ha:

«Riksforsamlingen har den klare rett til å bestemme rikets regjeringsform, og dette verk skal og må bringes til ende uten hensyn de utenrikspolitiske forhold. Dersom Norges trone blir overdratt til meg, da tar jeg den imot, om det så var på randen av avgrunnen, bare for å skaffe min sønn arverett til dette riket, slik at han om Norge enn blir erobret en gang vil sitte på Norges trone.»

Likevel frykter Christian Frederik at det en gang i fremtiden likevel vil tvinge seg frem en union mellom Sverige og Norge, men da utelukkende på det vilkår at Norge får beholde sin selvstendighet:

«Forener hele Europa sig mot Norge for å påtvinge det slave-lenker, da er det bare denne, eller en annen Riksforsamling, som kan bestemme, om nasjonen nødtvungen vil inngå i en forening med Sverige, men da skal konstitusjonen dog holdes i hevd, og vilkårene bestemmes under Englands megling. Blir disse rimelige krav avslått, da står alltid det middel tilbake å forsvare seg med løvemot og falle med ære¿»

Allerede nå forstår Christian Frederik at han kan måtte komme til å måtte trekke seg tilbake og oppgi sine planer om å forbli konge i Norge.

Les mer her: De dramatiske dagene i 1814

Men i så fall må svenskene godkjenne den grunnloven nordmennene i den kommende riksforsamlingen vil komme til å vedta, og som er et uttrykk for folkets vilje.

Her viser Christian Frederik at han fullt ut har godkjent at makten tilhører folket, i de kommende ukene da lagt til Riksforsamlingen, noe som også svenskene er nødt til å ta hensyn til. Ifølge Christian Frederik er det derfor Grunnloven som uttrykker folkets vilje, og det bare dersom den svenske kongen godkjenner denne grunnloven at det kan komme i gang forhandlinger om en eventuell union.

Christian Frederik svarer her på et brev kongen hadde sendt ham ti dager tidligere. Her oppfordrer Frederik 6. ham til å se den nakne sannheten i øynene: Det er nå helt klart at Norge ikke ville få noen som helst hjelp av stormaktene. «Søk derfor hver anledning som du får til å unnslippe en fare som overgår alt. Tenk at dine edle hensikter blir skuffet, og du selv styrter deg i en fare, der neppe er tenkelig at du kan komme bort fra».

KLAR FOR INNRYKK: Bare en uke før denne salen ble fylt av utsendingene som skulle lage Grunnloven, skriver Christian Frederik sitt brev til den danske kongen. Foto: Terje Bringedal

I de siste dagene av mars samlet skyene seg. Svenske embetsmenn og militære ble stadig mer pågående. Og presset økte:

Den svenske sendemannen i København krevde at den danske kongen skulle innstille all handel med Norge og idømme Christian Frederik og de andre danske embetsmennene i Norge en streng straff for sin opprørske atferd.

Les mer om grunnlovsjubileet her!

Samme dag som Christian Frederik skrev sitt brev sendte kongen ut et brev som forbød all eksport av korn til Norge.

I Sverige sa samtidig innflytelsesrike politikere og militære at de var overbeviste om at våpenmakt var nødvendig om Norge skulle vinnes. Den samme oppfatning hadde grev Henric von Essen, som var blitt utnevnt til generalguvernør i Norge. Han skrev til Carl Johan at bare en invasjon kunne sikre den gevinsten Sverige var blitt lovet.

Sammen med brevet lå en plan for et svensk felttog.

Skruen strammes. Presset øker.

Karsten Alnæs

Les også

  1. 21. mars 1814: - Gi opp, prins Christian!

    I et følelsesladet brev sendt på denne dagen for 200 år siden oppfordres Christian Frederik til å gi opp forsøket…
  2. Karsten Alnæs om 1814: En dristig nordmann

    Tunghørt, hvithåret og plaget - men full av optimisme: 9. mars 1814 reiser Carsten Anker til London i et desperat forsøk…
  3. 24. februar 1814: Christian Frederiks nei

    På denne dagen for akkurat 200 år siden kom tre svenske utsendinger til Christian Frederik.
  4. 30. mars 1814: Et norsk sjørøveri

    Kapring og mytteri - med skip fulle av korn til et utsultet folk som innsats.
  5. Karsten Alnæs blogger: Da eneveldet raste sammen

    I dag starter feiringen av Grunnlovens 200-årsdag. Datoen er ikke tilfeldig.
  6. Eidsvollsmennene reiste fra Bergen i «limousin»

    BERGEN (VG) De fem Eidsvollsmennene fra Bergen la ut på ferden mot Riksforsamlingen i et av datidens mest luksuriøse…
  7. Vraker trolig «ny» Grunnlov

    - De som skrev Grunnloven for 200 år siden levde mye mer i sin egen tid enn vi, sier SVs Karin Andersen.

Mer om

  1. Karsten Alnæs
  2. Grunnlovsjubileet

Flere artikler

  1. 21. mars 1814: - Gi opp, prins Christian!

  2. Dagen eneveldet raste sammen

  3. Karsten Alnæs: Derfor var Grunnloven så radikal

  4. Pluss content

    Folkekongene

  5. Hurra for 7. mai!

Fra andre aviser

  1. Da Norge fikk svensk konge

    Aftenposten
  2. Da enevoldskongen ble avskaffet

    Aftenposten
  3. Den konservative opprørskongen

    Aftenposten
  4. Hjemme hos dronning Margrethe

    Aftenposten
  5. Hvem reddet Grunnloven?

    Aftenposten
  6. 20 fra Sørlandet var med på å lage grunnloven

    Fædrelandsvennen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder