USA-ambassadør: - Nordmenn er selvgode moralister med lav arbeidsmoral

Kritiserer Gro

Tåler ikke kritikk

Skylder på andre

Norge en løs kanon

Den amerikanske eksambassadøren tar et knallhardt oppgjør med Ola Nordmann i hemmelige notater sendt til Washington.

Den brutale dommen faller i en rekke notater VG har fått tilgang til via varslertjenesten Wikileaks.

- Nordmenn tror oppriktig at det er noe arvelig godt ved det å være norsk, og at Norge har en spesiell rolle når det gjelder å fremme fred i verden, skriver USAs ambassadør Benson K. Whitney i et notat fra 10. juni i fjor.

Brevet ble sendt ti dager før Whitney ga seg som ambassadør.

Han latterliggjør også Gro Harlem Brundtlands legendariske sitat om at «det er typisk norsk å være god».

- Dette sitatet har begynt å leve sitt eget liv, og blir ofte nevnt som en god oppsummering av norsk identitet, skriver ambassadøren.

Rike er vi også, og det forderver oss.

VET DU NOE OM DENNE SAKEN? TIPS OSS!

Hva mener du om påstandene om nordmenn? Delta i debatten nederst i artikkelen!

Dårlig arbeidsmoral

I en rapport fra 29. mars 2007, slår Whitney fast at Norges overflod av oljepenger bidrar til en «avhengighetskultur som avspeiles i en lavere arbeidsmoral».

Videre hevder ambassadøren at nordmenn har problemer med å takle kritikk, og at vi mener at de som ikke er enige med oss er på moralsk ville veier.

- Jonas Gahr Støre personifiserer på mange måter den norske fremragenheten, men han er på ingen måte unik, skriver Whitney, og kommer med en advarende pekefinger til sine oppdragsgivere i Washington.

Han trekker frem hvordan Norges utenriksminister - i motsetning til de fleste EU-ledere - valgte å bli sittende i salen da Irans president Mahmoud Ahmadinejad gikk på talerstolen under en FN-konferanse i Genève i april i fjor.

I ettertid forsvarte Støre seg med at «noen måtte svare Iran».

Les også: Støre ikke overrasket over USA-kritikk

Whitney beskriver Norge som «en løs kanon» som ofte går sine egne veier i saker hvor det hersker bred, internasjonal enighet.

- Det som gjør Norge til en driftig og dedikert samarbeidspartner, kan også gjøre dem til en løs kanon, skriver ambassadøren.

Stor tro på dialog

I notatet trekker han frem at Norge gjennom to folkeavstemninger har sagt nei til EU, med den begrunnelsen at unionen ikke klarer å møte «Norges høye standarder».

Han mener også at nordmenn er svært dårlige til å takle at noen utfordrer deres «godhet», og trekker frem de norske reaksjonene på kritikken mot hvalfangst som et eksempel.

Med tydelige ironiske undertoner peker han også på at nordmenn ser ut til å ha en tro på at alle problemer løser seg bare man får til en dialog.

Benson K. Whitney går også langt i å gjøre narr av flere norske fanesaker.

Blant annet går han til angrep på Norges ambisiøse mål om å være CO2-nøytrale innen 2050, og peker på at det sjelden er et tema at Norge bruker sin oljerikdom til å kjøpe klimakvoter fra fattige land, og på den måten slipper unna kraftige justeringer hjemme.

Skylder på andre

I tillegg er han svært kritisk til utenriksminister Jonas Gahr Støres poeng om at Norge og Russland har hatt et fredelig forhold i tusen år.

- Utrolig nok husker få nordmenn at Sovjet invaderte Finland i 1939, og at Norges grense var med Finland, og ikke Russland, frem til Sovjet tok Finlands grense mot det arktiske hav.

Les også: USA-diplomater skeptisk til Støre

De tusen årene med fred kom med en buffer, og en pris som andre måtte betale, skriver han, før han tordner videre:

- Noen ganger kan norske ledere være så overbevist om at de har rett i sin sak, at de er ute av stand til å forstå at likesinnede ledere kan tenke annerledes, skriver han.

- Om de mislykkes med sin politikk, ser ikke det ut til å svekke deres tro på egne mål, og de skylder ofte fiaskoen på at andre land ikke fulgte Norges eksempel, skriver han.

Sa han ville savne Norge

Tonen i de interne brevene er markant annerledes enn i Whitneys eget avskjedsbrev til Norge, da han ga seg i fjor.

- Jeg vil særlig savne det interessante arbeidet jeg har fått drive med de siste årene, og jeg håper jeg har hatt en positiv innflytelse på forholdet mellom Norge og USA, sa han til ambassadens eget magasin.

Kritiserer Hamsun-heder

Amerikanerne mente fjorårets hyllest av «Nazi-Hamsun», sier mye om nordmenn.

Ambassaden kunne ikke skjønne at Norge ville feire Hamsun-jubileet i fjor.

- Selv om vi ikke tror at Hamsun-året på noen måte uttrykker en voksende antisemittisme, er det avslørende når det gjelder å vise den manglende forståelsen for ikke-etnisk norske når det gjelder rase, integrering, religiøs toleranse og lignende temaer, skriver ambassaden 7. august i fjor.

De viser liten forståelse for at nazi-sympatisøren Hamsun, som ga sin Nobelpris i litteratur til Adolf Hitler, skal kunne hedres av staten, og refererer den brede kritikken Norge fikk fra utlandet.

- Støre og Utenriksdepartementets understrekning av at Hamsun æres på grunn av hans litterære bragder, misforstår poenget i kritikken som har kommet - som er at en entusiastisk nazist ikke skal bli omfangsrikt og offentlig hedret i det hele tatt, uavhengig av deres andre bragder, slår ambassaden fast.

(Journalist Johannes Wahlström har også medvirket til saken.)