VIL AT SKOLENE SKAL GJØRE MER: Et flertall av de spurte i VG og VG Netts undersøkelse mener at skolene ikke gjør nok for å håndtere mobbing. Illustrasjonsfoto: SCANPIX

VG-undersøkelse om mobbing: 1 av 3 unge slakter skolenes mobbeinnsats

Elevorganisasjon: - Mange lærere unngår å gripe inn

(VG Nett) 30 prosent av nordmenn fra 15 til 24 gir Skole-Norges mobbeinnsats terningkast 1.

ARTIKKELEN ER OVER ÅTTE ÅR GAMMEL

BRY DEG PÅ FACEBOOKUtdanningsdirektoratets mobbeveileder sendt ut til alle skoler

VGs store undersøkelse viser også at folk flest mener skolene må bli flinkere til å snakke med mobberne.

Det er leder Anna Holm Heide i Elevorganisasjonen enig i.

- Mange lærere er for unnvikende, og unngår å gripe inn mot mobbing. Dialog er det viktigste. Lærere må ikke vende ryggen til dette problemet, sier Holm Heide.

Det er de unge som er mest skeptiske til skolenes antimobbearbeid, avslører VGs store Infact-undersøkelse om den norske mobbehverdagen.

Bakgrunn: 1 av 2 nordmenn har blitt mobbet

Ikke fornøyde

VG har bedt folk rangere skolens mobbearbeid på en skala fra én til fem, der én er svært dårlig og fem tilsvarer svært god innsats.

Kun ti prosent av de spurte svarer at de er svært fornøyde, mens over halvparten rangerer skolene fra tre og nedover.

Drøye 25 prosent gir skolene en firer for mobbearbeidet.

Én av tre av de spurte mellom 15 og 24 år slakter skolenes håndtering av mobbeproblematikken.

Svikter ofrene

Samtidig viser en fersk undersøkelse at myndighetenes mangeårige satsing på antimobbeprogrammer ikke fungerer.

De siste fire årene har over 60 prosent av grunnskolene i Norge brukt antimobbeprogram for til sammen 50 millioner kroner men til ingen nytte, slår undersøkelsen fast.

Rapporten er utarbeidet av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

- I antimobbearbeid er det to forhold; langsiktig og forebyggende arbeid som jeg tror mange skoler er gode på, og konkrete mobbesituasjoner som krever snarlig løsning. Når 30 prosent i av de unge i VGs undersøkelse svarer i den mest negative enden av skalaen, vil jeg tippe de fleste tenker på det siste, sier NIFU-forsker Nils Vibe, en av forskerne bak undersøkelsen til VG Nett.

Vibe tror en stor del av årsaken til at mange skoler mislykkes er manglende profesjonalitet hos de ansatte.

- Det er enorme variasjoner i Skole-Norge. Noen jobber kjempebra, legger han til, og minner om at skoleansatte plikter å gripe inn i mobbesaker.

- Undersøkelsesplikten i opplæringsloven pålegger dem å gå videre med slike saker. Mobbeofre har en rett til å bli tatt på alvor, understreker forskeren.

MENER LÆREREN MÅ TA ANSVAR: Anna Holm Heide i Elevorganisasjonen. Foto: Aleksander Andersen

Tirsdag fortalte Dagsavisen at Utdanningsdirektoratet vil stanse støtten til mobbeprogrammene på bakgrunn av funnene i NIFU-rapporten.

- Mobbeprogrammene har åpenbart hatt funksjon i form av at de blant annet de har bidratt til økt bevissthet, men samlet sett ser ikke forskerne at disse programmene utgjør noen stor forskjell, sier divisjonsdirektør i Utdanningsdirektoratet Erik Bolstad Pettersen til VG Nett.

Vil satse på andre virkemidler

Han sier det ikke bare er resultatene i NIFUs rapport som er bakgrunnen for å trekke støtten, men også lignende konklusjoner i en rekke andre nasjonale og internasjonale rapporter.

Ifølge Pettersen vil direktoratet nå satse på andre virkemidler for å bekjempe mobbingen.

- Betyr det at dere mener skoler som bruker mobbeprogrammene skal slutte med det?

- Vi ser ikke bort fra at det kan være nyttig for enkelte skoler å bruke programmet, men tror det er bedre å kanalisere den statlige innsatsen inn på andre områder. Den kunnskapen vi har opparbeidet oss de siste årene, tilsier at det ikke er satsing på enkeltprogrammer som gir varige resultater, men langsiktig arbeid, sier utdanningsdirektøren.

Han mener de tre viktigste faktorene for å lykkes med antimobbearbeid er sterke lærene, tydelige rektorer og god foreldrekontakt.

- Vi vet at det er mulig å lykkes, men det som skal til for å lykkes er knyttet til å utvikle den profesjonelle læreren og en tydelig skoleledelse, sier Bolstad Pettersen.

Bry deg på Facebook: Avlegg mobbeløftet her!

KUTTER STØTTE TIL MOBBEPROGRAM: Erik Bolstad Pettersen, divisjonsdirektør for innhold og utvikling i Utdanningsdirektoratet, mener skole-Norge må satse på langsiktig arbeid med læringsmiljø. Foto: Scanpix

Vil bistå lærerne

Som et alternativ til mobbeprogrammene foreslår utdanningsdirektoratet en rekke «nye» tiltak, blant annet:

* Veilederkorps for skoler som trenger og ønsker bistand.
* Etterutdanning for lærere med fokus på klasseledelse.
* Landsomfattende tilsyn med elevenes psykososiale miljø over to år.
* Støtte til skoleledere i form av veiledning og materiell.

- Er dere overrasket over det som kom fram i NIFU-rapporten?

- Hvis vi ikke trodde det kunne være interessante funn her, hadde vi ikke brukt penger på å bestille rapporten. Det svenske utdanningsdirektoratet bestilte en lignende rapport like etter oss. Forskerne kom fram til den samme konklusjonen.

- Umotiverte elever

I likhet med Pettersen sier Nils Vibe ved NIFU at han tror programmer som Olweus, Zero og Pals, har vært med på å skape en bevisstgjøring rundt mobbing i skolen.

Han har tro på nulltoleranse mot dårlig oppførsel og motivasjon som enkle grep for å bekjempe.

- Det er altfor mange umotiverte elever som sparker i veggen og kjeder seg, og som skaper et klima med grobunn for mobbing. Læringsmotivasjonen betyr mye.

Tips og innspill: brydeg@vg.no

I mobbeundersøkelsen går det frem at de to mest foretrukne tiltakene i tillegg til dialog, er at mobberen bytter skole, og at mobbesaken meldes til politi eller barnevern.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder