SUPERSOMMER! Sommeren i fjor bød på fantastiske dager i nord - her på Skagen camping ved Ramberg i Lofoten i juli 2016.
SUPERSOMMER! Sommeren i fjor bød på fantastiske dager i nord - her på Skagen camping ved Ramberg i Lofoten i juli 2016. Foto: Marianne Løvland NTB scanpix

Forskerne har avslørt nok en flik av Golfstrømmens hemmeligheter. Og det er ikke sikkert du vil like det

INNENRIKS



Den varmegivende Golfstrømmen - som gjør at vi ikke har klima som Grønland eller Sibir, er et stort mysterium. Men nå har norske klimaforskere funnet ut litt mer om den.

Publisert: Oppdatert: 20.06.17 15:53

Husker du den gnistrende kalde vinteren da vi hadde Lillehammer-OL? Den tørre, beinkalde, strålende vinteren 1994? Nå kommer forklaringen: Golfstrømmen var merkbart kaldere disse årene, og det ga utslag på den norske vinteren!

I over hundre år har forskere prøvd å frariste Golfstrømmen dens hemmeligheter: Hvorfor strømmer det varmt, salt vann i gigantisk mengder fra Mexicogulfen, nordover i Atlanterhavet, og sender en avstikker inn mellom Island og Færøyene, som går nordover norskekysten og ender i Polhavet?

Fikk du med deg: Golfstrømmen gir seg ikke

Ja, vi kan spørre oss: hva skal kloden med Golfstrømmen? Akkurat det er jo enkelt: Vi trenger å få transportert den veldige solvarmen som kommer ned over Ekvator - få den transportert bort. Og det gjør Golfstrømmen, og noen andre havstrømmer. Den sprer solvarmen nordover - og sørover - vekk fra Ekvator - med enorm effekt.

1999: Advarte mot Golfstrøm-svingninger

Ti år lange svingninger

Nå har norske og britiske forskere funnet ut mer om Golfstrømmen: De har funnet at temperaturen svinger! At den varierer fra år til år, har vi visst i hundre år, men at den har en systematisk svingning i temperatur - det er nytt.

– Ja, det vi har kunnet påvise, er at temperaturen går opp og ned i nokså lange svingninger, de kan være inntil 14 år lange, men også kanskje bare 10 år lange, sier Marius Årthun (36), havforsker og klimaforsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning og Universitetet i Bergen.

– Vi ser at temperaturen nå er i ferd med å gå ned, og vi forventer at dette vil fortsette fram mot 2020. forklarer Årthun.

For ikke bare har han funnet ut at den svinger, han kan også forutsi temperaturen bortimot ti år fram i tid.

1999: Havet varmes dramatisk

Bruker syv år fra USA

– Det er slik at disse store vannmassene som utgjør Golfstrømmen, beveger seg ganske sakte fra Mexicogulfen, nordover USAs og Canadas østkyst, og over Nord-Atlanteren og inn i Norskehavet. Farten er lav, på bare tre centimeter i sekundet. Og det betyr at fra USAs østkyst - omlag ved Grand Banks - og til havet utenfor Bergen vil vannmassene bruke syv år.

Årthuns genistrek er at han har påvist at hvis vi bare følger med på temperaturen i havet ved Grand Banks, så vil vi kunne forutsi temperaturendringer i Norskehavet, nordover norskekysten og til slutt i Barentshavet og Polhavet syv-ti år senere.

Dette funnet er såpass bra dokumentert og er såpass oppsiktsvekkende at hans forskningsartikkel om arbeidet nå publiseres i et av verdens ledende vitenskapelige tidsskrifter - Nature Communications.

Det som gjør hans funn enda mer interessant, er at han har påvist klare sammenhenger mellom hvordan Golfstrømmens temperatur har svingt, og hvordan temperaturene på land i Norge og Nord-Europa har variert. Også iskanten i nord - utbredelsen av sjøis i Polhavet - svinger i takt med Golfstrømmens varme. Nå mener han at sjøisen skal vokse igjen, etter mange år hvor den har minket.

2015: Avfeier påstand om at Golfstrømmen bråstanser

Kalde og milde vintre

– Vi ser at temperaturen i vannet kan variere med en halv til opp i en hel Celsius-grad. Men temperatursvingningene vi opplever på land, viser seg å være dobbelt så store, og særlig merkbart er jo dette om vinteren. Du merker stor forskjell på en vinter som i snitt er to grader varmere eller kaldere, forklarer han.

- Så nå kan vi vente noen drøye vintre framover?

– Det vil nok ha en effekt, men husk at temperaturen ikke ser ut til å dale under gjennomsnittet for Golfstrømmen i perioden fra 1980 til 2010. Sannsynligheten øker likevel for at vi får litt flere kalde perioder i de kommende vintrene, sier havforsker Marius Årthun.

Han mener at i en stadig varmere verden er det viktig å forstå og kunne varsle endringer i klima som skjer over kortere tidsperioder.

– Mange bedrifter tar avgjørelser basert på informasjon om fremtidens vær og vind. Avgjørelser som kan ha store økonomiske konsekvenser. Informasjon om nedbørsmengder og temperatur er for eksempel viktig både for kraftselskap og for jordbruksnæringen. Å kunne forutsi hvordan sjøisen i Polhavet utvikler seg, er viktig for for eksempel olje- og gassnæringen i Barentshavet, turistnæringen i nord, og fiskeriene.

36-åringen har også fått midler fra Norges Forskningsråd for å forske videre på sammenhengen mellom Golfstrømmen og klimavarsling.

Her kan du lese mer om