VEL FREMME: I denne provisoriske seilduksbåten reddet seks norske sjøfolk seg fra Marokko til Gibraltar våren 1942. Bildet er tatt vel fremme i Gibraltar.

VEL FREMME: I denne provisoriske seilduksbåten reddet seks norske sjøfolk seg fra Marokko til Gibraltar våren 1942. Bildet er tatt vel fremme i Gibraltar. Foto:Ukjent,

Da nordmenn var båtflyktninger i Middelhavet

Flere enn 300.000 flyktninger har tatt seg over Middelhavet til Europa hittil i år. For 74 år siden var det nordmenn som rømte i hundretall i åpne båter den samme veien.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Ferden gikk fra Nord-Afrika til Sør-Europa. Her er den spektakulære, men lite kjente historien:

Våren 1940 falt ikke bare Norge i tyske hender. Også Nord-Frankrike ble invadert av nazi-Tyskland. I Sør-Frankrike opprettet franskmennene selv et tyskvennlig og udemokratisk styre, det såkalte Vichy-regimet. Slik holdt tyskerne i realiteten kontrollen over hele Frankrike.

De norske skipene som lå i franske havner da Frankrike falt, ble straks tatt i arrest av de nye franske myndighetene. Sommeren 1940 ble de fleste skipene beordret til de franske koloniene i Marokko og Algerie, der mannskapet ble internert.

Les også: Krigshelten Erling fikk vitnemål 83 år for sent

Døde i fangenskap

I alt 672 nordmenn satt som franske fanger i Nord-Afrika, ifølge en oversikt i boka «Handelsflåten i krig 1935–1945. Sjømann – lang vakt» av Guri Hjeltnes.

Noen av sjøfolkene fikk være om bord i skipene, noen ble internert på hoteller, mens andre ble plassert i fengsler og fangeleirer. Mannskapet fra båten «Ringulv» var de mest uheldige – de ble plassert i rene arbeidsleirer med hardt arbeid, lite mat og dårlig hygiene.

«Vi drev og plukket stein til veibygging og vi gravde også huller i kalkfjell for at det skulle bli mulig å plante trær i dette gudsforlatte området. (…) Jeg husker en fremmedlegionær ved siden av meg som ble stukket av en skorpion og døde om natten, det fantes jo ikke leger i leiren», skriver sjømannen Odd Conrad Holm i et privat brev etter krigen.

18 av nordmennene døde i fransk fangenskap, ifølge Hjeltnes’ bok. I VGs oversikt over norske ofre for annen verdenskrig kan du for eksempel lese om Arvid Krantz og Bjarne Eide Holvik fra skipet «Regina». Begge døde av sykdom vinteren 1940–1941.

Franskmennene ville helst sende nordmennene hjem til Norge. De fleste sjøfolkene nektet, fordi de fryktet å bli utkommandert til tysk tjeneste. Bare 61 nordmenn aksepterte tilbudet, de fleste på grunn av sykdom eller dårlig helse.

351 rømte

Til gjengjeld var det mange som rømte. Ikke mindre enn 351 nordmenn, altså mer enn halvparten av de internerte, greide å stikke av fra franskmennene.

De fleste rodde eller seilte nordover i livbåter, provisoriske båter som ble snekret sammen av restmaterialer og seilduk, eller små fiskebåter som de stjal. Målet for de fleste var Gibraltar, den bittelille britiske kolonien helt sør i Spania.

Åtte norske sjømenn og en spansk advokat opplevde en dramatisk flukt etter at de rappet en av livbåtene fra «Regina» og rømte sommeren 1941.

– Livbåten hadde ikke vært på vann på lenge, så den lakk som en sil da vi fikk den ut. Men etter et døgn var den tett, forteller annenstyrmann Magnus Nygaard i et intervju med Lillesand Sjømannsforening i 1984.

Bensinen i livbåten holdt bare i fire–fem timer. Flukten skulle vise seg å vare i elleve døgn. I to døgn blåste det full storm. Da kom kjempekreftene til båtsmann Knutsen fra Ålesund til nytte. Hver gang båten fyltes og de ble sittende i livet til i vann, var det båsen som bidro til å få den lens igjen, forteller Nygaard i intervjuet.

De utslitte mennene rodde til slutt i land ved Cartagena i Spania, etter en sjøreise like lang som fra Norge til Island.

På land ble de straks oppdaget av spanske soldater. Spania var nøytralt under krigen, men ble ansett for å være tyskvennlig. Spanjolene aksepterte etter hvert historien om at de var skipbrudne norske sjøfolk, og de fikk til slutt reise til Gibraltar og slutte seg til den allierte handelsflåten.

Nordmennene kan takke godt sjømannskap og sunt bondevett for at de kom velberget frem. Kart var det slett ikke alle som hadde.

– Nei, kart og kart. Vi visste jo hvor Spania var hen. Så det var jo bare å komme over Middelhavet, det var hovedsaken, forteller Trygve Gundersen i Guri Hjeltnes’ bok.

Kommentar:- Kan ikke ta i mot alle som vil komme

Seilduksbåter

BÅTEN: Dette er den provisoriske båten som seks norske sjøfolk brukte til å rømme fra fransk internering i Marokko og til Gibraltar. Foto:Norsk Maritimt Museum,

Franskmennene fjernet raskt det som var igjen av livbåter fra de norske skipene. Men det hindret ikke de mest nevenyttige sjøfolkene i å snekre sammen provisoriske båter i stedet. I magasinene til Norsk Maritimt Museum i Oslo står en slik fluktbåt, laget av restplank og seilduk. Den ble laget i all hemmelighet om bord på «Nyhorn», som lå i arrest i Port Lyuatey (i dag Kenitra) i Marokko. Seks sjøfolk rømte i den sytten fot lange båten.

REISERUTEN: En av sjømennene har rekonstruert seilasen og tegnet dette kartet. Foto:Norsk Maritimt Museum,

«Vi kunne ikke prøvekjøre, for vi var redde for å bli oppdaget hvis så skulle skje. Da vi fikk den på vannet, viste det seg imidlertid at den var som en svane. Stabil, fløt lett, og var i det hele tatt som en båt skulle være», skriver signaturen S. H. i «Krigsseileren» nr. 2 fra 1971.

Han forteller videre om hvor sjøsyk han ble da den vesle seilduksbåten kom ut på storhavet. Port Lyautey ligger vest for Gibraltarstredet, så denne flukten gikk ikke over Middelhavet, men over Atlanterhavet.

«Omsider fikk vi landkjenning ved Gibraltarstredet og rodde for bare livet. Strømmen var imot, og vi drev faktisk den gale veien og ut i Atlanteren igjen. Styrmannen tok da sjansen på å heise flagget vi hadde med, og heldigvis for oss var det en våken vakt på et av de engelske vaktfartøyene som patruljerte i stredet. Det tok dem ikke mange minutter før de hadde både oss og båten om bord, og de så litt rart på oss da de fikk se den fremtoningen vi kom i», skriver S. H.

Bærer datteren over grensen: – Vi klarte det!

Alle overlevde

Så vidt vi vet overlevde alle de norske sjøfolkene flukten over havet fra Nord-Afrika. Men flere av dem ble torpedert og drept om bord på andre skip senere i krigen.

Og takken fra det norske statsrederiet Nortraship? Jo, mannskapet fra «Regina»s livbåt ble trukket i lønn for å erstatte livbåten de etterlot i Spania, ifølge Magnus Nygaard.

Høsten 1942 ble Nord-Afrika invadert av de allierte, og de gjenværende norske fangene ble sluppet fri etter mer enn to års fangenskap.

Tidligere denne uken:Opptil 200 døde i forlis i Middelhavet

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder