Tidligere Statoil-topp tror strømprisene dobles

Nye kabler til utlandet skaper debatt

Mener norske strømkunder blir lurt

Regjeringen vil at private skal få bygge kraftkabler til
utlandet. Det vil gi nordmenn strømsjokk, mener kraftveteran Hogne Hongset.

15. april la olje- og energiminister Tord Lien (Frp) frem forslaget til endring av energiloven, hvor det foreslås at private kraftselskaper skal få bygge egne kraftkabler til utlandet. Meldingen skal etter planen skal behandles av Stortinget i høst.

– Kraftselskapene vil ikke primært legge slike kabler for å øke salget av norsk vannkraft til utlandet, men fordi flere kabler gjør at de kan øke strømprisen til norske forbrukere, sier Hogne Hongset.

Hongset har mangeårig bakgrunn fra Statoil og LO. I dag er han pensjonert fra bransjen, og forfatter, aktuell med boken Mafiela, om det norske kraftmarkedet.

– Kan du forklare mekanismene bak dette. For uinnvidde skulle en tro at salg av norsk vannkraft vil gi inntekter som kan presse prisene nedover her hjemme?

– Det er det motsatte som vil skje. Poenget er at kraftprisene i Europa er høyere enn i Norge. Hvis det blir friere flyt av kraft mellom Norge og Europa, vil det være de europeiske prisene som setter kraftprisen i Norge.

Agder Energi og Lyse Energi er de første private selskapene i startgropen: De har sammen med internasjonale aktører planene klare for en kabel til Skottland, på 1400 MW, samme kapasitet som de to som Statnett skal legge til Storbritannia og Tyskland.

Les også: Over 500 000 strømregninger til inkasso i fjor

Les på E24: Norge på energitoppen i verden

Faglig støtte

Hongsets analyse får støtte fra forsker Kristian Skar ved NTNU i Trondheim.

– Jeg er enig i mekanismene som Hongset legger til grunn. Når det norske markedet sterkere blir knyttet til det europeiske markedet med flere kabler, vil markedsprisen bli jevnet ut.

– Altså høyere i Norge?

– Ja, det er riktig. Men hvor mye vil jeg ikke mene noe om. Jeg tror det er riktig at prisutviklingen i Norge er mest interessant for de norske strømselskapene, fordi mesteparten av kraften går til det norske markedet, sier Skar, som blant annet forsker på modeller for kraftflyt.

VG sjekket kraftprisene fredag. I Sør-Norge er prisen vel 21 øre kilowattimen. I Midt-Norge 26 øre. I Sverige opp mot 30 øre, i Baltikum opp mot 40 øre, mens den ligger på vel 30 øre i flere av de store, europeiske landene.

I fjor var den norske prisen eksempelvis i snitt bare halvparten av prisen i Storbritannia.

Les også: Det internasjonale energibyrået varsler kraftig økning i strømprisen

Bekrefter

Statnett har også tall som viser at strømprisen mest sannsynlig vil dobles.

– Vi la i forrige uke fram tall fra vår langsiktige markedsanalyse. I forventning har vi gjennomsnittlig norske priser på 28 øre/kWh i 2020 og 41 øre/kWh i 2030, sier kommunikasjonssjef Christer Gilje i Statnett.

– Vi forventer at ny fornybar kraftproduksjon isolert sett vil dra prisene ned i 2020, mens kablene isolert sett trekker dem opp igjen, sier Gilje.

Med 21 øre per kilowattime i dag, vil en husholdning med et forbruk på 20.000 kWh ut med 4200 kroner i året.

Denne regningen vil altså nesten dobles, til 8200 kroner i 2030, ifølge Statnetts anslag. I tillegg kommer nettleien.

Nettleien er i dag noe høyere enn strømprisen. Energi Norge opplyser til VG at nettleien vil stige med ca 30 prosent fra 2015 til 2020. Energi Norge har ikke prognose for nettleie i 2030.

Fikk du med deg? Erna om Lofoten-tabben: - Glemte samarbeidsavtalen

Vil stige mer

Hongset tror prisene vil stige enda mer.

– Hvis det er minus ti grader ute og tyve grader i stuen din og du setter opp en dør, vil temperaturen inne synke. Setter du også opp verandadøren vil temperaturen gå ytterligere ned. Setter du så opp vindu etter vindu og lar alt stå åpent, vil temperaturen etterhvert bli minus ti også inne, sier Hongset.

– Slik er det også med kraftmarkedet: Jo flere kraftkabler, desto mer vil det lille, norske kraftmarkedet bli påvirket av det store, europeiske markedet. Det markedet er på 3200 terrawatt-timer (Twh) i året, mens det norske er på 135Twh. Når det blir friere flyt, vil de norske prisene gå i været, og de norske forbrukerne tape på det.

– Men er ikke kraftselskapenes rolle nettopp å tjene penger, å få maksimal verdi ut av vannkraften?

– Det er lov å tjene penger, helt riktig. Men den kampanjen kraftselskapene driver for å få bygge nye kabler til utlandet i egen regi, er direkte uredelig. De bruker klimaargumenter som ikke holder i det hele tatt, og lar være å fortelle om at norske strømkunder skal betale gildet. At dette også går ut over norsk næringslivs konkurransekraft, burde bekymre mange, sier han.

Fikk du med deg? Strømprisen femdoblet i januar

Lien: Ikke fritt frem

– Det at vi åpner for private aktører, betyr ikke at det er fritt frem: Deres eventuelle søknader om å legge kabler skal selvsagt konsesjonsbehandles på samme måte som prosjekt fra Statnett, sier olje- og energiminister Tord Lien (FrP).

– Vi mener det er viktig å slippe til private, fordi det kan bidra til at det bygges billigere og med nye løsninger. Når det gjelder prisen på kraft, ser det ut som nye kabler bare gir en marginal økning. Men han har rett i at prisen på nettleie skal opp. Det skyldes i hovedsak at vi må ruste opp det eksisterende nettet, hvor mye er fra 60- og 70-tallet, sier han og legger til:

– Poenget er at vi har et betydelig kraftoverskudd, blant annet på grunn av kraftig økning av vindkraft. For tiden importerer vi billig kraft fra Tyskland. Å selge dyrt og kjøpe billig, fremstår som en god forretningsmodell.