DSB-sjefen varsler kutt i den sivile beredskapen

– Vi er i en svært alvorlig økonomisk situasjon. Jeg har fått en
rekke oppdrag jeg ikke kan gjennomføre, sier DSB-sjef Cecilie Daae til VG.

Daae har varslet justisminister Per-Willy Amunden (Frp) om at hun må nedbemanne 30 årsverk, etter flere store budsjettkutt. I tillegg stopper hun en rekke tiltak som skulle styrke samfunnssikkerheten.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) krise kan blant annet ramme forberedelsene til NATOs største øvelse, «Trident Juncture» med 25.000 soldater i Norge i 2018.

Også Sivilforsvaret og totalforsvaret vil merke innstrammingene.

Men justisminister Per-Willy Amundsen kunne ikke love friske penger i møtet med DSB-sjefen. I klartekst meldte justisministeren at hun må gjøre så godt hun kan med pengene hun har fått i statsbudsjettet:

– Justisdepartementet vil i den videre dialogen med DSB søke å tilpasse oppdraget til de anslåtte rammebetingelsene på en måte som fortsatt bidrar til et godt samfunnssikkerhetsarbeid, skriver Amundsen i en e-post til VG.

Les også: Tilfluktsrommene har store mangler, og ingen til å lede og drive dem

Fikk 40 - kuttet 55,5

DSB er regjeringens etat for å beskytte sivilbefolkningen mot krig, kjemiske angrep, brann, naturkatastrofer og andre kriser som kan ramme samfunnet.

Etter terrorangrepet 22.juli 2011 fikk direktoratet 45 millioner kroner ekstra. Men de siste tre årene har regjeringen kuttet tilsammen 55,5 millioner kroner.

Den hittil ukjente økonomiske krisen i DSB står i sterk kontrast til løftene fra statsminister Erna Solberg (H) og hennes regjeringserklæring om å «bygge sin politikk på den enkeltes behov for trygghet i hverdagen».

Og nå slår DSB-sjefen alarm.

Tirsdag formiddag møtte Daae sin «eier», justisminister Per Willy Amundsen (Frp), for å forklare regjeringen hvordan hun har måttet kutte både ansatte og en rekke pålagte oppgaver.

Les også: Anundsen ville ha SMS-varsling

Dette må kuttes

Flere av aktivitetene som DSB må stoppe, er bestilt fra regjeringen, men ikke finansiert:

• Planlagte øvelser for nødetatene må avlyses eller krympes.• En etterlengtet styrking av Sivilforsvaret og andre tiltak for å beskytte sivilbeholdningen. forutsetter at det kommer friske penger.
• Prosjektet med massevarsling med SMS til befolkningen må legges på is.

• Kontrollen med kjemikalier som kan brukes til bomber og annen skade, tas ned. Staben på dette området blir halvert.
• Ønsket om å etablere Sivilforsvaret på Svalbard lar seg ikke gjennomføre. • Et prosjekt for å engasjere fylker og kommuner i Nordland og Troms i totalforsvaret blir lagt til side.

• Mulig at bistand til brannslokking med helikopter til lokal redningstjeneste må kuttes.
• Satsingen på ny utdanning for brannfolk må muligens også reduseres.
• Arbeidet med samlokalisering av nødsentraler mellom politi, brann og helse stopper opp i 2018 dersom det ikke kommer penger.

Varsler ytterligere kutt

Håpet om å få friske penger til DSB i revidert nasjonalbudsjett brast i forrige uke. Eneste pluss var 2,5 millioner kroner, øremerket til Sykkel-VM i Bergen i september, etter politiets bistandsanmodning til Sivilforsvaret.

Les også: Bare halve befolkningen får plass i tilfluktsrom

– Vi ruster oss etter de politiske rammene vi har fått. Vi har omstilt oss, og gjennomfører nå en planlagt nedbemanning på 30 årsverk. Nå ser jeg at ytterligere kutt er nødvendig, sier Daae til VG etter møtet med justisministeren.

– Men regjeringen sier jo at de prioriterer samfunnssikkerhet?

– Ja, og jeg oppfatter at samfunnssikkerhet er høyt prioritert når det kommer til forsvar og politi, og det er viktig. Men det arbeidet som DSB gjør ut mot befolkningen og sivil sektor, har ikke hatt samme prioritet. Og nå er situasjonen svært alvorlig. Vi må ikke bare kutte stillinger, vi må også kutte i arbeidsoppgaver. Det har jeg orientert justisministeren om, sier Daaa, som mener at å kutte i forberedelsene til NATO-øvelsen «Trident Juncture», en øvelse regjeringen jobbet lenge for å få til Norge, er noe av det som smerter mest.

Les mer her: Norge skal arrangere NATOs største øvelse

Fikk Nødnett

Fra 1.mars har DSB overtatt Nødnettet, etter at det egne Direktoratet for nødkommunikasjon, DNK, ble lagt ned. Nå varsler Daae at hun ikke ser seg i stand til å levere den forventede besparelsen ut av at to direktorater blir slått sammen til ett.

– Jeg har tatt ansvaret også for DNK, men vi må utsette arbeidet med å integrere de to etatene. Det betyr at håndfaste gevinster som var ventet når vi slås sammen, vil tidligst komme om to til tre år.

– Fikk du løfter om mer penger fra justisministeren i møtet på tirsdag?

– Jeg oppfattet at det ble uttrykt forståelse for vår alvorlige situasjon. Men ingen løfter om finansiering. Jeg ble bedt om å prioritere oppgavene, og da er det våre lovpålagte myndighetsoppgaver som har forrang, sier DSB-sjefen.

DSB er pålagt av regjeringen å føre tilsyn med alle departementene for å sjekke om de følger opp påleggene om samfunnssikkerhet og beredskap i sin sektor. Hva som skjer med disse tilsynene fremover, er høyst uklart.

Riksrevisjonen: Disse statsrådene brøt regjeringens egen instruks

Effektivitetskrav

Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) skriver i en epost til VG at DSB må forholde seg til samme effektivitetskrav som andre offentlige etater, og at det nødvendigvis fører til strammere budsjett.

Men han gir ikke noen forklaring på hvorfor DSB budsjetter ble kuttet med ytterligere 10 millioner kroner i 2016, og 20 millioner i 2017.

Malin Stensønes: Historien om ressursene som ikke fantes, og som fortsatt ikke finnes

Videre viser han til at DSB har fått penger gjennom politireformen øremerket til felles operasjonssentraler, samt at penger er øremerket Sivilforsvaret til utstyr.

«Jeg vil for øvrig påpeke at arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap styrkes hele tiden. I 2016 la regjeringen frem en ny stortingsmelding om samfunnssikkerhet, som viste at viktige tiltak på samfunnssikkerhetsområdet er gjennomført, skriver han i eposten, hvor han også påpeker at det ikke må være tvil om at regjeringen satser på beredskap.