INGEN VENTILASJON: På Eidsvoll brannstasjon er brannkonstablene fornøyd med mye, men ventilasjonssystemet i vognhallen fungerer ikke. Det er de ikke fornøyd med. På brannbilen: Christian Sløtte, t.v med ryggen til: Roy Kvamme, t.v: stasjonssjef Tor Helge Gran. Foto: HELGE MIKALSEN, VG

Arbeidstilsynet om kreftrisiko: Lovbrudd hos tre av fire brannvesen

Arbeidstilsynet mener kommunene vet at brannmenn utsettes for farlig eksponering i jobben. Men at de likevel ikke gjør nok for å beskytte dem.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Arbeidstilsynet gjennomførte 171 tilsyn i fjor for å se hvordan landets brannvesen beskytter sine tjenestemenn mot kreftfremkallende røyk. 127 av disse brannkorpsene har fått pålegg om å jobbe bedre med å forebygge at ansatte utsettes for helsefarlig eksponering av brannrøyk.

Når de gir pålegg om bedring, mener Arbeidstilsynet at arbeidsgiveren ikke oppfyller de lovfestede kravene til å sikre de ansatte et trygt arbeidsmiljø.

– Det er mange som har en jobb å gjøre for beskytte brannfolk og feiere bedre mot farlig eksponering. Arbeidsgivere må gjøre alt som gjøres kan for å ivareta helsen og sikkerheten til de som passer på alle oss andre, sier direktør Trude Vollheim Webb i Arbeidstilsynet.

Les også: Kreftsyke Jon Eirik rørt til tårer

Mangler skille mellom ren og skitten sone

Det siste året har VG Helg fulgt flere brannmenn fra Bergen. Fra innsiden av de dramatiske bybrannene – og i kampen mot kreftsykdommen. De håper nå å få myndighetene til å anerkjenne en sammenheng mellom sykdommen og yrket.

– Vi vet at brannfolk og feiere er langt mer utsatt for kreft, lunge og luftveislidelser enn befolkningen ellers. Vi vet også at det er en klar sammenheng mellom disse sykdommene og den eksponeringen de utsettes for i jobben, sier Webb.

PÅMINNELSE: På Eidsvoll brannstasjon blir brannkonstablene minnet på å bruke støvmaske i de «skitne sonene». Foto: HELGE MIKALSEN, VG Foto: Helge Mikalsen VG

I fjor og i år har Arbeidstilsynet valgt å kontrollere samtlige av landets brannstasjoner fordi de mener brannmenn er en av arbeidsgruppene der risikoen for helseskader er størst.

Tilsynene er gjort både fysisk og postalt (skriftlig). Mange av funnene som får pålegg blir gjort på mindre og eldre brannstasjoner:

• Brannstasjoner mangler garderober, toalett og dusjmulighet.

• Ikke alle som utfører røykdykking har nødvendig opplæring eller verneutstyr.

• Brannstasjoner mangler skille mellom rene og skitne soner, og tilfredsstillende verneutstyr.

• Brannstasjoner mangler maskiner for å vaske skittent utstyr og uniformer – og gjør dette på kommunale sykehjem og institusjoner.

• Manglende planer for å kartlegge og vurdere risikoen for å bli eksponert for støv, gass og brannrøyk.

• Manglende opplæring, rutiner og kunnskap om hvordan man skal unngå risiko.

VG har besøkt tre brannstasjoner ved Øvre Romerike Brann og Redning: Eidsvoll, Hurdal og Nes brannstasjon.

Hvordan det står til på de tre brannstasjonene varierer: På Eidsvoll, som til høsten blir en døgnbemannet stasjon, er det et klart skille mellom skitten og ren sone, mens den lille, ubemannede brannstasjonen i Hurdal har både biler, pauserom og vaskemaskin i et og samme rom.

Les også: Disse brannbilene skal redde livet og huset ditt

Ventilasjonsanlegg i ustand

På Nes brannstasjon er det åpent fra pauserommet og inn i vognhallen. Der parkeres brannbilene, men det er også der de har oppvaskmaskin, vaskemaskin og garderobe.

– Det er lett å kjenne seg igjen noen av funnene til Arbeidstilsynet. Flere steder vet vi at det er store utfordringer, spesielt på de små, ubetjente brannstasjonene. Her på Eidsvoll fikk vi et skikkelig skille mellom skitten og ren sone for to år siden. Ventilasjonsanlegget i vognhallen – som er en skitten sone, virker heller ikke og uten luftsirkulasjon blir vi eksponert for sot og partikler som vi ikke kjenner konsekvensene av, sier hovedverneombud for stasjonene på Øvre Romerike, Christian Sløtte til VG.

Ifølge Sløtte har det vært postalt tilsyn ved alle de tre stasjonene VG har besøkt.

Brannstasjonen på Eidsvoll er bygd i 1981, og ifølge stasjonssjef Tor Helge Gran gjør de ansatte hva de kan for å unngå unødvendig eksponering:

– Det er aldri 100 prosent risikofritt, men vi gjør det vi kan. Ofte handler det om gode rutiner, som å pakke ned utstyret på brannstedet og å skille tydelig mellom skitten og ren sone. Det handler om å unngå unødvendig eksponering. At ventilasjonsanlegget ikke fungerer har vi sagt fra om siden 2013, uten at det finnes penger til det, sier han.

Eiendomssjef Erik Lunde i Eidsvoll kommune sier til VG at det ikke er aktuelt for kommunen å investere i bygget før kommunen og Øvre Romerike Brann og redning får signert en ny leieavtale på bygget:

– Leieavtalen med Øvre Romerike Brann og redning har gått ut, og vi er nå i en prosess med å få i stand en ny avtale. Det er fungerende ventilasjon i oppholdsrommene, og selv om det ikke er et moderne anlegg er det avsug i oppholdsrommene. Dette er det også meningen å oppgradere når ny leieavtale er på plass, sier eiendomssjefen til VG.

Les også: Ny undersøkelse: Halve Oslo kan ikke brannvesenets nødnummer

I USTAND: Ventilasjonsanlegget på Eidsvoll brannstasjon har ikke virket på flere år, og gjør at det ikke blir sirkulasjon av luften i vognhallen på stasjonen. Her viser hovedverneombud Christian Sløtte frem anlegget. Foto: HELGE MIKALSEN, VG

Arbeidstilsynet: – Alvorlig

Arbeidstilsynet sier at ansvaret for et sikkert arbeidsmiljø ligger hos den enkelte brannstasjonssjef – og kommuneledelsen eller styret i det interkommunale selskapet.

– Kommunene har kunnskap om at arbeidstagerne utsettes for farlig eksponering og gjør likevel ikke tilstrekkelig for å beskytte dem. Det er alvorlig, sier arbeidstilsynsdirektør Trude Vollheim Webb.

– Har det ikke vært god nok kunnskap om hvilken risiko som kan ligge i brann- og feieryrket de siste årene – eller har det ikke blitt prioritert av kommunene?

– Arbeidstilsynet kan ikke svaret på om det er mangel på kunnskap i kommunene – eller om det ikke har vært nok prioritert. Det vi kan si er at kunnskapen om at eksponeringen er farlig og at det er behov for forebyggende tiltak er godt kjent i bransjen.

Les også: Kuttet blålys på brannbilen for å spare penger

Artikkelen fortsetter under bildet.

UBEMANNET: Hurdal brannstasjon er bemannet, men inne på stasjonen er alt i et og samme rom. Her er det ikke dusj eller toalett. Foto: HELGE MIKALSEN, VG

Les også: Odin er Norges første øvingshest for brannfolk

Rykker ut i egne biler

På den ubemannede brannstasjonen i Hurdal står det to brannbiler, en snøscooter og en liten båt. I den samme åpne hallen er brannkonstablenes pausebord, samt en liten vaskemaskin til å vaske klærne. Brannstasjonen har ikke dusj eller toalett.

– Når alarmen går her hentes bilen, men enkelte av brannkonstablene rykker også ut i egne biler. Det er heller ikke tørketrommel her, så man får ikke banket ut all soten fra klærne. Dusje må mannskapet gjøre hjemme, så jeg vet det er enkelte som oppbevarer brannklærne i bilen både før og etter brannen, sier Sløtte.

Nes brannstasjon er vanligvis betjent av én person på dagtid, men stasjonen drar vanligvis på mellom 370–380 utrykninger årlig. Når alarmen går møtes brannkonstablene i vognhallen, som i likhet med stasjonen på Eidsvoll, mangler ventilasjon.

– Når vi går vernerunder er det de samme manglene som går igjen. Hvis alt skulle vært optimalt hadde det vært behov med en helt ny brannstasjon. I dag er det ikke nok plass, sier brannkonstabel Tom Erik Jønvik til VG.

Les også: Dette er Norges eldste brannbil

Artikkelen fortsetter under bildet.

MER BEVISST: Brannkonstabel Olav Aulibråten ved Nes brannstasjon sier til VG at mange ting har blitt bedre med årene, men at det er mange ting som ikke lar seg gjennomføre. Foto: HELGE MIKALSEN, VG

Les også: Var lei av å se på forfallet - pensjonistene sørget for atbrannstasjonen ble malt.

– Gjør så godt vi kan

På Nes ønsker brannkonstablene å få flyttet pauserommet så det ikke er direkte tilstøtende til vognhallen, hvor bilene parkeres.

– Gjennom årene har vi blitt mye mer bevisst på hva som kan være helseskadelig, og det er mange ting som er blitt bedre. Men noen ting lar seg ikke gjennomføre av praktiske årsaker. Nå har det seg jo også slik at vi har valgt et risikoyrke, og da er vi innforstått med noen av ulempene. Vi kan jo ikke legge ned, så vi gjør så godt vi kan. Med gode rutiner kan vi forebygge, sier brannkonstabel Olav Aulibråten ved Nes brannstasjon.

Arbeidstilsynsdirektør Vollheim Webb sier til VG at mange brannstasjoner er i ferd med å gjøre mye for å bedre forholdene og lage planer.

Arbeidstilsynet har gitt mange pålegg om risikovurderinger og tiltak – og et flertall av tilsynssakene er ennå ikke avsluttet.

– Dersom de ikke følger opp innen den fristen vi har gitt, kan det være aktuelt med tvangsmulkt. Men der er vi ikke ennå, sier Webb.

– Nå er det en prosess som pågår, der vi har stilt krav og virksomheten skal gjøre det som er nødvendig for å ivareta sikkerheten og helsen til arbeidstagerne. Det som er viktig her er at det fullt mulig å gjøre tiltak – og vi hjelper dem på veien ved å peke på hvor det er det er mangler og ved å veilede om mulige tiltak.

DIREKTØR: Trude Vollheim Webb i Arbeidstilsynet. Foto: Skatteetaten

VG-leder fra 2012: VG mener: Staten må ta ansvar for brannberedskapen

KS: Vanskelige avveininger

KS som er arbeidsgivernes interesseorganisasjon, er kjent med Arbeidstilsynets satsing, og sier at mange kommuner iverksetter tiltak.

– Det er stor variasjon mellom kommunene når det gjelder størrelser på brannstasjoner og omfanget av utrykninger hvor mannskapene eksponeres for skadelige stoffer. I små kommuner kan det være få eller ingen utrykninger i løpet av et år, og dette kan være noe av årsaken til at ikke alle brannstasjoner er like godt tilrettelagt, sier avdelingsdirektør for arbeidsgiverpolitikk Anne-Cathrine Hjertaas.

Hun legger til at det er vanskelige avveininger og prioriteringer i hver enkelt kommune.

– Det handler om å finne gode løsninger ut fra lokale forhold. God forebygging handler ikke bare om utbygging og utbedring. Det er viktig å huske at ikke alle påleggene handler om kostnadskrevende utbedringer. Det handler også om å gjøre gode risikovurderinger, kunnskap om bruk av verneutstyr og opplæring, sier Hjertaas.

Justis- og beredskapsdepartementet svarer at både Arbeidstilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) inkluderer kreftrisiko i sine tilsyn, og viser til at kommunen som arbeidsgiver for de ansatte i brann- og redningsvesenet, og har det primære ansvaret for deres arbeidsmiljø:

Det er derfor svært viktig at kommunene tar kreftfaren på alvor, og prioriterer å iverksette tiltak som reduserer helsefaren for de ansatte i brann- og redningsvesenet.

VG-spesial fra 2012: Dette er Brannbil-Norge

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder