FOSTERHJEM-BARON: Peer Sahlström-Leyh er stifteren av Fyrlykta. Foto: Tore Kristiansen VG

Ekspert: Fyrlyktas hundremillioners-avtale var ulovlig

Det statlige barnevernet manglet grunnlag for å gi Stiftelsen Fyrlykta tilgang til en milliardpott, ifølge en av landets mest erfarne jurister på området.

Mandag avslørte VG at Peer Salström-Leyhs stiftelser siden 2012 har fått minst 437 millioner kroner for å rekruttere og drive fosterhjem på vegne av norsk barnevern.

HAR VURDERT KONTRAKTENE: Advokat Marianne Dragsten er medlem av Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) og partner i advokatfirmaet Berngaard/Sandbek. Foto: Cf-wesenberg@kolonihaven.no

Stiftelsene har oppnådd store overskudd samtidig som titalls millioner har gått til medlemskontingenter og finansiering av virksomhet i andre land.

I 2011 utlyste Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) rammeavtaler for ideelle med en totalverdi på opptil 1,5 milliarder kroner. Det var kun ideelle, organisasjoner som ikke skal ha profitt som formål, som fikk søke.

Den første kontrakten ble gitt til en norsk filial av den tyske stiftelsen i 2012. Etter ønske fra Bufdir ble avtalen flyttet til helnorske Stiftelsen Fyrlykta året etter.

Bakgrunn: Slik fikk stiftelsen kontrakter for flere hundre millioner med norsk barnevern

Advokat Marianne Dragsten er medlem av Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) og partner i advokatfirmaet Berngaard/Sandbek.

I strid med regelverket

Hun har vurdert opplysningene som lå til grunn for avtalene. Hun mener Bufdir ikke har hatt grunnlag for å vurdere Stiftelsen Fyrlykta som ideell.

– Det er særlig verdt å merke seg at vedtektene ikke angir noe om hvordan eventuelt overskudd skal håndteres. Jeg kan heller ikke se at øvrig dokumentasjon viser at Fyrlykta var en ideell organisasjon. Ut fra dokumentasjonen jeg har sett, mener jeg derfor at det var i strid med regelverket å inngå avtalen med Fyrlykta i 2013, sier Dragsten.

Kaller etaten inn på teppet: Statsråd Horne vil ha kortene på bordet

Hun påpeker at søknaden fra den norsk-tyske avdelingen heller ikke beskrev hvordan overskuddet skulle brukes, men at det er vanskelig å vurdere siden deler av dokumentet er på tysk.

Ekstern rapport

Bufdir venter nå på en ekstern rapport fra Deloitte som skal vurdere Fyrlyktas drift. Den ble bestilt flere måneder etter at VG først stilte spørsmål om stiftelsen – og halvannet år etter at den første bekymringen oppsto.

Allerede i desember 2015 sendte direktoratet en bekymringsmelding til Stiftelsestilsynet. Ifølge tilsynet svarte de at de ikke ville prioritere å føre tilsyn.

Men omtrent ett år senere sendte Bufdir ytterligere to henvendelser til tilsynet der de etterlyste en vurdering av Fyrlyktas status som ideell. 13 måneder etter den første bekymringsmeldingen fikk de et brev fra Stiftelsestilsynet som understreket at å være en stiftelse ikke er det samme som å være ideell – og at de dermed ikke hadde kompetanse til å gjøre denne vurderingen.

I mellomtiden hadde direktoratet gitt en ny kontrakt til Fyrlykta fordi de mente de ikke hadde grunnlag til avvise dem.

Dragsten mener direktoratets utgangspunkt har vært feil.

– Det avgjørende er om det er dokumentert at Fyrlykta er en ideell stiftelse, ikke at det ikke er tilstrekkelig holdepunkter for å avvise Fyrlykta som ideell. Hva Stiftelsestilsynet mener er irrelevant, da en stiftelse ikke nødvendigvis er det samme som en ideell organisasjon.

Høsten 2016 fikk Oslo kommune, som hadde nektet Fyrlykta å delta i en konkurranse for ideelle, rettens medhold i at stiftelsen i praksis var en kommersiell virksomhet. Det ble blant annet lagt vekt på at lønnen til de daglige lederne hadde økt med 80% fra ett år til et annet.

Vurdert som ideell

Bufdir mener avgjørelsen ikke var grunnlag for å trekke tilbake kontrakten med Fyrlykta, og viser til at de har plikt til å begrunne en avvisning for å sikre likebehandling og gjennomsiktighet.

De sier at de vurderte Fyrlykta som ideell fordi formålet deres var ikke-kommersielt og allmennyttig. Som en stiftelse var de pålagt å gjøre utdelinger samsvar med stiftelsens formål.

– Gitt at stiftelsen driver sin virksomhet i tråd med stiftelseslovgivningen, vurderte vi derfor at kravet om ideell organisasjon var oppfylt, skriver direktoratet i en redegjørelse.

Av samme årsak mener de Stiftelsestilsynets mening var relevant:

– Stiftelsestilsynet har ansvar for tilsyn med og kontroll av alle stiftelser i Norge etter stiftelsesloven. Når oppfyllelse av stiftelsesloven er en viktig premiss for å sikre at overskudd ikke utdeles til annet enn stiftelsens formål, mener vi at Stiftelsesstilsynets vurdering er relevant.

Direktoratet innrømmer imidlertid at vurderingen som ble gjort, ikke nødvendigvis var riktig.

– Vi ser likevel at det er en svakhet at stiftelsens vedtekter ikke er tydelige på hvordan et overskudd skal håndteres. Dette er en problemstilling vi vil ta tak i overfor Fyrlykta i tillegg til regnskapsrevisjonen vi har satt i gang.

Ytterligere brudd

Dragsten mener Bufdir gjorde seg skyldig i ytterligere et regelbrudd som følge av at Fyrlykta ikke kunne vurderes som ideell. I 2013 ble avtalen med den norsktyske avdelingen avsluttet og en ny kontrakt inngått med den helnorske stiftelsen.

Det skjedde uten at det ble utlyst en ny konkurranse som ville gitt andre aktører muligheten til å søke.

– Jeg har ikke grunnlag for å vurdere hvorvidt det er riktig at det ikke var mulig å overføre kontrakten fra stiftelsen til Fyrlykta, men det er godt mulig at det er en riktig vurdering. Det er imidlertid da krav om at det skal være konkurranse om ny kontrakt – nettopp fordi dette ikke er en videreføring, men en ny anskaffelse.

Direktoratet viser til at det er større handlingsrom for kjøp av helse - og sosialtjenester.

– Fordi dette handler om å videreføre et forhold knyttet til et rettssubjekt til et annet. Det handlet om formalia, mer enn grunnlaget for å gjennomføre en konkurranse, sier seksjonssjef for enhet for innkjøp og kontraktsrett, Nils Christian Thomsen til VG.

Han får støtte fra Silje Grimseth Ullebust i advokatfirmaet Haavind.

– Dersom Bufdir har stilt krav om at det skal være en ideell organisasjon, vil det være dagjeldende regler for inngåelse av kontrakter om utførelse av helse- og sosialtjenester med en ideell organisasjon som kommer til anvendelse, og da vil det ikke foreligge en ulovlig direkteanskaffelse.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder