IKKE BRA NOK: Fremskrittspartiets Kari Kjønnås Kjos og Høyres Bent Høie (begge innfelt) reagerer på forholdene i det tvungne psykiske helsevernet. Bak sees Dikemark sykehus sin sikkerhetsavdeling. Foto: Trond Solberg og Espen Braata

IKKE BRA NOK: Fremskrittspartiets Kari Kjønnås Kjos og Høyres Bent Høie (begge innfelt) reagerer på forholdene i det tvungne psykiske helsevernet. Bak sees Dikemark sykehus sin sikkerhetsavdeling. Foto: Trond Solberg og Espen Braata

Rystet over tilstanden i tvungent helsevern

Psykiatrien fører ikke statistikk over rømninger

Drapsmann ferdigbehandlet og fri på ett år

(VG Nett) Sentrale helsepolitikere vil tette hullet mellom fengsel og idømt tvungent psykisk helsevern.

ARTIKKELEN ER OVER SYV ÅR GAMMEL

- Jeg blir helt svett. Nå har jeg mistet all tillit til at psykiatrien er i stand til å ta vare på en av Norges farligste og sykeste forbrytere, sier May Britt Grue (44).

Hun visste ikke at Dikemark-rømlingen som for seks år siden kidnappet, banket og knivtruet henne var ute av sykehuset - før VG fortalte henne det.

VG har gransket over hundre dommer mot 69 personer som er dømt til tvungent psykisk helsevern.

Fremskrittspartiets Kari Kjønnås Kjos, som sitter i Stortingets Helse- og omsorgskomite, sier hun er rystet over det som kommer frem:

- Det virker som ingen har klart å finne det steget vi trenger mellom fengsel og sykehus. Vi kan ikke sperre inne folk som ikke styrer sine egne handlinger, men det er enda verre å la livsfarlige mennesker gå rundt like fritt som andre pasienter. Historiene i VG i dag er galskap, og her må vi kreve at det tas grep, sier hun.

Er du berørt av denne problemstillingen eller har tips? Kontakt VG og VG Netts journalister her!

Tvungent psykisk helsevern er særreaksjonen Anders Behring Breivik vil få, om retten finner at han var utilregnelig og psykotisk da han drepte 77 mennesker 22.juli i fjor.

- Ute etter ett år

Totalt var 30 av de 69 dommene for drap. For fire av de drapsdømte opphørte tvangsbehandlingen allerede etter tre år, fordi pasienten var ferdigbehandlet og ikke lenger ble ansett som farlig.

En av de dømte var ferdigbehandlet bare ett år etter drapet.

- Det er mange som tror at når noen dømmes til psykisk helsevern, så får de behandling til de er friske - og så soner de en straff etterpå. Det er nok mange som rett og slett ikke skjønner at disse pasientene kommer rett ut når de er friske. Det er vanskelig å forstå, selv for oss som jobber med dette hver dag, sier Kjønnås Kjos.

VGTV: May Britt ble angrepet av psykisk syk rømling

Også leder i Helse- og sosialkomiteen på Stortinget, Høyres Bent Høie, mener det må tas grep nå:

- Funnene viser at dagens lovverk og tilbud ikke er godt nok. Derfor vil Høyre vurdere lovverk og system som brukes i våre nordiske naboland for å lære av dem og foreta forbedringer i Norge, sier han.

Av de 69 dømte VG undersøkte, har minst ni rømt en eller flere ganger. Seks av dem mens de var ute på permisjoner eller under oppsyn av pleiere utenfor institusjon.

- Omfattende problem

Norsk-somalieren som knivstakk fem mennesker i Brugata i Oslo sentrum i 2008, bor fortsatt på et sykehus han har klart å rømme fra fire ganger tidligere.

- Jeg forstår at folk blir bekymret og at dette problemet er mer omfattende enn hva jeg trodde. Det at vi ikke har en god nok sikring av farlige psykisk syke rammer også de fleste med psykiske lidelser som ikke er farlige. Fordi oppmerksomhet om hendelser til farlige psykisk syke skaper et inntrykk at alle er farlige, mener Høie.

Også han mener det må være en sikrere mellomting mellom fengsel og behandling.

Helsedepartementet har hatt ett forslag ute til høring, der de vil starte prosessen med å innføre «bestemmelser som gir en noe større adgang til å utføre sikkerhetstiltak i regionale sikkerhetsavdelinger» og sørge for at det er «hjemmel for å etablere en enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå innenfor en av de regionale sikkerhetsavdelingene, og at det i en slik enhet gjelder særlige regler om sikkerhetstiltak.»

MISTET ALL TILLIT: May Britt Grue ble brutalt overfalt av en psykisk syk. Ingen fortalte henne at han nå er ute av sykehus. FOTO ALF ØYSTEIN STØTVIG/VG

- Vi vil ta endelig stilling til det forslaget når det kommer til Stortinget og se det opp mot erfaringene fra Sverige og Danmark, sier han.

VG Nett har tidligere skrevet om hvordan Beivik ville blitt sikret i Sverige eller Danmark. Danmarks svar på sikkerhetsavdelingen ved Dikermark sykehus beskrives som sikrere enn et fengsel.

Ingen oversikt

Det er ikke mulig å få klarhet i nøyaktig hvor mange ganger pasienter som er dømt til tvungent psykisk helsevern faktisk har rømt. Norske myndigheter holder ikke noen nøyaktig oversikt over hvor mange rømninger det har vært, blant annet fordi det ikke finnes en klar definisjon av hva en rømning er.

Det opprører Fremskrittspartiets Kari Kjønnås Kjos:

- At vi ikke vet hvor ofte og hvordan folk rømmer, ja, det synes jeg er helt rystende. Jeg blir forbanna og sjokkert, sier hun.

- Idømt Tvungent psykisk helsevern skal være like trygt som om noen sitter i fengsel. I dag har det heller blitt slik at hensynet til voldsutøveren som ikke var tilregnelig går foran samfunnet sine behov. Det må endres på, også for pasientenes egen del. Men dette er et felt det må jobbes med. Folk har rettigheter, legger hun til.

Også politiet i Oslo mener det er for mange rømninger.

- Psykiatrien har fått et veldig stort og viktig samfunnsansvar i disse dommene. Rømninger er et alvorlig problem, sier politiadvokat Cecilie Gulnes til VG.

SE NI AV DEM SOM HAR RØMT FRA BEHANDLING UNDER:

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder