Kvinne: Følte seg forpliktet til å tilgi overgriperen

Hun var 14 da hun første gang opplevde de ubehagelige blikkene fra den voksne slektningen. Da hun fylte 16 år, begynte overgrepene, forteller hun.

  • Thor Harald Henriksen
  • Eirik Linaker Berglund
  • Harald Amdal
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

– Han syntes vel det var lurt å vente til jeg var over den seksuelle lavalderen, sier kvinnen.

Hun forteller at overgrepene gjerne skjedde mens andre var til stede, men aldri slik at noen så på. Han ventet ofte til de andre hadde forlatt rommet.

– En gang kom han opp på loftet der jeg sov, i et hus hvor han selv ikke bodde i, gikk rundt i rommet, ba meg med på badetur og fortalte om at han drømte så mye om meg. «Du aner ikke hvilke drømmer jeg har om deg». Jeg var livredd for at han skulle voldta meg. Stivnet til og klarte ikke å gjøre annet enn bare å holde fast på dyna.

Bakgrunn: Slik jobbet VG med denne reportasjen

Oppvokst med læstadianisme

De fysiske og psykiske overgrepene pågikk i rundt to år, og han kunne beføle henne i flere minutter om gangen, forteller kvinnen.

– Jeg sa nok ikke noe. Det er også en reaksjon. Du blir lammet når det skjer. Du fryser til. Det er kanskje en overlevelsesmekanisme.

Kvinnen er i likhet med mange andre med tilknytning til Tysfjord kommune oppvokst med den læstadianske tro, hvor tilgivelse står sentralt. Skal Gud kunne tilgi deg for dine synder, må du ha viljen til å tilgi din neste.

Da mannen en sommerdag kom bort til henne og ba om tilgivelse for det han hadde gjort, følte hun seg forpliktet til å gi ham det.


– Hva annet kunne jeg gjøre enn å tilgi? Jeg sa det, men jeg mente det ikke. Jeg hadde lært at Gud tilgir oss under forutsetning at vi tilgir andre som ber oss om tilgivelse, forteller kvinnen.

– Så når du har tilgitt noe, så blir det automatisk glemt av Gud?

– Ja, det er tanken, da. Man setter en strek over det. Ferdig med det. Jeg kunne da heller ikke si noe om det som hadde skjedd. Det skulle for alltid være glemt. Han kunne leve livet som om ingenting hadde hendt. Være en superkristen som mange så opp til, og kanskje fortsatt ser opp til.

Anmeldte saken - ble henlagt

Hun vegret seg lenge for å fortelle om det hun hadde opplevd.

– Du vil ikke ødelegge for slekta og familien. Jeg skjønte det ville bli bråk om det kom fram.

Etter hvert fortalte hun om sine opplevelser til andre. Da kom det også fram historier om andre mannen skal ha forgrepet seg mot. Kvinnen anmeldte ham, men saken ble henlagt som intet straffbart forhold.

– Kanskje ikke så rart. Han løy jo i avhør, og la skylden på meg, hevder kvinnen, som har fått innsyn i politidokumentene.

– Mange tøffe år

Kvinnen forteller at hun blant annet slet med store konsentrasjonsvansker. Hun utviklet også tendenser til spiseforstyrrelser, men dette fikk hun etter hvert kontroll over.


– Det har vært mange tøffe år, mye fortvilelse, søvnløse netter, sinne og mange tårer, og innimellom tanker om selv å gjøre slutt på livet.

Hun går ikke lenger til psykolog, men legger ikke skjul på at hun fortsatt bærer historien med seg.

– Om du har et mål om å bli helt ferdig med det, så blir du skuffet. Jeg har et mål om å leve med det, og det er riktig for meg. Han er som «død» for meg, og får selv ordne opp i sitt forhold til Gud og lensmann. Jeg lever godt nå, sier kvinnen.

Hun er en av 11 menn og kvinner som i VG Helg lørdag fortalte sin historie om seksuelle overgrep i barne- og ungdomsårene i den nordnorske kommunen:

Karl Edvard Urheim: – Vi må utfordre fortielseskulturen

Marion Knutsen: – Ofrene har blitt påført skammen

«Liv»: – Etter at pappa ble satt i fengsel, ble jeg fritt vilt i bygda

Kvinne: Fortalte predikant om overgrep – ble ikke hørt

Kvinne: – To av mine barn er utsatt for overgrep

Kvinne: – De lo mens det pågikk

Mann: – Man må ikke tie det ihjel, man må snakke det ihjel

Kvinne: – Når jentene ble 16, var det fritt frem

Marlene Knutsen: – Folk må ikke la seg tvinge til taushet

Kvinne: – Noen voksne må ha visst om det som skjedde

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder