PROTEST: Deltakere på Natur og Ungdoms sommerleir på Vevring i fjor demonstrere mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden. Foto: Marit Hommedal, NTB scanpix

Av 55 land vil kun Norge og Tyrkia tillate dumping av gruveavfall i sjøen

Naturvernforbundet mener regjeringen raserer fjordene

Klimaminsteren mener deponi på land ikke er bedre

Verdens naturvernunion er samlet på Hawaii. 53 stater støttet et vedtak om å stoppe dumping av gruveavfall i sjø. Bare Norge og Tyrkia stemte imot.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

I vedtaket fra Verdens naturvernunion går et overveldende flertall inn for å holde kyst og havområder fri for gruveavfall.

– Norge er i verstingklassen, og den overveldende støtten dette forslaget har fått, viser at vi står svært alene. Store gruvenasjoner som India, Kina og Canada støttet alle forslaget som vil forby dumping av gruveavfall i sjø, sier fungerende leder i Naturvernforbundet, Silje Ask Lundberg.

Verdens naturvernunion (IUCN) ble grunnlagt i 1948, og samler 111 statlige forvaltningsorganer og over 800 ikkestatlige organisasjoner. De har som mål å ta vare på naturen og det biologiske mangfoldet.

Norge og Tyrkia stemte mot

55 land stemte over forslaget. De tre forvaltningsorganene som stemte mot var det norske Klima- og miljødepartementet, det norske Miljødirektoratet og det tyrkiske Departementet for skog- og vannforvaltning.

– Dette viser at resten av verden tar avstand fra den miljøkriminaliteten Norge driver med, sier hun og viser til flere kontroversielle deponier i norske fjorder, sier Lundberg.

– Norske myndigheter har gitt vekk fjordene våre på billigsalg til gruveindustrien i en årrekke, og er nå i ferd med å gjøre det samme i både Førdefjorden i Sogn og Fjordane og Repparfjorden i Finnmark. I stedet for å legge føre-var-prinsippet til grunn har regjeringen lagt til rette for en rasering av fjordene våre, sier hun.

Les: Deponi i Førdefjorden

DEMONSTRETE: Plakatene til deltakere på Natur og Ungdoms sommerleir på Vevring i fjor levnet liten tvil om hva de mente om dumping av gruveavfall i Førdefjorden. Foto: Marit Hommedal NTB scanpix

– Størst i verden

FUNGERENDE LEDER: Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet. Foto: Terje Mortensen VG

Hvert fjerde år samles medlemmene til en verdenskongress, som i disse dager foregår på Hawaii.

I forkant av årets kongress fremmet Naturvern- forbundets søsterorganisasjon i Sveits, Pro Natura, forslaget om å forby all dumping av gruveavfall i sjø.

Lundberg sier det ikke er uten grunn av Norge og Tyrkia stemte mot resten av verden.

– Norge og Tyrkia er også de eneste medlemslandene som dumper gruveavfall i sjø i dag. Av totalt tolv aktive sjødeponi på verdensbasis har Norge halvparten, sier hun.

– Jeg synes dette vedtaket burde få Norge og norske myndigheter til å skjønne at de er på ville veier. Vi står nå alene, med Tyrkia, mens resten av verden for lengst har forstått at slik dumping av gruveavfall i sjø ikke er fremtiden.

DISKUTERER: Verdens naturvernunion har hvert fjerde år en kongress. Fra 1. til 10. september avholdes den på Hawaii. Norsk myndigheter er tilstede og stemte mot resten av verden i spørsmålet i den omstridte deponeringen av gruveavfall i sjø. Foto: IUCN.

Helgesen forsvarer Norge

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen bruker miljøargumenter for deponiene.

KLIMA OG MILJØMINISTER: Vidar Helgesen. Foto: Foto: Therese Alice Sanne VG

– Gruvedrift gir oss mineraler som brukes i alt fra elbiler, proteser og mobiltelefoner. All gruvedrift, også den typen som deponerer massene på land, har konsekvenser for miljøet. I Norge vurderer vi hver enkelt sak konkret. Det finnes ikke faglig grunnlag for å hevde at deponi på land generelt er bedre enn deponi i sjø. Vi vil alltid vurdere alternative løsninger mot hverandre, og vurdere fordeler og ulemper, sier Helgesen.

Les: Aksjen steg til himmels

Han sier Norges situasjon er spesiell og at det er årsaken til at Norge ikke er på linje med flertallet av land i denne saken.

– Det er få land som har deponi til havs og i fjorder. Årsaken til dette er at det er få land som har den samme topografien som Norge, med mange fjorder og høye fjell ved fjordene.

Helgesens forsvarer seg meg at man har over tredve års erfaring med sjødeponering.

– Samtidig har miljøkravene til deponeringen utviklet seg i strengere retning. Erfaringene viser at det dannes ny bunnfauna i løpet av fem til ti år etter at deponeringen er avsluttet. Overvåkning er viktig for å vurdere om driften skjer i tråd med de forutsetninger som er lagt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder