LEGER: Psykologspesialist Marthe Halvorsen Kjærstad og overlege Maria Sigurjonsdottir jobber begge ved RSA Dikemark. Av hensyn til sikkerheten er de ikke avbildet forfra.
LEGER: Psykologspesialist Marthe Halvorsen Kjærstad og overlege Maria Sigurjonsdottir jobber begge ved RSA Dikemark. Av hensyn til sikkerheten er de ikke avbildet forfra. Foto: Helge Mikalsen VG

Leger slår alarm om psykiatribygg: Frykter mer vold og sykere pasienter på Dikemark

Må tette vinduer med gaffateip 

INNENRIKS

Overlege: – På grensen til uforsvarlig

Ansatte alvorlig skadet

ASKER (VG) På Dikemark regionale sikkerhetsavdeling bor 13 av Norges farligste psykiatriske pasienter. Bygget er så gammelt og uegnet at det kan gjøre pasienter sykere
og mer voldelige.

Publisert: Oppdatert: 06.06.16 08:07

I fjor ble det registrert over 400 skademeldinger på personalet ved Dikemark. Seks av dem endte i sykemelding på over tre måneder, mens 26 var sykemeldt i over to uker.

Sykehusets egen statistikk viser at skadeantallet er økende ved institusjonen som håndterer de aller tyngste psykiatriske pasientene i landet.

Les også: Slik kan Oslos nye gigant-sykehus bli

– Det finnes pasienter her som de ansatte aldri snur ryggen til. Man må alltid være forsiktig. Vi behandlere tar for eksempel aldri samtaler alene. Flere av de som jobber her sier at de går inn i situasjoner med livet som innsats. Alle pasientene som er her har et stort voldspotensiale, sier overlege ved Dikemark, Maria Sigurjonsdottir.

VG møter henne på Dikemark sammen med psykologspesialist Marthe Halvorsen Kjærstad.

Legger dyner i vinduet

I 2014 varslet de to, sammen med to andre overleger, om uforsvarlig drift ved institusjonen som behandler de aller sykeste pasientene i norsk psykiatri.

Ett og et halvt år senere har lite skjedd.

– Vi «klatter» her og der, teiper vinduskarmene med gaffateip og legger dyner i vinduet på vinteren. Vi gir pasientene tykke pledd, fordi det er så kaldt i huset. På sommeren har vi omvendte problemer - da blir det altfor varmt her inne, sier Kjærstad.

VG-avsløring: Vet ikke hvor mange som legges i belter

– Vi prøver å reparere og holde ting ved like, samtidig som vi tar vare på pasientene, men det føles jo som om vi vanner blomstene, mens huset faller sammen, tilføyer Sigurjonsdottir.

I det gamle Granli-bygget fra 1926 som huser RSA Dikemark er det heller ikke tilrettelagt for at pasientene kan skjermes fra hverandre. Det får alvorlige følger:

• Pasientenes behandlingsbehov ikke blir ivaretatt på en faglig god nok måte.

• Flere pasienter har fått sin helsetilstand vesentlig redusert.

• Dette har også medført flere personalskader, hvorav noen med alvorlig yrkesmessig uførhet som følge.

– Dette handler om behandlingsmessige hensyn. Det gjelder pasienter som trenger begrensning i stimuli og som trenger å få være i fred. Og så er det også noen som er veldig utagerende og utgjør en risiko. Det er et stort behov for å holde disse adskilt fra hverandre, sier Kjærstad.

Les også: Har blitt varslet om dårlige tvangstall i 18 år

– Dårlig, men forsvarlig

Helsetilsynet konkluderte etter varselet med at forsvarlighetskravet ikke var brutt, men at forholdene ved Dikemark er problematiske.

– Er det forsvarlig drift ved Dikemark i dag?

– Det er et vanskelig spørsmål. Vi har jevnlig situasjoner her som er på grensen til uforsvarlige. Det kan være bemanningsmessig for eksempel ved sykdom, og med en så tung gruppe. Dette er en dårlig måte å drive på over tid, sier Sigurjonsdottir.

Høie måtte svare om tvangsbruk: – Uholdbart

– Det Helsetilsynet prøver å si i sitt svar på vårt varsel er at skjermingssituasjonen på RSA Dikemark er på et nivå som er dårlig, men forsvarlig.

Sigurjonsdottir og Kjærstad sier at de uegnede lokalene i noen tilfeller går direkte utover pasientenes prognoser for å bli bedre. Når pasientene ikke kan skjermes tilstrekkelig kan det få store konsekvenser.

– Pasientens bedring kan stoppe opp, men tilstanden kan også forverres, forklarer Kjærstad.

– Dette ser vi i en forverring av psykotiske symptomer, eller økt voldsadferd. Forverring i tilstand kan føre til økt vold som kan gå utover medpasienter eller personal.

Voldelig adferd

Samtlige pasienter som er innlagt ved RSA Dikemark har mistanke om – eller bekreftet alvorlige psykiske lidelser og voldsproblematikk. Dette gjør dem til de vanskeligste pasientene å håndtere innen psykiatrien.

– Samtidig er det viktig å si at vi også har mange rolige dager her der vi har god kontakt med pasientene. Det er gode dager for oss. Men vi kan aldri droppe garden helt. Derfor er det alle disse fysiske reglene, det strengt med låsing av dører, og vi har også mange kontroller. Vi vil ikke at pasientene skal ha noe de kan stikke eller kvele andre med, sier Sigurjonsdottir.

Enhetsleder Bjarne Dahl sier til VG at det reelle antallet skader og trusler mot personalet kan være enda høyere på grunn av underrapportering. Dahl mener mange av de mer moderate skadene kunne vært unngått i et bedre egnet lokale.

– Det tror jeg at jeg kan strekke meg til å si ja, sier Dahl til VG.

– Presset på skjermingsplasser gjør at vi må ta pasienter raskere ut av skjermet enhet enn det som er faglig ideelt, og at dette øker risikoen for residiv og voldelig adferd når pasienten blir eksponert for et større miljø med nye stimuli.

Nytt bygg

Også kontrollkommisjonen ved RSA Dikemark er bekymret for situasjonen til pasientene ved Dikemark. VG har vært i kontakt med advokat Kirsten Langseth som leder kontrollkommisjonen. Hun viser til årsrapporten for 2015 der det står:

«Etter det kommisjonen har bragt på det rene, er det ikke kommet konkrete forslag fra Helseforetaket/sykehusledelsen som innebærer at det i nærmeste fremtid er realistisk å forestille seg at situasjonen blir bedret, sett med pasientenes øyne».

16. juni skal styret i Helse Sør-Øst behandle hvorvidt man skal gå fra «idefase» til «konseptfase» for et nytt bygg til å huse regional sikkerhetsavdeling. Men når et nytt sykehus vil stå klart er fremdeles i det blå. I mellomtiden vil det bli gjort oppgraderinger på Dikemark.

– Til tross for planlagte oppgraderinger på kort sikt vil ikke dette gi oss et varig tilfredsstillende bygg på Dikemark, sier viseadministrerende direktør ved Oslo Universitetssykehus Terje Rootwelt til VG.

– Vi forventer at nybygg for RSS inngår i første fase av alle alternative utbyggingsplaner for sykehuset. Inntil dette må vi drifte videre i dagens bygg, innenfor gitte forsvarlighetskrav

– Ikke holdbart

Helseminister Bent Høie forstår bekymringen til de ansatte ved Dikemark:

– Jeg opplever at de ansatte gir en god beskrivelse av situasjonen, og de behovene det er for utbedringer på Dikemark. Det er ikke holdbart at ansatte blir skadet og at noe av dette relateres til fysiske arbeidsforhold, sier Høie.

Høie sier at han opplever at Dikemark har høy prioritert når nye Oslo universitetssykehus skal bygges. Men byggestart for et nytt gigantsykehus blir tidligst i år 2020.

– Derfor må vi gjøre noe på Dikemark nå. I juni starter et utbedringsprosjekt som fagmiljø og tillitsvalgte har vært delaktige i å utforme. Det vil redusere risiko, og skape et tryggere miljø for ansatte og pasienter, sier helseministeren.

Her kan du lese mer om