SV-SKOLEN: Audun Lysbakkens SV har gjennom åtte år hatt departements-ansvar for Skole-Norge. Da har en skoledag i barneskolen ofte sett slik ut. Foto:Helge Mikalsen,VG

Skolestart: Synes Sarromaa SVartmaler skolen

SV hadde ansvaret for Skole-Norge i åtte år

Audun Lysbakken: Kjenner meg ikke igjen i Sarromaas kritikk

Audun Lysbakken (SV) mener finsk-norske Sanna Sarromaa bruker for mye svartmaling når hun kaller norske lærere halvstuderte røvere uten krav til elevene. Skolestatsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) og Trond Giske (Ap) synes hun har flere gode poenger.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

SV, som ynder å kalle seg et skoleparti, hadde ikke mindre enn fire kunnskapsministre i løpet av de åtte årene den rødgrøne regjeringen styrte Skole-Norge i tidsrommet 2005 - 2013.

Partileder Audun Lysbakken sier han ikke kjenner seg igjen hverken som partileder eller forelder i den beskrivelsen Sanna Sarromaa gir av norsk skole i sin VG-kronikk «Oss kunnskapsflyktninger» tirsdag.

Les Sarromaas kronikk her: Flyktet til Finland for å gi barna bedre skole

Sarromaa, som nå har barna sine i den finske skolen for å gi dem dannelse og utdanning som de ikke får i Norge, mener Norge mangler både lærere med faglig styrke og foreldre med respekt for- og krav til lærerne.

– Det hun beskriver er fjernt fra hverdagen slik jeg kjenner den i norsk skole både som politiker og forelder. Jeg tror ikke hovedproblemet er mangel på kompetanse og disiplin blant lærerne. Hovedproblemet er at lærerne har for liten tid til hver elev, sier Lysbakken til VG.

Han har selv vært på studietur i Finland, og oppdaget at finsk skole ikke er så flink til å utvikle elever som har sterke, egne meninger og er vant til å finne kunnskapen selv. Denne typen elever finnes det mange av i norsk skole, mener Lysbakken.

Les også: Alle de norske master-lærerne fikk jobb med en gang

– Saromaa påstår at norske elever ikke blir stilt krav til?

– Jeg opplever det ikke sånn. Mange norske elever bruker mye av dagen sin til å infri krav som blir stilt til dem både på skolen og hjemme når de gjør lekser. Men jeg gir henne rett på ett punkt, nemlig at vi må løfte lærerens status. Her er de viktigste stikkordene høyere lønn og innføring av en femårig lærerutdanning og mastergrad, som vi nå er på vei mot, sier Lysbakken til VG.

Ber foreldre spørre om skolekvalitet

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) innleder med at han ikke er enig med Sarromaa i at det er fullstendig mangel på krav og forventninger til elever i den norske skolen. Man han gir henne likevel rett i en del betraktninger, selv om han synes hun er «herlig spissformulert».

MINDRE LEKESKOLE: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) liker å leke, som her i Margarinfabrikken barnehage i Oslo. Men skolen skal først og fremst handle om fagliughet og god kunnskapsformidling, mener skolestatsråden. Foto:Fredrik Solstad,VG

– Finland har uten tvil en lang tradisjon der skolen rangeres høyt i samfunnet. Derfor er det et poeng her i Norge at foreldre må oppfordres til å spørre skolene ikke bare om elevenes trygghet og skoleveier, men faktisk også om skolen er god, om faglig innhold, om resultater på prøver, eksamener og karakterer, sier Røe Isaksen til VG.

Les også: Isak (6) klar som et egg til skolestart

Han mener det ikke er riktig at elever i Norge ikke blir stilt krav til.

– Nei, det er ikke riktig. Men problemet er at det er for store forskjeller mellom skolene og elevene. Og for store variasjoner i elevenes læring og prestasjoner. Vi har for stor strekk i laget, illustrerer Røe Isaksen med et bilde fra fotballbanen.

– Har norsk skole undervurdert at lærerne skal kunne et fag ordentlig for å kunne drive god kunnskapsformdiling til elevene?

– Ja, og det er derfor vi nå innfører et mer systematisk oppbygging av faglighet i skolen, svarer Røe Isaksen, og viser til innføringen av både høyere karakterkrav i lærerutdanningen og en femårig lærerutdanning over hele landet fra 2017.

– Vi skyver til side den gamle allmennlæreren til fordel for mer fordypning og fagkompetanse for lærerne, legger Røe Isaksen til.

Giske: Trenger mer konkrete kompetansekrav

Leder Trond Giske i Stortingets utdanningskomite, mener Sanna Sarromaas kronikk er saklig og god, og peker på flere utfordringer i norsk skole.

STØRRE INTENSITET: Trond Giske forsøker seg som lærervikar da han besøker sin gamle skole Nardo Skole i Trondheim. Han etterlyser mer intensiv opplæring rettet mot elevene som tidlig blir hengende etter. Foto:Øyvind Nordahl Næss,VG

Han mener vi bør bli flinkere til å ha konkrete forventninger til elveene allerede de første skoleårene, og mener det bør lages mer konkrete læreplaner for hva elevene skal kunne underveis.

Les også: Slik vil Giske skjerpe disiplinen i skolen

– De svakeste elevene tjener ikke på at undervisningen går sakte frem. Hvis en seksåring som kan lese og en seksåring som ikke kan lese starter på skolen samtidig, og det tar et helt år før den som ikke kan lese lærer seg alfabetet, går man glipp av et helt år med lesetrening, argumenterer Giske.

Istedet bør de minste elevene intensivt lære seg alfabetet tidlig på året.

– Hvis du går et skirenn og vil ta igjen hovedfeltet, nytter det ikke å gå saktere. Man må gå fortere, illustrerer Giske med et bilde fra skisporet.

Han tar også til orde for å heve statusen til læreryrket, slik Sarromaa gjør i kronikken.

– Vi må få en respekt for læreryrke som profesjon, på samme måte som vi har respekt for en lege eller en pilot. Folk stiller i mye større grad spørsmål ved den jobben en lærer gjør enn den en lege gjør. Hvis respekten for læreryrket øker, kommer flere til å ville bli lærere, mener han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder