NLF vurderer ny opptrapping av togstreiken

Lokførerstreiken rammer titusenvis av reisende på Østlandet og har ført til fulle busser inn til hovedstaden. For noen har kompiskjøring blitt løsningen for å komme seg til og fra jobb.

På Østfoldbanen står lokaltogene stille etter at lokførerstreiken, som har pågått siden 29. september, ble trappet opp i helgen.

Totalt er nå 118 lokførere, hvorav 109 av dem på Østlandet, i streik.

Bare på Østfoldbanen rammes rundt 20.000 reisende hver dag etter opptrappingen, ifølge NSB. Foreløpig er det ingenting som tyder på at en løsning er i sikte.

Ifølge Norsk Lokomotivmannsforbund (NLF) er streikeviljen stor.

– Vi vil se hvordan den siste opptrappingen fungerer, og så vurderer vi ny opptrapping i slutten av uken, sier leder Rolf Ringdal.

Kreative løsninger

De fleste av de streikende jobber i NSB Persontog, mens ti av dem kjører godstog for NSB-eide CargoNet.

I Oslo sentrum møter VG en gjeng på tre fra Askim som valgte å løse transportutfordringen til og fra jobbene sine i Oslo ved å kjøre sammen.

– Jeg vet at det er veldig mange i Askim som ikke kommer seg inn til Oslo. Jeg har ledige plasser, så da la jeg det ut på Facebook i går, fikk napp fra flere og fylte opp bilen, sier Einar Kristian Vågmo til VG.

Bak i el-bilen hans sitter Monica Barø, som ikke kjenner Vågmo fra tidligere, men som fikk tips av en venninne om at han hadde ledige plasser i bilen.

– Det er helt supert, sier Barø.

– Man kan ta bussen, men jeg har skjønt at det har vært mange som ikke har fått plass, sier hun.

Passasjerer blir stående igjen

Streiken har ført til stappfulle busser inn til Oslo. På Hauketo, rundt sju kilometer fra sentrum, måtte rundt rundt 25 mennesker stå igjen på bussholdeplassen da en buss kjørte mandag. Også i Askim ble et stort antall passasjerer stående igjen, ifølge NRK.

Også Vågmos nabo, Eivind Bye, har fått plass i bilen. Bye sier at han har hatt hjemmekontor flere dager i løpet av streiken fordi det er få bussavganger og usikkert om det er plass.

– Jeg jobber litt hjemme fra før og, men nå kan det hende at det blir mer, for jeg er ikke interessert i å stå mange timer å vente, sier han.

– De skal få lov å streike, men for meg personlig er det uheldig. Så jeg håper det løser seg ganske kjapt, sier Bye.

Fikk du med deg? NSB kutter 300 ansatte frem mot 2018

– Ingen formell kontakt

Mandag kveld var det imidlertid ingen formell kontakt mellom partene LO Stat og Spekter, som representerer henholdsvis Norsk Lokomotivmannsforbund (NLF) og NSB, ifølge pressevakt Gina Scholz i NSB.

– Vi beklager overfor kundene at det blir uforutsigbare hverdager og at det berører de sterkt når de ikke kommer seg til å fra jobb som de pleier, sier Scholz til VG.

NLF-leder Rolf Ringdal mener imidlertid streiken rammer passasjerene hardere enn nødvendig. Han sier at det er flere lokførere på Østfoldbanen som ikke er tatt ut i streik, og at NSB har innstilt flere tog enn nødvendig.

– Vi tror det er en måte for NSB å tilspisse konflikten på, at de ønsker å presse fram løsninger som ikke er basert på forhandlinger, for eksempel tvungen lønnsnemnd. Men det er ikke grunnlag for det her, sier Ringdal.

Scholz avviser at NSB bruker kundene for å få fortgang i prosessen.

– Når vi får så mange lokførere ut i streik, blir det så omfattende at det er vanskelig å lage et tilbud som kundene kan forholde seg til, sier hun.

Derfor streiker de

Lokførernes hovedkrav er at togselskapene forplikter seg til en nasjonal standard for lokførernes utdanningsnivå i tariffavtalene av hensyn til sikkerheten. Ifølge NLF forsvant kravet til fagskoleopplæring for lokomotivførere i forbindelse med nye EØS-lover i 2011.

– Etter at EØS-lovgivingen fjernet fagskolekravet ble det mulig for det enkelte togselskap å selv lære opp egne lokførere, samt å definere hva som er tilstrekkelig opplæring for å være lokomotivfører ut fra EUs svært så upresise minimumskrav, skriver NLF i en pressemelding.

– Eksempler viser at faren er stor for at dette ender opp i opplæringsregimer som ligger langt under det man i Norge fram til i dag har stilt som krav til lokførerutdanningen, heter det videre.

Konsernsjef Geir Isaksen i NSB sa i en pressemelding før helgen at han opplever at det er enighet mellom partene om at det skal finnes en nasjonal standard for opplæringen av lokomotivførere, men sier det er myndighetene som må sette denne.

– Som parter ønsker vi begge en nasjonal standard, men vår motpart ønsker at NSB ensidig skal forplikte seg i en tariffavtale. Tariffesting av opplæringskrav i vår tariffavtale gir ikke en nasjonal standard. NSB ønsker fortsatt høy sikkerhet og god kvalitet på opplæringen av lokomotivførere, men en standard må settes av norske myndigheter, sier Isaksen.

NSB opplyser også at dette er noe Statens Jernbanetilsyn arbeider med, og de har varslet at en veiledning skal lages i løpet av 2016.