Kvinne: To av mine barn er utsatt for overgrep

Hun vokste opp i en familie hvor seksuelle overgrep har gått i arv fra generasjon til generasjon. – Det må stoppes, men hvem skal ta ansvaret?

  • Thor Harald Henriksen
  • Eirik Linaker Berglund
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Et nært familiemedlem ble som barn og ungdom utsatt for seksuelle overgrep, og flere saker endte i retten. Selv ble tysfjordkvinnen aldri hørt.

– Jeg prøvde å fortelle, men ingen reagerte. Jeg fikk aldri noen bekreftelse på at det var galt eller unormalt.

Kvinnen forteller at hun ble seksuelt misbrukt av en voksen slektning fra hun var 11 til hun var rundt 13 år.

– Overgrepene var ikke svært grove, men alvorlige nok til at de har bidratt til å ødelegge meg og mitt liv.

Bakgrunn: Slik jobbet VG med denne reportasjen

Knalltøft liv

Kvinnen er i dag uføretrygdet på grunn av posttraumatisk stresslidelse. Hun forteller om en barndom preget av alkoholisme, vold og kaos. Om et liv med depresjoner, ensomhet og isolasjon. Om avbrutt skolegang, vansker med å stå i en jobb over tid. Om voldelige menn. Om rastløshet og flukt.

– Jeg bor sjelden mer enn et år på samme sted. Når ting blir vanskelig, pakker jeg sekken og reiser videre. Eller går ut i naturen og lever i telt, sier kvinnen.


– Men jeg vil ikke bli sett på som et offer. Jeg er for sterk til det.

Som voksen opplevde hun at en slektning, som selv ble misbrukt som barn, ble dømt for ett tilfelle av seksuell omgang med ett av hennes barn da det var under 14 år.

– Det var et nytt traume som påførte meg nye plager. De siste årene har jeg vært en vakuumtilstand. Jeg kan ikke planlegge dagene. Livet består i å holde hodet over vann.

– Ekstrem lojalitet

Tysfjordkvinnen har også mistanke om at ytterligere et barn ble misbrukt som liten. Saken ble anmeldt, men senere henlagt.

– To av mine barn er utsatt for overgrep, hevder tysfjordkvinnen.

Hun håper VG Helg-reportasjen vil bidra til å bryte ned det hun mener er en destruktiv taushets- og lojalitetskultur i Tysfjord.


– Det er en ekstrem lojalitet mellom de voksne. Skam er noe man vil skjule for enhver pris. Omtrent alle er i slekt med alle. Bryter du denne lojaliteten, fryses du ut. Du blir møtt med taushet og avvisning. Jeg ble selv utstøtt av min egen familie. Psykiske lidelser og det å snakke om følelser er også tabu.

– Det samiske samfunnet har heller ikke tillit til norske myndigheter. Man vil gjerne ordne opp selv, uten å kople inn det offentlige.

Lengter tilbake til Tysfjord

– Hva håper du vil skje?

– Jeg håper at folk som forteller sine historier blir hørt, trodd og sett, i stedet for å bli stemplet som løgnere og horer. Det har allerede skjedd noe etter at dere begynte å grave i saken. Temaet blir tatt opp, blant annet i form av et seminar og en utstilling på Árran. Jeg tror mange nå har fått et håp, sier kvinnen, som i mange år har bodd andre steder i landet.

For henne er det fortsatt uaktuelt å flytte tilbake til hjemkommunen.


– Jeg savner Tysfjord. Naturen, fjellene og det gode og vakre i den samiske kulturen. Nærheten og samholdet. Jeg har en lengsel etter noe jeg har mistet. Men jeg kan ikke tenke meg å flytte tilbake, slik holdningene er i dag. Det er trist at det er slik, sier kvinnen.

Hun er en av 11 menn og kvinner som i VG Helg lørdag fortalte sin historie om seksuelle overgrep i barne- og ungdomsårene i den nordnorske kommunen:

«Liv»: – Etter at pappa ble satt i fengsel, ble jeg fritt vilt i bygda

Karl Edvard Urheim: – Vi må utfordre fortielseskulturen

Kvinne: Fortalte predikant om overgrep – ble ikke hørt

Kvinne: Følte seg forpliktet til å tilgi overgriperen

Mann: – Man må ikke tie det ihjel, man må snakke det ihjel

Kvinne: – Når jentene ble 16, var det fritt frem

Marion Knutsen: – Ofrene har blitt påført skammen

Kvinne: – De lo mens det pågikk

Marlene Knutsen: – Folk må ikke la seg tvinge til taushet

Kvinne: – Noen voksne må ha visst om det som skjedde

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder