LØNNSKAMP: Fellesforbund-leder Jørn Eggum og Fagforbund-leder Mette Nord har aldri kranglet så heftig offentlig, som de gjør i dag.

LØNNSKAMP: Fellesforbund-leder Jørn Eggum og Fagforbund-leder Mette Nord har aldri kranglet så heftig offentlig, som de gjør i dag. Foto: Tore Kristiansen

Åpen feide i LO om din lønn

Fellesforbund-leder Jørn Eggum går i dag ut og sier at « lønnsfesten i staten og kommunene er avlyst». - Jeg tror ikke det jeg hører. Han kan ikke mene det han sier, svarer Fagforbund-leder Mette Nord.

Lederne i de to store forbundene i LO braker sammen i en sjelden offentlig krangel.

Eggum krever at de ansatte i kommunene og staten skal få mindre i lønnsøkning de neste oppgjørene, enn de som jobber i industrien.

– Se, her: Dette går ikke lenger, sier Eggum og viser VG en tabell:

– Jeg vet det er en brannfakkel, men vi er nødt til å si ifra. I de kommende lønnsoppgjørene må de ansatte i kommunene og Staten besinne seg og få mindre enn de ansatte i industrien, sier han.

Nord er rystet over budskapet:

– Hva er det med deg, Eggum, har du drukket for mye Møllers tran?, svarer hun syrlig.

les også

Heftig krangel før vårens lønnsfest

Tabellen til Eggum, som vi gjengir under, viser at de ansatte i offentlig sektor siden 2014 har fått mer i lønnsøkning enn industrien.

Men den viser også at de ansatte i Staten og kommunene stort sett har fått den rammen som NHO og LO har blitt enige om hvert år.

– Når partene i lønnsoppgjørene blir enige om tilleggene som skal gis, så bestemmer vi også hva det samlede oppgjøret bør gi. Tilleggene vi blir enige om utgjør som regel bare 1/3 av rammen, fordi resten av tilleggene, rundt 2/3 av rammen, blir gitt i lokale forhandlinger der ute i bedriftene.

les også

Innleid vaktmester fikk sparken: Hevder ny Stortings-vaktmester gjør samme jobben

– Årsaken til det er at det er hva den enkelte industribedrift tåler å gi i tillegg, som må være lønnsledende i Norge. Det er det vi kaller frontfagmodellen, hvor utvalgte områder som er konkurranseutsatt i industrien, skal bestemme nivået på tilleggene i resten av Norge. Det er en modell som alle partene er blitt enige om, sier Eggum.

8200 kroner

– Problemet er bare at den modellen er blitt undergravet siden 2014: Det er kommunene og Staten som er blitt lønnsledende.

– Men de har jo bare fått det LO og NHO ble enige om i ramme?

– Å bestemme en ramme, er litt som å tenke på et tall; vi gjør anslag for hvor mye vi tror de lokale oppgjørene vil gi. Problemet har vært at våre bedrifter har vært gjennom tøffe tider de siste årene og det har vært lite å hente i de lokale oppgjørene.

– Så nå må Mette Nord si til sine medlemmer at de må vise moderasjon i oppgjørene fremover?

les også

SSB: Servitører mest utsatt for trakassering på jobb

– Ja, vi er i en situasjon hvor det er industrien som har blitt hengende etter og de ansatte i kommunene og Staten som har ledet an. Samlet utgjør det 8200 kroner over fire år - eller ett tillegg på fire kroner timen. Det skal vi ta igjen. Jeg sier ikke i vårens oppgjør, men over de neste oppgjørene.

Han sier de har faglig grunnlag for sitt krav.

– Dette var ett av de sentrale elementene i Holden 3-utvalget: Der fremkommer det at hvis frontfagene ikke treffer rammen, så skal det rettes opp over tid, sier Eggum.

– Lønnsfesten er avlyst

I Holden 3-utvalgets innstilling heter det om rammen at «ved uenighet om et slikt anslag, er det mulig å avtale at man tar hensyn til feilaktig anslag i forhandlingene i de påfølgende årene».

HAN KALLER DET BRANNFAKKEL: Fellesforbund-leder Jørn Eggum ber sine LO-kollegaer i kommunene og Staten forstå at de ikke lenger kan være lønnsledende. Foto: Mattis Sandblad

– Lønnsfesten i staten og kommunene er avlyst. LO og arbeidsgiverne må sørge for å holde igjen lønnsveksten i stat og kommune fremover. Når konkurranseutsatt industri ikke har vært lønnsledende de siste fire årene, så må kursen justeres.

– Hvordan ser tallene for 2018 ut?

les også

LO-sjefen: NHO har plassert en bombe under EØS-avtalen

– Tallmaterialet er foreløpig ikke godt nok, men det er ingenting som tilsier at det har skjedd en stor endring i 2018.

Han sier at Fellesforbundets forbundsstyre har diskutert denne saken onsdag.

– Det var stor tilslutning til at LO og NHO må ta ansvar for å balansere denne utviklingen, sier han.

– Kan umulig mene det

Nord sier det blir kamp.

– Eggum kan umulig mene at kvinner i offentlig sektor skal «betale» for feil anslag på lønnsveksten i frontfaget. Offentlig sektor er kvinnedominert og likelønnsproblematikken er det viktig å få løst. Eggum bør heller rette kanonene mot finansbransjen og lederlønninger, i stedet for mot kvinner i offentlig sektor som på ingen måte er høytlønte lønnsvinnere, sier hun.

– Og la meg gjøre det helt klart: Offentlig sektor er lojal mot frontfagsmodellen. Men Eggum forteller ikke om sentrale årsaker til utviklingen de senere årene, og det er at lønnsveksten er det vi kaller strukturell:

les også

Slik ble Støre fredet av LO-toppene midt under krisevalget

– Det har blitt færre lavtlønte kvinnelige helsefagarbeidere og flere høytlønte kvinnelige leger. Det er altså slike strukturelle forhold som er en viktig årsak til denne statistiske lønnsveksten - og ikke spesielt høye tillegg for våre grupper, sier Nord og fortsetter:

– Den samme effekten slo motsatt ut hos Eggum: Eksempelvis i 2016 hvor nedbemanning i oljeindustrien gav lav lønnsvekst, fordi godt betalte funksjonærer mistet jobben. Dermed ble gjennomsnittlig lønnsvekst lavere enn det anslaget som Norsk industri og Fellesforbundet selv laget. De anslo lønnsveksten til 2,4 prosent. Kommunesektoren avtalte en lønnsvekst på 2,5 prosent. Igjen var vi lojale til frontfaget.

Kjenner seg ikke igjen

LO Stat-leder Egil André Aas kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen om at de statsansatte har fått en høyere lønnsvekst, enn i andre sektorer over tid.

– Tvert imot er det et faktum at mange statsansatte har hatt reallønnsnedgang de siste årene, samtidig som lederlønningene har skutt i været.

Han sier de støtter opp om frontfaget.

– Vi har alltid forholdt oss lojalt til rammene som er blitt fastsatt av LO og NHO, i våre forhandlinger med staten. Dette har vi gjort både før og etter 2014.

Begge peker på at helseforetakene er endel av Eggums statistikk og at det bidrar til et feil bilde når det gjelder lønnsutviklingen i kommunene og staten.

Får støtte i NHO

Leder Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, Fellesforbundets motpart i Næringslivets Hovedorganisasjon, gir full støtte til Eggum.

les også

Fagforbundet gransker tillitsvalgte etter Giske-melding

– Det grunnleggende poenget med frontfagene, er at tilleggene der avspeiler en lønnsutvikling industrien kan leve med og som partene er enige om at skal være lønnsledende . Da blir det fullstendig feil at de ansatte i stat og kommune år etter år får mer i lønn, sier Lier-Hansen.

Professor Steinar Holden vil ikke være overdommer.

- Jeg er enig i at hensikten er lik lønnsvekst i alle sektorer. Men det er ingen automatikk i hvordan man skal håndtere feilaktige anslag. Feilaktige anslag og forskjeller i lønnsvekst er relevante momenter, men hvordan det skal håndteres blir bestemt i forhandlingene.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er forsiktig.

– LO og NHO skal angi en troverdig ramme. Det har vi gjort. Våre forbund i stat og kommune har fulgt den rammen. Vi har lagt bak oss noen krevende år i deler av industrien som har gitt lavere lønnsvekst for enkelte grupper. Nå er vi imidlertid over i en mer normal konjunktursituasjon, hvor også lønnsveksten blir mer tilpasset et normalt nivå. Arbeidsfolk skal ha sin rettmessige del av kaka.

Professor Steinar Holden vil ikke være overdommer.

- Jeg er enig i at hensikten er lik lønnsvekst i alle sektorer. Men det er ingen automatikk i hvordan man skal håndtere feilaktige anslag. Feilaktige anslag og forskjeller i lønnsvekst er relevante momenter, men hvordan det skal håndteres blir bestemt i forhandlingene.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder