ALLIANSEBYGGING: Dagen etter stortingsvalget i september møttes de borgerlige partilederne til debatt i NRK. Nå skal Trine Skei Grande, Erna Solberg og Siv Jensen forhandle regjeringsplattform, mens Knut Arild Hareide (KrF) har valgt å bli i opposisjon. Foto: Helge Mikalsen VG

Fredag 19. januar kan Norge få ny regjering

Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp) og Trine Skei Grande (V) går i gang med regjeringsforhandlinger allerede tirsdag 2. januar på et foreløpig ukjent sted, ifølge VGs opplysninger.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Etter at Venstres landsstyre ga Trine Skei Grande grønt lys for forhandlinger i helgen, er det lagt en foreløpig tidsplan for formelle forhandlinger, med sikte på å danne en ny regjering.

– Det ligger an til at vi starter 2. januar, sier en sentral kilde til VG.

Mål: Ferdig i uke 3

Den interne planen er at forhandlingene bør være avsluttet slik at en ny regjering, den andre ledet av Erna Solberg (H) kan utnevnes i uke 3.

Fredag 19.januar er dermed en sannsynlig dato for at Kongen i Statsråd utnevner den nye regjeringen.

VGs kilder tar imidlertid store forbehold om at tidsplanen holder og at partiene klarer å finne og klarere både statsråder og statssekretærer innen denne datoen.

Kan bli forsinket

Foran det forrige regjeringsskiftet i 2013 startet Høyre og Frp formelle regjeringsforhandlinger på Sundvolden 1. oktober. Forhandlingene var over på 10 dager, og 16. oktober kom Erna Solberg og Siv Jensen ut på Slottsplassen for å presentere den nye Høyre-Frp regjeringen.

Denne gang er det imidlertid tre partier og ikke bare to som skal forhandle om en regjeringserklæring og bli enige om store og små saker, om fordeling av statsrådsposter seg imellom, og ikke minst hvem som skal inn i regjeringen.

Både partilederne og nestlederne i Høyre og Frp er allerede medlemmer i regjeringen og har formelle plikter og arbeidsoppgaver de må løse mens de forhandler. Dermed kan de ikke isolere seg på et konferansesenter slik ledelsen i Høyre og Frp kunne i 2013.

Det kan medføre forsinkelser. Og når regjeringsplattformen er utformet av forhandlerne fra de tre partiene, må plattformen godkjennes formelt av partiorganisasjonene. Dermed kan det hende at de trenger noe mere tid enn to partier hadde behov for ved forrige anledning.

Venstre-kilder etter valget: Kan sette Grande, Raja. Rotevatn og Melby i regjering

Færre departementer

Styrkeforholdet mellom partiene i regjeringen skal også avklares. Venstre-kilder sier sier til VG at kan bli endringer i departement-strukturen.

Sist Venstre satt regjering, fra 2001 til 2005, hadde partiet tre statsråder. Nå håper de på fire.

Erna Solberg: Ingen statsråder sitter trygt

Flere kilder sier at den nåværende regjeringen har god erfaring med flere statsråder i samme departement. Det kan bety at det blir færre departementer, men ikke nødvendigvis færre statsråder, når Venstre skal inn.

En mulig endring kan være at Landbruksdepartementet ender som Fiskeridepartementet for fire år siden og blir en del av Næringsdepartementet, men med en egen statsråd.

Denne tenkningen åpner også for at Kunnskapsdepartementet kan få en egen statsråd for høyere utdanning og forskning, slik de rødgrønne hadde mellom 2007 og 2012.

Samtidig er det helt åpent om den nye regjeringen fortsatt vil ha to statsråder i Justisdepartementet, nå når tilstrømningen av nye migranter og asylsøkere har stoppet nesten helt opp.

I oktober sa Trine Skei Grande at Venstre ønsket seg en egen bistandsminister i Utenriksdepartementet.

Les også: Derfor kan Venstre regjere med Frp

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder