UNDER STOKKER: Hvert år går 17. mai-toget i Erfjord over Erfjord-broen. Bildet øverst er fra 2011. Nærbildet av stokken nederst viser det andre brotårnet, men plasseringen av tømmerstokken er tilsvarende.
UNDER STOKKER: Hvert år går 17. mai-toget i Erfjord over Erfjord-broen. Bildet øverst er fra 2011. Nærbildet av stokken nederst viser det andre brotårnet, men plasseringen av tømmerstokken er tilsvarende. Foto: FRANK HONDSMERK (øverst) og JØRGEN BRAASTAD VG

I toppen av brotårnene ligger råtne tømmerstokker

INNENRIKS

ERFJORD (VG) Rett over hodene på deltagerne i 17. mai-toget – 49,8 meter over bakken – ligger fire gamle tømmerstokker. Noen av dem er råtne, ifølge Vegvesenets database.

Publisert: Oppdatert: 02.01.18 14:43

– Oi! Det ser ikke noe bra ut. Knekker den, kan den jo skli ned på veibanen, utbryter Bjarte Leirvik fra Erfjord når han får se VGs bilde av en tilårskommen tømmerstokk i brotårnet.

Leirvik er leder for grendeutvalget i Erfjord, som blant annet arrangerer 17. mai-toget i bygda. Toget går hvert år over Erfjord-broen – altså under tømmerstokkene.

– Stokken ser ut til å være noe midlertidig fra da broen ble bygget. Og det begynner å bli noen år siden – jeg tror faktisk bestefaren min var med å bygge den. Jeg hadde helst sett at dette ble gjort noe med. Det kan jo ikke være noen stor jobb å bytte ut trestokkene med noe mer bestandig, sier Leirvik.

VG har den siste uken skrevet flere saker om bro-vedlikehold i Norge. Vi har avdekket at over halvparten av broene ikke er inspisert slik regelverket krever, og flere kritisk skadede broer blir stående i årevis.

Saken fortsetter under bildet.

– Greit å utbedre

Tømmerstokkene har vel å merke ingen ting å gjøre med bæringen av selve broen. Broplaten henger trygt selv om stokkene er råtne.

Tømmerstokkenes jobb er å holde oppe en ekstra vaier som broinspektører eller vedlikeholdsarbeidere hekter seg fast i når det skal utføres arbeid på de store bærekablene.

– I et worst case scenario kan tømmerstokken bryte og ramle gal vei. Dette er mer et alvorlig HMS-problem, og burde være rimelig greit å utbedre når man er klar over råten, sier professor Kolbein Bell ved NTNU.

I materialet VG har fått innsyn i, er det ikke presisert hvor mange av de fire tømmerstokkene som er råtne. «Håndtauet hviler over en råtten trestokk på tårntoppene», er teksten i brodatabasen Brutus – notert 27. august 2014. Formuleringen «en råtten trestokk» tyder på at det er én, mens ordet «tårntoppene» tyder på at det er flere.

Les «Brobotens» artikkel om Suldal kommune her!

Saken fortsetter under bildet.

– Ingen umiddelbar fare

– Det ble på denne broen utført vedlikehold i 2016, og det ble også søkt om mer midler for å fortsette vedlikeholdet i 2017. Utskifting av stokkene var planlagt som en del av dette. Vi fikk ikke penger til videre vedlikehold i år, sier avdelingsdirektør Astrid Eide i Statens vegvesen i Rogaland.

I Brutus karakteriseres de fire tømmerstokkene som en «prosjekteringsfeil». På en skala fra 1 til 16 har de fått prioritet 12 i kategorien «vedlikehold», ikke i den mer alvorlige kategorien «trafikksikkerhet».

– Er dette riktig prioritet, gitt de potensielt store konsekvensene det kan ha hvis en råtten tømmerstokk knekker under vekten av vaieren, faller ned på broen under ogtreffer en bil eller et 17. mai-tog?

– Det er ingen umiddelbar fare for at stokk eller biter vil falle ned med det første. De er under oppsikt, og ingen strakstiltak blir vurdert som nødvendige, sier Eide.

Her kan du lese mer om