TAR OPP BETENT TEMA: Tale Maria Krohn Engvik sier det er et tankekors at det er så mye fokus på trafikksikkerhet og så lite på psykisk helse: Vel hundre dør i trafikken årlig - over 600 tar livet sitt.
TAR OPP BETENT TEMA: Tale Maria Krohn Engvik sier det er et tankekors at det er så mye fokus på trafikksikkerhet og så lite på psykisk helse: Vel hundre dør i trafikken årlig - over 600 tar livet sitt. Foto: Annemor Larsen

«Helsesista»: De unge er ikke bortskjemte!

INNENRIKS

Helsesøster Tale Maria «Helsesista» Krohn Engvik har hatt suksess med digital dialog med unge mennesker. Hun sier NHO-topp Stein Lier-Hansen bommer når han anklager norske ungdommer for å være bortskjemte.

Publisert: Oppdatert: 16.06.18 14:09

– Jeg deler Stein Lier-Hansens bekymring over alle de unge mennene som dropper ut, men jeg synes han bommer totalt når han sier det skyldes at de er bortskjemte, sier Tale Maria Krohn Engvik, helsesøsteren som gjennom Snapchat- og Instagram-kontoen «Helsesista» har skapt et levende forum for unge mennesker og deres utfordringer.

– De har masse gode kvaliteter, men..

Norsk Industri-leder Stein Lier-Hansen sa til VG lørdag at det er et stort samfunnsproblem at så mange unge ikke jobber i Norge. Han sa blant annet at mange norske ungdommer er blitt så bortskjemte at de ikke vil ta jobber som svensker vil ha.

– Min erfaring er at deres problemer ikke handler om at de ikke gidder eller er bortskjemte. Det handler om at mange av dem har det vanskelig: De mestrer ikke skolesituasjonen, får ikke gode karakterer og trekker seg sakte men sikkert ut av gruppen. De har masse gode kvaliteter, men skolesystemet i dag er slik at de kvalitetene ikke blir dyrket, sier Engvik.

– Når man havner i en slik situasjon, så oppleves livet som ganske meningsløst. Du ser alle andre som får gode karakterer og lykkes, mens du opplever motgang og at du og dine utfordringer ikke blir tatt på alvor, sier hun.

– Gutteproblem

– Så har gutter en ekstra utfordring i tillegg, som forsterker problemene, sier helsesøsteren:

– Gutter har mye vanskeligere med å åpne seg og snakke om problemene. Jentene er flinkere til slikt. Det er mye vanskeligere for en gutt å si til en kamerat at «jeg har det ikke så bra». Her svikter ofte skolen og mange mister troen på seg selv og får psykiske problemer. Jeg mener dette mønsteret er den viktigste årsaken til at mange unge menn dropper ut av skoleløpet.

– Hva bør gjøres?

– Mange av dem som ikke mestrer, opplever ikke å bli sett. Alle har noe unikt i seg, men dagens teoretisk baserte skolesystem klarer ikke å utvikle de beste sidene i elever som ikke er skoleflinke.

– Skolesystemet må derfor endres slik at det i større grad tilpasses enkeltmennesket. De må bli flinkere å fange opp de sterke sidene til elevene og dyrke det. I dag er skolen en boks du må passe inn i. Det blir feil for mange.

– Har ikke Lier-Hansen et poeng når det gjelder jobbene som blant annet svenskene tar, eksempelvis på utesteder, som mange nordmenn ikke vil ha?

– Det kan hende. Jeg har selv plukket jordbær og jobbet på fiskemottak og ser at det er utlendinger som ofte har de jobbene i dag. Men jeg tror hovedutfordringen er at skolesystemet ikke godt nok er tilpasset de som sliter, sier hun og legger til:

– Å gå på NAV gir ikke kred. Det er noe man må, ikke noe de fleste vil.

– Et tankekors

Hun sier mange sliter så sterkt at de tar sitt eget liv.

– Jeg synes det er et tankekors at vi har så mye fokus på de som mister livet i trafikken: Det døde i fjor 109 mennesker i trafikken. Til sammenlikning tok 614 livet sitt i 2016, hvorav 418 var menn.

– Dette mener jeg også bør være endel av debatten, fordi det som regel begynner med at de mislykkes på skolen og faller utenfor. De får psykiske problemer og ser etterhvert så mørkt på livet, at de ikke orker mer. Jeg skulle gjerne sett at de settes inn like mye ressurser for å hindre selvmord, som det brukes for å hindre trafikkulykker: Kunnskap om følelser og psykisk helse må prioriteres fra barnehage og gjennom hele skolegangen, sier Engvik.

– Fortvilelse

Professor i allmennmedisin ved Universitetet i Oslo, Ole Rikard Haavet, deler bekymringen og er glad for at ungdom som sliter blir satt på dagsorden.

– Det er flott at dere setter fokus på ungdom og de vanskeligheter de sliter med. Mitt inntrykk gjennom forskning og møte med utallige av disse ungdommene som fastlege, er fortvilelse. Noen fikk tidlig faglige hull i skolegangen som medførte at de ga opp troen på at skolegangen vil være til hjelp i livet. Noen var utsatt for foreldres konfliktfylte samlivsbrudd, mobbing på skolen eller vold i skole eller nærmiljø, for å nevne noen av de vanligste årsakene. Gutter synes å være ekstra utsatt, men begge kjønn rammes, sier han.

– Disse ungdommene strever ofte med en følelse av at livet er uten mening, og at de har en framtid uten håp. 2-3 prosent i denne aldersgruppen er helt utenfor utdanning og arbeidsliv, og er heller ikke registrert med ytelser fra NAV. Jeg synes ikke Stein Lier Hansen tar inn over seg disse forhold. Det er tankevekkende at selvmord er den vanligste dødsårsak for gutter i denne aldersgruppen, sier Haavet, som nylig skrev om temaet.

– Jeg er enig i at dette er utfordringer som vi må løse. Men både NHO, NAV og storsamfunnet må gå inn i de til grunn liggende årsakene til at hver femte ungdom sliter.

Her kan du lese mer om