INFERNO: Den voldsomme brannen i Urtegata i 2008, er den brannen i Oslo som har krevd flest menneskeliv siden krigen. Foto: Hovde, Espen / SCANPIX

Ti år siden mordbrannen i Urtegata – mange bygårder fremdeles dårlig sikret mot brann

I dag er det 10 år siden seks mennesker mistet livet i den voldsomme brannen i bygård i Urtegata i Oslo. Ifølge brannvesenet er det, bare i Oslo, tusenvis som bor i bygårder uten tilstrekkelig brannsikkerhet.

– Vår risikovurdering viser at det fortsatt er nesten 900 gamle bygårder i Oslo som har for dårlig brannsikkerhet, sier brannsjef Jon Myroldhaug i Oslo brann- og redningsetat (OBRE), til VG.

Det var for nøyaktig ti år siden, natt til lørdag 13. desember 2008, at en bygård på grensen mellom Grønland og Tøyen utviklet seg til en dødsfelle i løpet av minutter. Brannen startet i trappeoppgangen, og flammene raste oppover i bygningen med det som er beskrevet som en skorsteinseffekt.

Politiet mener at brannen var påtent.

les også

Lever med skjult identitet – 20 år etter mordbrannen som krevde 63 liv

Pluss content

– Det hang mennesker i fasaden

– Jeg var røykdykker på dykkerbilen. Da vi passerte Postgirobygget så vi masse røyk fra området, og skjønte at dette var reelt. Samtidig meldte 110-sentralen at det var mange som ringte inn og sa at de ikke hadde noe annet valg enn å hoppe ut av vinduet, forteller Jørgen Lie, brannmester i OBRE, til VG.

23 år gammel var han en av de første på stedet, og forteller at de raskt skjønte at dette var et «worst-case scenario».

– Det satt og hang mennesker i hele fasaden. Det var veldig sterkt. Man hørte rop og skrik om hjelp, og det var mange vi ikke så.

Han forteller at alle hender gikk med til å redde liv. Ved hjelp av skyvestigen klarte Lie og en kollega å redde to personer fra etasjer helt fulle av røyk.

les også

Kina henrettet barnepike for mordbrann

– Vi får først kontakt med en person i annenetasje. Det nærmest pumper røyk over hodet på ham. Vi rekker ikke å sette opp stigen ordentlig engang, før han kaster seg ut med hodet først, forteller Lie.

Annenmann får de reddet ut fra en like røykfull tredjeetasje.

STERKT: Jørgen Lie, brannmester i Oslo brann- og redningsetat, var som 23-åring en av de første som var på brannstedet i 2008. – Det er sånne opplevelser man ikke glemmer. Vi har heldigvis et bra system for å følge opp hverandre, sier han. Foto: Oslo brann- og redningsetat

Alle omkomne funnet i trappeløpet

Etter hvert ble han som røykdykker sendt inn i det brennende bygget. Funn av omkomne ble gjort allerede i trappeoppgangen.

– I andre og tredjeetasje gjør vi flere funn, og ser at her er det ikke liv å redde.

les også

Ett år etter Grenfell-brannen: Jakter svar på de ubesvarte spørsmålene

De får etter hvert reddet ut personer de kommer over i etasjer som ikke er like hardt rammet. Da han senere er tom for luft og må ut for å skifte flaske, går han forbi en av personene han var med på å redde minutter tidligere.

– Det var lagt et pledd over ham. Du legger merke til det, og tenker at «faen, da var det kjørt». Men det er bare å omstille seg og fortsette, forteller han.

FATALT: Alle de seks om omkom i det voldsomme brannen i Urtegata på Tøyen ble funnet i trappeløpet. Brannrøyk er livsfarlig, advarer brannvesenet, og oppfordrer til å bli i leiligheten om det brenner i eneste rømningsvei. Foto: Robert S. Eik

I Urtegata flyktet mange av beboerne ut i trappeoppgangen da de oppdaget brannen. Ifølge brannvesenet, sto dører åpne, brannskillene fungerte ikke, og hele oppgangen ble dermed fylt med livsfarlig brannrøyk.

Hele seks personer mistet livet i infernoet, og alle ble funnet i trappeløpet.

les også

Røykdykkerne kjemper for livet – og erstatning: Brannheltenes kreftkamp

Pluss content

– Hvis bygården kun har én rømningsvei, og det brenner der, så er det et vanskelig budskap, men det vi oppfordrer til da er at folk blir i leilighetene sine, ringer 110-sentralen og gir seg til kjenne gjennom et vindu. Brannrøyk er rett og slett livsfarlig. Man kan oppholde seg veldig kort i den røyken før den setter deg ut av spill. Budskapet vi gir generelt er at man aldri skal rømme gjennom brannrøyk, forteller brannsjef Myroldhaug.

Bekymret for lignende branner

Etter flere store bygårdsbranner på starten av 2000-tallet iverksatte Oslo brann- og redningsetat et eget prosjekt for å øke brannsikkerheten i de gamle bygårdene. I Oslo finnes det rundt 3500 slike bygårder, det vil si de klassiske, gamle bygårdene som ble oppført fram til slutten av 1920-tallet.

– Siden prosjektet startet, har vi gjennomført tilsyn i rundt 1700 bygårder. Dette er et krevende arbeid, der våre branninspektører går grundig gjennom brannsikkerheten i bygården sammen med eierne. Tilsynet fører vanligvis til at eierne får flere pålegg, blant annet om å installere brannvarslingsanlegg og sikre trappeoppgangen mot brann- og røykspredning, sier Myroldhaug.

– Tror du det er sannsynlig at vi kan oppleve en lignende brann som den i Urtegata i 2008?

– Ja, vi er hele tiden bekymret for det. Vi arbeider hardt for å forebygge det, men det er en formidabel oppgave. Det tar lang tid å gjennomføre tilsyn og følge opp eierne. Det kan ta ti år før alle bygårdene er tilstrekkelig sikret, sier Myroldhaug.

NY BRANN: Brannsjef Lars Myroldhaug og innsatsleder Lars Brenden snakker med pressen etter en brann i Urtegata i februar 2018. Den gangen gikk ingen liv tapt – i stor kontrast til brannen i samme gate for ti år siden. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Han mener derfor at eiere av bygårdene, og styret i borettslag og sameier, må ta ansvar for brannsikkerheten, også uten påpakning fra brannvesenet.

– Vi har da to helt konkrete tiltak. Et brannalarmanlegg som fungerer godt, og rømningsveier som gjør at du kan komme deg sikkert ut av bygget. I tillegg må selvfølgelig beboerne bidra, forteller han.

les også

Mistet hjemmet i dødsbrann: – Blir en annerledes jul i år

Ingen gjerningsmann tatt

Ti år etter brannen er saken fortsatt uløst, og for to år siden utlovet Olav Thon, som eier bygården, en dusør på to millioner kroner for opplysninger som kan føre til en oppklaring av katastrofen.

– Gården ble påtent av en utenforstående, noe en gårdeier vanskelig kan sikre seg mot. Brannskillene i gården var nylig skiftet, og ved politiets etterforskning ble påstandene om dårlig brannsikring ettergått og henlagt. Dette er en av de hendelser som er gått sterkest inn på Olav Thon, og løftet om belønning for å finne den skyldige står fortsatt ved lag, sier Thons advokat, John Christian Elden, til VG.

– Seks omkomne er et enormt tall, men jeg husker jeg tenkte at det kom til å bli flere. Som brannmann vil du jo gjerne hjelpe alle, og lederne måtte ta knallharde prioriteringer. Selv om det var helt ville tilstander forholdt lederne seg rolige, og det tror jeg var helt avgjørende for at ikke flere døde, sier Lie og legger til:

– Det er fortsatt utfordringer med lignende bygg, og vi er nødt til å være forberedt på at det kan skje igjen. Derfor er det viktig å belyse den problematikken.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder