ANDRE BOLLER: Nå skjerpes reglene for innleie i norsk arbeidsliv, ikke bare på byggeplasser som denne, men i alle bransjer. Her fra tomta til det nye Nasjonalmuseet i 2016.
ANDRE BOLLER: Nå skjerpes reglene for innleie i norsk arbeidsliv, ikke bare på byggeplasser som denne, men i alle bransjer. Her fra tomta til det nye Nasjonalmuseet i 2016. Foto: Grom Kallestad, NTB scanpix

Slik blir de nye reglene for innleie

Publisert: Oppdatert: 05.06.18 10:40
INNENRIKS

Stortinget vedtok mandag kveld innstrammingene i reglene for innleie på arbeidsplassene. – Det får ikke så store konsekvenser som mange tror, sier «seierherren» i saken, KrFs Steinar Reiten.

Det har de siste ukene foregått en kraftig dragkamp om endringene av reglene for innleie i norsk arbeidsliv.

KrF har søkt seg mot partiene på venstresiden og sikret i dag flertall for tre hovedendringer:

  • Innstrammingene skal ikke bare gjelde byggebransjen, men alle bransjer i Norge.
  • Det blir forbudt med såkalte nulltimerskontrakter i alle bransjer, for å hindre at folk har kontrakter der de ikke får lønn mellom oppdrag.
  • Det er bare er selskaper som er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett, som kan avtale tidsbegrenset innleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak i Norge.
  • Bemanningsbyråene skal i hovedregel bare ha faste ansatte.

Det store spørsmålet

Det store spørsmålet er hva disse endringene vil bety i praksis dere ute på arbeidsplassene i privat og offentlig sektor: Ap og venstresiden har feiret at dette er en stor seier, mens Høyre-siden og NHO har advart på det sterkeste.

– Sannheten er at det ikke vil få veldig store konsekvenser. Det viktigste med endringene er at vi får bukt med ordningen hvor folk ikke får lønn mellom oppdrag. Det er en stor seier, som vil sikre mer stabile rammevilkår for arbeidstagerne, sier Reiten.

– Det blir feil å fremstille dette som noe vi kun har kjørt sammen med partiene på venstresiden. Det er regjeringens forslag som ligger til grunn både for å hindre at folk ikke får lønn mellom oppdrag og at bemanningsselskapene i fremtiden må ha faste ansatte, sier han.

«Hengeavtaler»

Reiten avdramatiserer lovendringen som gjør at det bare er bedrifter med tariffavtale, som får benytte innleie.

– Det er allerede i dag i Arbeidsmiljølovens § 14–12 andre ledd krav om at en bedrift må være bundet av tariffavtale før det kan forhandles med arbeidstagerne i bedriften om utvidet bruk av tidsbegrenset innleie. I mange bransjer og på mange arbeidsplasser foregår slike forhandlinger allerede i dag, med de store,

landsomfattende forbundene. Til nå har likevel arbeidsgiver også kunnet løse dette ved å oppfordre arbeidstagere ved den enkelte virksomhet til å danne en pro forma-fagforening som det inngås en lokal tariffavtale med (såkalte «serviett-avtaler»), sier han og legger til:

– Hva konkret betyr det for en liten eller mellomstor bedrift som i dag har leid inn folk, men som ikke har tariffavtale: Betyr det at de ansatte må melde seg inn i LO eller andre arbeidstagerorganisasjoner og arbeidsgivere inn i NHO eller andre arbeidsgiverorganisasjoner?

– For bedrifter som allerede i dag forholder seg til de store forbundene når slike avtaler inngås, vil ikke vårt forslag innebære noen endring. For mindre bedrifter mener vi, i likhet med det regjeringen presiserer i forhold til bygge- og anleggsbransjen, at direkte avtaler med de store forbundene (populært kalt «hengeavtaler») skal være et tilstrekkelig grunnlag for å forhandle om tidsbegrenset innleie.

– På arbeidstagersiden vil det bli slik at det er lokale klubber tilknyttet de store forbundene med over 10 000 medlemmer som skal representere arbeidstagerne ved forhandlinger om utvidet bruk av innleie, sier han.

Når det gjelder kravet om at bemanningsbyråene i fremtiden må forholde seg til at det er faste ansatte de leier ut, sier han at det allerede finnes klare unntak i dag.

– Bemanningsforetak, i likhet med andre virksomheter, kan fortsatt kan gjøre bruk av bestemmelsene i det som blir § 14–9 andre ledd etter endringene i arbeidsmiljøloven.

Unntak

Der heter det at «arbeidstager skal ansettes fast». Men avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås:

1. Når arbeidet er av midlertidig karakter.

2 For arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat),

3. For praksisarbeid.

4. Med deltager i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med arbeids- og velferdsetaten.

5. Med idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten eller:

6. for en periode på inntil 12 måneder. Slike avtaler kan omfatte inntil 15 prosent av arbeidstakernes virksomhet, avrundet oppover, likevel slik at det kan inngås avtale med minste en arbeidstaker.