Miljøorganisasjonene tapte klimarettssaken

Greenpeace, Natur og ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon tapte klimasøksmålet mot staten om å stanse videre oljeutvinning i Barentshavet. – Uforståelig, mener MDG.

Publisert:

Dommen falt i Oslo tingrett torsdag, og organisasjonene tapte saken. De må også betale sakskostnader på 580.000 kroner til Olje- og energidepartementet.

Høsten 2016 gikk Natur og ungdom, Greenpeace og Besteforeldrenes klimaaksjon til sak mot regjeringen for deres utdeling av nye oljelisenser i Barentshavet. Saksøkerne mener lisensene strider mot Grunnlovens miljøparagraf.

Bakgrunnen for organisasjonenes sak er at Olje- og energidepartementet i 2016 tildelte til nye utvinningstillatelser i Barentshavet.

Les mer: Derfor saksøker vi oljestaten Norge.

Mener miljøparagrafen ikke inkluderer utslipp i utlandet

Saken er Norges første klimarettssak, og pågikk i november. Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og ungdom, sier på en pressekonferanse at de hele tiden har visst at dette var et mulig utfall.

– Dette er juridisk nybrottsarbeid. Retten skriver at de er enige i vår tolkning av §112, mens uenigheten går på hvor mye som skal til å gå over terskelen for å bryte Grunnloven.

Skjoldvær sier til NTB at organisasjonene vurderer å anke. Hittil har har de samlet inn penger fra enkeltpersoner for å dekke omkostninger, og de vil måtte fortsette å kronerulle for å betale saksomkostningene innen to uker.

– Vi betaler alltid for oss, det skal vi klare.

VURDERER ANKE: Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge, advokat Cathrine Hambro og leder i Natur og Ungdom Ingrid Skjoldvær. Besteforeldrenes klimaaksjon er partshjelp i klimasøksmålet. Foto: Cornelius Poppe NTB scanpix

Den såkalte miljøparagrafen fastslår at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og at ressursene skal forvaltes slik at også de kommende generasjoners rettigheter ivaretas. Den krever også at staten gjennomfører tiltak i tråd med dette.

Oslo tingrett avviser organisasjonenes krav om at vedtaket må kjennes ugyldig, og slår også fast at staten har iverksatt tiltak slik loven krever. I dommen legger tingretten til grunn at Grunnlovens miljøparagraf ikke inkluderer utslipp fra norsk oljeutvinning i utlandet.

Ødeleggende orkaner, flommer og tørke: Det brutale klimaåret 2017

– Konklusjonen blir feil

Skjoldvær understreker at hun og de andre saksøkerne ikke er enige i dette, og mener at klimaproblemet ikke kjenner landegrenser.

– Konklusjonen blir feil, for klimavitenskapen vet at verden ikke tåler mer olje og gass enn det som allerede er funnet – heller ikke norsk olje og gass, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace.

– Når retten kommer til at utslipp i utlandet er irrelevante, er det litt overraskende, fordi det vil bety at paragraf 112 har liten betydning i klimasaker, hvis det skal være korrekt forståelse av gjeldende rett. Da har man på en måte snevret inn rekkevidden, sier organisasjonenes advokat Cathrine Hambro.

Organisasjonene viser til at ethvert klimautslipp sett isolert sett blir lite i den store sammenhengen, og at hvis det skal være en betingelse, vil det gjøre det vanskelig å bruke miljøparagrafen.

Fått med deg? Her er Statoils gigantplaner – verdens største vindpark.

MDG: En gedigen skuffelse

MDG-leder Rasmus Hansson kaller beslutningen fra tingretten en «grov feilvurdering» av hva klimaendringer er, og sikter til at det legges til grunn at miljøparagrafen ikke gjelder oljeutvinning i utlandet.

– Det er et klimafaglig faktum at utslipp, uansett hvor de skjer påvirker klimaet. Lisensene i 23 konsesjonsrunde skaper enorme utslipp, skriver han i en epost VG.

IKKE FORNØYD: Rasmus Hansson håper ikke konklusjonen fra tingretten får bestå. Foto: Mariam Butt NTB scanpix

Han forteller at MDG kan fremme forslag om ytterligere klargjøring av miljøparagrafen.

– Hvis denne dommen blir stående vil MDG fremme forslag om ytterligere klargjøring av grunnlovens § 112, som gjør det reelt mulig å få felt en dom i norsk rettsvesen. Denne dommen er en gedigen skuffelse, først og fremst for våre barn og kommende generasjoner, skriver han og fortsetter:

– Det er uforståelig for folk at Stortinget bruker tid på å skjerpe grunnlovens miljøparagraf, når det umiddelbart viser seg at innskjerpingen viser seg å ha null effekt på et vedtak som har så dramatiske konsekvenser for borgernes rett til en fremtid med trygt klima.

SVs miljøpolitiske talsperson Lars Haltbrekken sier til VG at kampen for å redde klimaet vil fortsette selv om rettssaken ikke førte frem.

Få oversikt: Dette må Norge kutte på 13 år.

Høyre: Andre land må ta ansvar for sine utslipp

Høyres Nikolai Astrup er slett ikke enig i at det er underlig at tingretten legger til grunn at Grunnlovens miljøparagraf ikke inkluderer utslipp fra norsk olje i utlandet.

E24: Ny oljerapport: Bunn i 2018, så to års fest

– Vi tar ansvar for utslipp ved produksjon av norsk olje og gass og forbrenning av fossile ressurser i Norge. Andre land må ta ansvar for utslipp ved forbrenning av fossile ressurser hos seg. Olje og gass er omfattet av EUs kvotesystem, og utslippene vil reduseres med 43 prosent i 2030 fra 2005.

Han mener Norge heller må fortsette med å utvikle og skape etterspørsel etter gode alternativer til olje og gass.

– Det å strupe olje- og gassproduksjon i Norge er ikke et svar på klimautfordringen. Det vil ikke gjøre verden grønnere, men bare gjøre Norge fattigere.

Les også: Så mye tjener Norge på Oljen.

(VG/NTB)

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder