Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Jens Stoltenberg minnes faren: – Også en generalsekretær i NATO trenger trøst fra pappaen sin

INNENRIKS

OSLO DOMKIRKE (VG) Jens og Camilla Stoltenberg mintes sin kjære far med både latter og tårer i en fullsatt Oslo domkirke.

Publisert: Oppdatert: 02.08.18 18:17

Allerede i god tid før bisettelsen startet klokken 13.00 var gatene fylt av mennesker utenfor Oslo domkirke. Inne i den fullsatte kirken var det trangt mellom alle blomsterkransene.

LES OGSÅ: Tidligere rusmisbruker: - Han var en mann med et stort hjerte

Thorvald Stoltenberg døde fredag 13. juli etter kort tids sykeleie, 87 år gammel.

Etter den verdige bisettelsen i Oslo domkirke gikk familie, venner og bekjente videre til et arrangement i Samfunnssalen i regi av Arbeiderpartiet og Oslo Arbeiderparti.

Ble minnet av barna

Bisettelsen åpnet med at barnebarnet Catharina Stoltenberg sang sangen «All My Trials».

Prest Sturla Stålsett ønsket velkommen til bisettelsen, og fortalte om Stoltenbergs lange liv i politikken og diplomatiet.

VIDEO: Jens Stoltenberg taler i sin fars bisettelse

– Vi er samlet i Oslo Domkirke i sorg og takknemlighet, for å ta avskjed med Thorvald Stoltenberg, sa han før salmen «O bli hos meg» fylte kirkerommet.

Presten fortalte om Thorvalds liv, og hans store stolthet - familien. Om kampen med datteren Ninis rusavhengighet. Om sorgen da hun døde i 2014.

Etter prestens minneord holdt Jens og Camilla Stoltenberg sin minnetale for faren – som de begge kalte for Thorvald.

Jens Stoltenberg minnes en tur til en kroatisk fiskerlandsby sammen med faren og søsteren Camilla. Om da Thorvald ville at barna skulle svømmer utover, mot land.

LES OGSÅ: - Jeg savner Thorvald hver dag

– Slik var Thorvald. Han mente det var mulig å forene motsetninger, løse det uløselige, skape fred der det var ufred, håp der det var håpløshet.

– Noen ganger lyktes hans. Noen ganger mislyktes han, men alltid forsøkte han, sier han.

Når han forteller om at det for Thorvald var det samme hvor han bodde i verden, bare han kunne høre Briskebytrikken, klinger latteren lett mellom kirkeveggene.

Jens Stoltenberg rådførte seg med faren til siste slutt, og i talen forteller han at de to snakket på telefonen hver eneste dag. Om alt fra verden til været. Forsikret seg om at det var batteri i røykvarsleren. Og Thorvald spurte alltid hvordan sønnen hadde det.

LES OGSÅ: Norske politikere om Thorvald Stoltenberg: - En klok og hyggelig mann

– Jeg svarte alltid «jeg har det bra». Men Thorvald hørte på stemmen min hvordan jeg egentlig hadde det. Hvis jeg hadde en dårlig dag på jobben, måtte jeg forklare hva som var galt, og så fikk jeg trøst. Også en generalsekretær i NATO trenger trøst fra pappaen sin, fortalte han.

1 av 19Pedersen, Terje / NTB scanpix

– Jeg savner deg for alltid

Thorvalds datter Camilla forteller om at hun allerede som spedbarn fikk høre politiske historier fra faren. I landene de besøkte sammen i barndommene kunne han fortelle om en person han kjente. Også dagen før Thorvald døde hadde han en historie å fortelle. Om general Fleischer.

– Du var 5–6 år gammel og bodde i Mosjøen med dine foreldre, Molla og Emil. Hver morgen stilte du deg opp for å vinke til din far som syklet til jobb. Og hver morgen passerte general Fleischer, din fars sjef, den lille gutten med kortbukse og vannkjemmet hår, og sa: «Ha en god dag, Thorvald».

Camilla forteller om farens svake stemme den siste dagen, om velvalgte ord og pauser.

– Plutselig sa du med klar stemme: «Vent. Historien er ikke slutt. Den er dramatisk. I mai 1940 hadde general Fleischer ansvar for de norske styrkene da Narvik ble gjenerobret fra tyskerne. Og i desember 1942 skjøt han seg». «Hva skjedde videre», spurte jeg.

– «Jeg fikk sitte på en dokjerre med hest foran, og være rundt og tømme alle dassene til alle hus i Mosjøen», svarte du. «Det var virkelig moro».

– Det var den siste fortellingen. Jeg fatter ikke at du er borte, at du ikke kan fortelle mer. Hei Thorvald, elskede pappaen min. Jeg savner deg nå og for alltid, avslutter hun.

Berørt Brundtland

Gro Harlem Brundtland er tydelig rørt idet hun sier at hun vil savne en av sine beste venner.

Hun beskriver Thorvald Stoltenberg som unik, både som menneske og som politiker.

– Thorvald Stoltenberg var en ustoppelig optimist, en som maktet å spre sin store entusiasme og uredde pågangsmot en til en styrke for hele felleskapet. Denne særegne optimismen, varmen og utstrålingen påvirket så mange, sier hun.

– Han berørte oss sterkt. Han var en norsk politiker med beina plantet i norsk jord.

Stemmen hennes sprekker litt, men hun fullfører hyllesten.

– Jeg vil alltid savne en av mine aller nærmeste venner, og vil minnes Stoltenberg med dyp respekt og takknemlighet for alt han har betydd og alt han har stått for i en livslang og unik og overbevisende innsats, for Arbeiderpartiet, regjeringen og for Norge, avslutter hun.

– Han så folk

AP-leder Jonas Gahr Støre minnes Thorvald som en mann som alle kjente. Om de mange bildene av Thorvald som dukket opp på Facebook over hele landet da bortgangen ble kjent.

– Det var et overveldende vitnesbyrd. Om hans lag med så mange mennesker. Han så folk, og kjente igjen de han hadde møtt. Han var på en måte hjemme over alt, sier han.

Også FNs tidligere generalsekretær, Kofi Annan, skulle vært tilstede på bisettelsen. Av helsemessige årsaker ble han forhindret, og det er Støre som leser opp hans minneord i kirken.

– Han brakte med seg medfølelse, ydmykhet og en skarp humoristisk sans til en hver rolle han gikk inn i, lyder hans hyllest av Thorvald.

Han retter også fokus mot Thorvalds alvor, hans engasjement om rusproblematikk, fattigdom og hvor farlig verden og menneskene kan være. Om en urolig og redd mann.

- Vi trenger flere Thorvald

Diplomat Helge Vindenes minnes sin nære venn Thorvald Stoltenberg.

– Thorvald vakte alltid tillit hos andre mennesker, som senere fulgte ham gjennom et langt liv. Han nøt en form for kontinuerlig tillit, som kun de som viser seg verdig kan ha. I sin karakter var han den samme Thorvald, som verden senere møtte. Han hadde sitt verdigrunnlag klart.

– Vi trenger flere Thorvald.

Harald Tybring-Gjedde sier i sin tale at Thorvald Stoltenberg alltid ga andre følelsen av at de var nettopp de han helst ville snakke med.

Carsten Smith beskriver vennen som en barnevenn.

– Barna elsket Thorvald. Han var fortelleren, selv det å bli gammel kan bli noe muntert.

– Kjære Thorvald, min nærmeste venn. Takk for mange vidunderlige år, avslutter han.

Åse Kleveland trådte opp på kirkegulvet med gitar etter jordpåkastelsen. Hun bukket til kisten før hun sang «Jag vill tacka livet», akkompagnert av gitarspill, piano og kor.

Det var helt stille utenfor kirken da kisten med Thorvald Stoltenberg ble kjørt bort, til tross for at den store menneskemengden. Familien klemte hverandre og tørket noen tårer da bilen forsvant ut av syne. Jens Stoltenberg tok en liten sprint bort for å gi en klem til statsminister Erna Solberg.

Fra kongehuset deltok kong Harald og dronning Sonja under bisettelsen. De var på gråten da de gikk ut fra kirken.

Her kan du lese mer om