Slik startet byggeskandalen på Stortinget

INNENRIKS

Det startet med en ambisjon om å utbedre et kontorbygg ved Stortinget for 70 millioner kroner. Nå er prislappen oppe i 2,3 milliarder skattekroner – og dramaet er langt fra over.

Publisert: Oppdatert: 22.02.18 09:36

På innsiden er Stortinget som en labyrint, med underjordiske ganger som knytter Stortingsbygningen alle kjenner med flere andre nabobygg. Det var et av disse nabobyggene, kontorbygget i Prisens gate 26, som trengte en overhaling.

Det var den rødgrønne regjeringen som satt ved makten. Og det hadde akkurat blitt et nytt år, januar 2011, da Stortingets presidentskap møttes og det første tentative kostnadsanslaget for å fikse på Prinsens gate 26 kom:

70 millioner kroner.

Prosjektet vokste imidlertid raskt i omfang.

I april samme år kom det et tentativt estimat på 136,6 millioner kroner. Og innen oktober 2012 var det ifølge Riksrevisjonen vedtatt en totalrehabilitering av hele bygget – med en prislapp satt til mellom 272 og 363 millioner kroner.

Ny plan: Renovere hele bygget

Murbygget er vernet og fasadene i første til fjerde etasje var ifølge en uttalelse fra riksantikvaren nesten ikke endret siden de ble oppført på 1880-tallet. Så kontorbygget skulle ikke sprenges og bygges helt nytt: Alle innvendige konstruksjoner skulle i stedet rives og fjernes, i tillegg til at en ny etasje skulle graves eller sprenges ut under bygget.

Presidentskapet valgte dette fremfor et enklere alternativ om bare å bytte vinduer og ha en brannteknisk oppgradering av bygningen. Multiconsult vant anbudet om prosjektering.

Det skulle være ferdig i august 2017, flunkende nytt til stortingsvalget. Etter et valg har noen partier nemlig blitt større – andre mindre, og partiene bytter derfor kontorer på Stortinget. Planen var at hvis de nye kontorene var ferdig til valget i 2017, ville denne prosessen (som alltid er litt kaotisk) bli enklere.

Men så ble planene utvidet ytterligere.

1000 nye kvadratmeter under bakken

Fra en av sidegatene til Stortinget kan man kjøre ned i den underjordiske garasjen til Stortinget. Det ble den gang trukket frem som en sårbarhet ved sikkerheten. Personbilene og varebilene som skal inn på post- og varemottaket på Stortinget kjører også inn og ut samme vei.

Det er bare én utgang fra garasjen. Av sikkerhetshensyn ble det ifølge Riksrevisjonens rapport vurdert at det trengtes en utgang til.

Presidentskapet går i januar 2013 inn for at det samtidig skal bygges et 1000 kvadratmeter stort post- og varemottak under jorden utenfor Stortinget:

– Stortingets byggeprosjekt er et uvanlig og svært krevende byggeprosjekt, understreket Riksrevisjonen da de i 2017 la frem sin evaluering av prosessen.

Mellom Stortinget og nabobygget går det trikkelinjer og busslinjer som knytter Nationaltheatret sammen med Oslo Sentralstasjon. Det er mildt sagt midt i smørøyet de nå skulle finne plass til en ny innkjøring ned i en ny undergrunn.

Kostnaden for alt dette ble i mai 2013 satt til 767 millioner kroner.

Det ble lagt to ulike planer for hvor det skulle gå an å kjøre ned i undergrunnen, mellom trikker og busser, noe som møtte protester fra Oslo kommune og naboer.

Høsten 2013 vant Erna Solberg (H) valget og Olemic Thommessen ble valgt som stortingspresident.

I slutten av 2013 besluttet Stortingets presidentskap å gå for et tredje alternativ for ny innkjøring.

Det var at det skulle bygges en 260 meter lang underjordisk tunnel som bilene kunne inn gjennom, fra Rådhusgata ved Kontraskjæret og bort til Stortinget:

Det ble dyrere.

2014: Blir et milliardprosjekt

I slutten av 2013 hadde kostnadsanslagene derfor hoppet opp til 847 millioner kroner. Flere dager før Stortinget vedtok budsjettet, fikk presidentskapet ifølge Riksrevisjonen vite om en betydelig kostnadssprekk som de ifølge Riksrevisjonen ikke fortalte Stortinget om.

Stortinget hadde selv ansvaret som byggherre for dette prosjektet, ikke Statsbygg. Våren 2014 ble det gjort en ny beregning for kostnadsrammene til prosjektet – og det tippet da en prislapp på 1,1 milliard kroner. Prislappen for den 260 meter lange tunnelen hadde nådd 309 millioner kroner, men Riksrevisjonen påpeker i sin 2017-rapport at presidentskapet likevel ikke revurderte prosjektet.

Byggingen startet sommeren 2014. Og det har siden den gang hengt kraner ved Stortingsbygningen med omkjøringer for trikkene og bussene på overflaten.

Neste kostnadshopp kom sommeren 2015. Det ble nok en gang gjennomført to nye analyser på hvor mye prosjektet ville koste, såkalte usikkerhetsanalyser, som viste en pris på 1442 millioner – 1,4 milliarder – kroner.

Fullt rabalder om hva som hadde foregått de siste årene ble det imidlertid ikke før høsten 2016. Da sprakk nyheten om prisen på prosjektet for alvor.

I proposisjonen for statsbudsjettet for 2017 sto nemlig kostnadene for alt oppgitt til hele 1,8 milliarder kroner.

Da ble det bråk.

4. oktober skrev VG at Stortinget går på en stjernesmell og må be skattebetalerne om flere hundre millioner ekstra. Kontroll- og konstitusjonskomiteen ba om full gransking.

– Nå er nok denne utgiften på to milliarder et unngåelig faktum. Men var dette byggeprosjektet i det hele tatt nødvendig? Var det sett på alternativer? Har Stortinget hatt tilstrekkelig informasjon da det ble bevilget penger? spurte nestleder Michael Tetzschner (H) i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Riksrevisjonen gikk inn i saken og kom sommeren 2017 med knusende kritikk av Stortingets administrasjon, presidentskapet og stortingspresident Olemic Thommessen.

Senterpartiet krevde at hoder måtte rulle og ba Olemic Thommessen om å gå av. Presidentskapet selv mener feil i prosjekteringen til Multiconsult har mye av skylden for at kostnadene har skutt i været.

– Nei, jeg har ikke vurdert å trekke meg. Når vi først kom i denne ulykkelige situasjonen, har presidentskapet tatt viktige grep, sa Olemic Thommessen etter slakten fra Riksrevisjonen – og påpekte at prosjektet ble startet opp da de rødgrønne hadde stortingspresidenten.

2018: Går over to milliarder

Riksrevisjonen påpekte i fjor sommer at sluttprisen på 1,8 milliarder kunne øke mer. Dette fordi Stortingets eksterne kvalitetssikrer hadde uttalt at den kostnadsrammen ikke er realistisk.

Forrige uke sprakk nyheten om at nye beregninger viser at prislappen på byggeprosjektet øker fra 1,8 til 2,3 milliarder kroner.

Det er en økning på 500 millioner.

Olemic Thommessen ble gjenvalgt som stortingspresident høsten 2017 – tross store protester fra opposisjonen. Ap stilte til og med en motkandidat for å få stoppet Thommessen, men han fikk støtte fra KrF og Venstre.

Olemic Thommessen opplyser via Stortingets kommunikasjonsavdeling at han ikke ønsker å kommentere denne saken nå.

KrF ville tirsdag ikke garantere for at de ikke stemmer for et mistillitsforslag mot Thommessen. De utelukker ikke at saken kan havne hos Kontrollkomiteen og Riksrevisjonen, igjen.

Striden om Stortingets voksende pengesluk er langt fra over.

Onsdag neste uke må Thommessen møte for finanskomiteen på Stortinget for å redegjøre for den nye byggesprekken.

Kilde: Riksrevisjonens rapport m/presidentskapets tilsvar

Her kan du lese mer om