MOTSTAND:  Håkon Haldorsen (20) vil ikke gi opp kampen for at Finnmark skal slippe tvangssammenslåingen med Troms.
MOTSTAND: Håkon Haldorsen (20) vil ikke gi opp kampen for at Finnmark skal slippe tvangssammenslåingen med Troms. Foto: Mads Suhr Pettersen

Håkon (20) om tvangsreform: Vi er ikke redde for Russland, men for den norske staten

INNENRIKS

ALTA (VG) Mens finnmarkingene venter på å få vite om de skal tvinges sammen med Troms, vokser avmaktsfølelsen seg sterkere hos de som fortsatt kjemper for et nei.

Publisert: Oppdatert: 07.09.18 17:35

– Du kan lese i alle historiebøker at det har kommet en periode der staten kommer hit og tar fra oss. Hvor de lager nye lover, og vi blir tvunget til å følge etter. Det er så mange eksempler: Du har fornorskingen, tvangskristningen, du har Alta-aksjonen, regulering av reindrift. Det er uendelig, sier Håkon Haldorsen (20).

Han sitter bak rattet og kjører oss ut av Alta sentrum, i retning vidda utenfor byen. I bilen forteller han om sin samiske bestemor, som fortsatt er redd for å snakke samisk. Og om hardhendt statlig politikk som fortsatt sitter friskt i minne for mange finnmarkinger som nekter å finne seg i sammenslåingen med Troms.

– Det er alltid et tidspunkt der det har kommet noen og sagt «sånn skal det være».

Han slår i dashbordet.

– Følger du ikke etter, så blir det straff. Og det sitter sånn i hjertene på alle her oppe.

Ikke redd for Russland

Regionreformen har satt sinnene i kok i Finnmark. Nå er situasjonen fastlåst, og sammenslåingen med Troms skal avgjøres i Stortinget. KrF, som er tungen på vektskålen, har avklart at de ikke vil stanse regionreformen. Men de venter også på at regjeringen informerer Stortinget om hvilke oppgaver de nye regionene skal få.

Haldorsen snakker varmt om hvordan det er å bo i dette fylket, som er større enn Danmark og bare har 71 000 innbyggere, tett på russerne og finnene.

– Jeg tenker at finnmarkingene egentlig har litt tilhørighet til Russland, for de er våre naboer. Vi drar dit og handler klær og sprit, så kommer de hit og handler bleier. Og sånn lever vi i harmoni, sier han.

Vi stopper på en utsiktspost. Håkon peker utover mot Altafjorden, og steinbruddet i Peska, som i årevis har gitt finnmarkinger jobb med å bryte skifer. Så kommer han tilbake til sammenslåingen:

– Jeg tror dette blir gjort så feil i alle sammenhenger. Man presser en lue på noen som ikke liker å gå med lue. Vi har ingenting imot russerne, og vi har ingenting imot finnene. Men vi har noe imot vår egen regjering – og det er skummelt. Vi er ikke redde for det landet som okkuperer Ukraina, men vi er redde den norske staten.

– Vi har aldri blitt spurt

Da regjeringen først la frem Norges nye regioner i 2017, var det ikke bestemt hvordan løsningen skulle bli for de tre fylkene i nord. En ny sak skulle legges frem for Stortinget våren 2018. Men så bestemte Høyre, Frp, KrF og Venstre seg for at det var Finnmark og Troms som skulle slås sammen, og vedtok det i Stortinget sommeren 2017.

Haldorsen skjeller ut prosessen:

– Vi ble ikke solgt noen argumenter. De har kommet etter hvert. Vi føler ikke at vi får noen ting, men vi vet at vi mister. Vi mister fylkesordføreren, vi mister administrasjonen, den går til Troms. Og vi mister nok fylkestinget, sier han.

– Det ikke bare jeg, men også andre sliter med, er at det kommer noen som er så langt unna oss og bare bestemmer hva som er best for oss. Det føles veldig feil fordi vi aldri har blitt spurt. Det har ikke vært en utredning på hvordan ting blir gjort, eller hva som eventuelt blir gjort feil.

Haldorsen peker på at Alta, som vi kjørte igjennom på få minutter, er Finnmarks største by, men bare har 20 000 innbyggere.

– Folk fra de mindre plassene i Finnmark anser dette som gedigent – det går ikke an å finne frem i Alta fordi det er så stort. Og så skal plutselig det vi ser på som stort, være ingenting i den store sammenhengen, sier han.

1 av 3MANGLER FORKLARING: VG treffer på Elin Utsi (43) på en fotballtrening for barna. Hun stemte nei til sammenslåing - Når så ekstreme beslutninger blir tatt over hodet på oss uten at man får en forklaring på hvorfor dette er gode løsninger, da var det ikke noen tvil om hva jeg skulle stemme. Jeg ser ikke at noen stor region skal løse samfunnsutfordringene her, sier hun. Mads Suhr Pettersen

– Handler ikke om føleri

Haldorsen kjører oss til Alta-museet, der vi møter aksjonsgruppen ForFinnmark. Han kommenterer at det virker litt rart at vi skal snakke med de som kjemper for fylket på et museum, som om det er noe gammelt. Men leder av gruppen, Randi Karlstrøm (KrF), viser til utsikten over Altafjorden, og at at det ligger mye kulturhistorie her.

– Dette har med følelser og identitet å gjøre. Men ikke med føleri, slår hun fast.

Det som har engasjert den tidligere KrF-stortingsrepresentanten mest, er bekymringen for at Finnmark får mindre representasjon:

– Jeg har sittet i finanskomiteen for KrF, og jeg vet hvor utrolig viktig det er for Finnmark å ha stemmer inn i partigruppene og på Stortinget. Det er viktig for Norge.

Tirsdag avklarte KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad at KrF ikke har planer om å snu om regionreformen, og at de vil at den skal gjennomføres. Men Karlstrøm mener ikke det betyr at Finnmark må tvangssammenslås:

– Vi håper at KrF finner en løsning for det helt spesielle vedtaket som ble gjort om Finnmark. Det står i en særstilling, og kan behandles isolert fra de andre reformene. Og jeg håper de tar hensyn til sametingets tydelige nei fra i vår, folkeavstemningen vår i mai, og at de også tar hensyn til det distriktspolitiske varskuet som ropes fra Norges største fylke, oppfordrer hun.

Arbeidsplasser

Karlstrøm har med seg Guri Hanssen (67) og Tor Bjørnar Henriksen (54), som begge er aktive i aksjonsgruppens Alta-lag. De snakker om og hvor langt det er til Troms – det tar omtrent ti timer med bil fra Vadsø til Tromsø. Men det de vier mest tid, er arbeidsplasser.

De bekymrer seg for om mange av de i overkant av 6000 menneskene som bor i Vadsø vil forsvinne om fylkesadministrasjonen flyttes til Troms.

– Hvis du fjerner så mange kompetansearbeidsplasser i Øst-Finnmark blir det ganske farlig for ganske mange næringer der oppe sånn som det nå ser ut, sier altaværingen Tor Bjørnar Henriksen.

– Når det forsvinner folk, ryker andre. Og hva skjer med familiene? Det blir et eksistensielt spørsmål som stikker dypt øst i fylket. Og vi er avhengige av dem hvis vi skal fortsette veksten her.

– Tror du ikke at det kan komme flere arbeidsplasser med de nye planlagte oppgavene?

– De oppgavene vet vi ingenting om, og vi vet at mange av de miljøene som kan flytte vil protestere høylytt.

– Noen må bare bytte skilt på døra. Hovedadministrasjonen for Bufetat i Finnmark ligger i Alta, og kan gå over fra staten til det nye fylket. Men det blir jo ikke noen ekstra arbeidsplasser av det, skyter Hanssen inn.

– Er ikke Finnmark for lite til å klare alle de nye oppgavene alene?

– Vi blir jo ikke alene – det er ikke noen mur mellom Troms og Finnmark. Vi har hatt et greit samarbeid, frem til nå.

Hanssen synes også det er viktig at det bor vanlige folk nær grensen til Russland.

– Jeg hørte en fra forsvaret sa at den beste sikkerheten for Norge er at det bor folk i områdene nær grensen, og at det ikke blir folketomt der med bare militæret til slutt.

Stemte ja til sammenslåing

Ikke alle er like klare på at Finnmark bør bli stående alene. Alta er den kommunen i Finnmark som har vært mest positiv til sammenslåing, og 32 prosent fra Alta stemte ja i folkeavstemningen der 87 prosent av Finnmarks innbyggere sa nei. Randi Holten (49) er en av dem som sa ja.

– Med større og sterkere enheter kan vi spare penger på administrasjon. Vi har identiteten likevel, sier hun.

– Generelt er jeg er for mindre administrasjon. Stat og kommune holder.

VG møter henne og Renate Berg (44) på en fotballtrening for barna, og drar sammen med sammenslåingsmotstander Tor Bjørnar Henriksen hjem til Renate Berg for en kopp kaffe. Hun stemte også i folkeavstemningen, men klarte ikke velge side.

– Jeg stemte blankt. Jeg synes det var vanskelig å ta stilling til en reform som allerede var bestemt på forhånd, sier hun.

Etter folkeavstemningen har Berg fulgt med på debattene, men hun har fortsatt ikke bestemt seg for hva hun mener er best for Finnmark nå.

– Skal vi gjøre oss så veldig annerledes? Samtidig tenker jeg at man må stå for det man mener, og det hjelper å ta en debatt om denne reformen og hvordan forarbeidet har foregått.

De to kvinnene liker begge tanken på mindre byråkrati. Men Berg reagerte på at Finnmark skulle få færre representanter i fellesnemda for sammenslåing enn Troms.

– Jeg tror finnmarkinger er opptatte av at vi skal ha like mye å si. Det er viktig når man ligger så langt borte. Så opplevde vi at det ikke ble sånn, og det tror jeg er noe som provoserer.

Én ting kan de alle være enige om, selv om de stemte forskjellig, fastslår Berg:

– At forarbeidet og informasjonen i forkant ikke var så bra, og at man får en følelse av at alt var bestemt og at meningene våre har kanskje ikke noe å si. Og hvis det er noe som provoserer finnmarkingene så er det det.

Her kan du lese mer om