INSPIRERT AV DANMARK: Turid Kristensen (H) og Mathilde Tybring-Gjedde (H) er inspirert av den danske modellen. De mener at høyskoler og universiteter bør se på andre ting enn kun karakterer ved opptak. – Det kan være en opptaksprøve, et motivasjonsbrev, intervju, test eller annen relevant erfaring, sier Tybring-Gjedde. Foto: Høyre

Høyre vil reformere opptakssystemene til høyere utdanning

Skolepolitikere Turid Kristensen (H) og Mathilde Tybring-Gjedde (H) mener dagens opptakssystem ikke er bra nok: – Vi har et system som oppmuntrer unge folk til å bruke verdifulle år på å ta opp fag, sier Kristensen.

  • Eva Beate Strømsted

Høyre politikerne Turid Kristensen og Mathilde Tybring-Gjedde mener at dagens opptakssystem – som er basert på karakterer og en rekke tilleggspoeng slik som alderspoeng, kjønnspoeng og realfagspoeng – har flere uheldige konsekvenser.

– Særlig for de mest populære studiene, sier Mathilde Tybring-Gjedde.

Attraktive studier, eksempelvis psykologi, medisin og jus, har høye opptakskrav. De studentene som får tilbud ved disse utdanningene i ordinært opptak, er eldre enn alderssammensetningen blant søkermassen. Disse søkere kan da ha tatt nye fag eller forbedret karakterer før de søkte, ifølge NIFU-rapporten om opptakssystemet til høyere utdanning.

les også

Høyre vil gi elever med lave karakterer skole-garanti

– De poenggrensene gjør at det nesten er umulig å komme inn uten at du har tilnærmet maksimalt med alderspoeng, som er fire år etter videregående skole. Og jeg er ikke sikker på at det er den riktige måten på å få de beste og mest kvalifiserte søkerne. Jeg synes også at det er veldig uheldig bruk av tid til unge mennesker, mener Turid Kristensen.

Nå ønsker Kristensen og Tybring-Gjedde å fremme et forslag til Høyres programkomité og regjeringen for å endre opptakssystemet til høyskoler og universiteter.

TREIGT: Mathilde Tybring-Gjedde sier at flere skoler i Norge opererer allerede med egne opptakstester, slik som Politihøyskolen og enkelte medisinstudier. Hun mener likevel at utprøvingen av ulike inntaksmodeller har gått for treigt. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Studie: Norge har et enkelt system

En studie av effektivitet og likhet i opptak til høyere utdanning viser at Norge, sammenlignet med flere andre europeiske land, har et opptakssystem som oppfattes som rettferdig og effektivt, både av nåværende og fremtidige studenter. I svært stor grad hviler det på karakterer, ifølge NIFU-rapporten.

For å studere i Norge kreves det som hovedregel generell studiekompetanse, og opptak til høyere utdanning er basert på karakterer fra videregående opplæring, som ligger til grunn for poengberegningen som brukes for rangeringen av søkere ved opptak.

– Det er ikke snakk om at vi ønsker å ødelegge tilliten til systemet, sier Turid Kristensen.

les også

Ny rapport: Fritt skolevalg gir mest segregering

Hun og Tybring-Gjedde mener likevel at det ikke er godt nok. Ifølge skolepolitikerne har det skjedd en utvikling de siste ti årene hvor det er veldig mange flere som tar opp fag og en del som venter mange år før de begynner å studere.

– Vi mener at opptakssystemet til høyere utdanning som hovedregel burde baseres på karaktersnitt. Det har legitimitet hos folk. Men vi ønsker å justere opptakssystemet slik at det i mindre grad premierer unge fra å ta opp alle fagene på vitnemålet og vente til det er flere bursdagslys på kaken, forklarer Tybring-Gjedde og legger til at dagens system for tildeling av tilleggspoeng for annen utdanning bør også gjennomgås.

VANSKELIG Å KOMME INN: Hvis du venter i fire fem år så kan du heve karaktersnittet med en hel karakter. – Da er det ikke å så underlig at det begynner å bli ganske vanskelig å komme inn på en del studier, sier Turid Kristensen. Foto: Trond Solberg

Inspirert av Danmark

De har ikke én konkret løsning på en reform, men sier at de er inspirert av Danmarks systemer.

I nabolandet opereres det med to kvoter. Den første kvoten gir inntak basert på karakterer fra videregående opplæring. Den andre – vurderer i tillegg andre kriterier. Det kan være en opptaksprøve, et motivasjonsbrev, intervju, test eller annen relevant erfaring.

– Det er spennende å kunne se på en modell hvor også andre kriterier kan tillegges vekt, for det er mange ting som gjør at en søker kan være godt kvalifisert, sier Kristensen.

Tybring-Gjedde understreker likevel at modellen må kunne tilpasses Norge.

– Det må understrekes at vi har ingen fasit. Det er en god idé å lytte til utdanningssektoren og vurdere nøye. Det skal oppleves rettferdig hos unge mennesker hvem som kommer inn på studier og det skal være forutsigbart, mener Tybring-Gjedde.

De ønsker å få innspill fra utdanningssektoren på mulige inntaksmodeller. og hvor mye frihet universitetene og høgskolene skal ha til å velge sine egne opptaksmodeller.

Mener reformen kan gi bedre kjønnsbalanse

Tybring-Gjedde og Kristensen sier at det kan være utfordrende at kvinner er svært overrepresentert på de populære studiestedene, eksempelvis i yrker som lege, jurist og psykolog.

– Det er så stor overvekt av kvinner på en del av disse mest populære studiene, det har en sammenheng med at de gjør det bra på videregående skolene.

Ifølge NIFU-rapporten, er over tre av fire søkere på psykologi kvinner.

Rapporten poengterer samtidig at kjønnspoengene sikrer at flere mannlige søkere får tilbud, men at det ikke nødvendigvis fører til at flere mannlige søkere starter eller gjennomfører studiet. Det kan være at kjønnspoeng i seg selv ikke er nok til å sikre flere mannlige psykologer over tid dersom færre menn søker i fremtiden.

–Det at andre ting kan tillegges vekt ved opptak vil kanskje være et positivt bidrag i kampen for å få bedre kjønnsbalanse, påpeker Kristensen.

– Ikke alle karakterer er relevant for studiet

BALANSERT: Kristin Schultz, leder i Elevorganisasjonen, ser både positive og negative sider ved forslaget. Foto: Elevorganisasjonen

Elevorganisasjonen (EO) ser både positive og negative sider ved å endre på opptakssystemet.

– Dagens system er problematisk fordi karaktersnittet fra vitnemålet ikke reflekterer om du er en god student i alle fag eller om du er egnet til yrket du skal studere til. Samtidig er ikke alle karakterer relevant for det studiet man ønsker å gå, så for oss er det viktig at relevante karakterer på vitnemålet skal veie tyngst, sier EOs leder Kristin Schultz.

Schultz er bekymret for at det vil være en del utfordringer dersom forslaget går igjennom.

– Intervjuer vil åpne for mer refleksjon, som vil vise kvaliteter ved søkerne som kan være relevant særlig til profesjonsstudiene, men samtidig kan mye gå på trynefaktor.

Schultz sier at det er positivt at motivasjonsbrev vil åpne for at de som ikke har de beste karakterene, kan vise seg på andre måter. Hun er redd for at enkelte elever kan bruke ressurser til å sikre kvalitet på motivasjonsbrevet.

– Det blir en ulempe for de søkerne som ikke har den hjelpen tilgjengelig.

Elevorganisasjonen er ikke minst svært skeptisk til at dette skal være opp til studiestedene selv å bestemme.

– Vi trenger et system som er forutsigbart, hvor elever har stabile rammer å forholde seg til. Elever vil ha en mye større sikkerhet når det finnes nasjonale retningslinjer og gode rutiner for opptak, avslutter hun.

NSO imot forslaget

RESSURSER: Leder i Norsk studentorganisasjon Andreas Trohjell mener Høyres forslag er helt avhengig av store økonomiske og menneskelige ressurser fra institusjonene sin side, ressurser vi ikke har i dag. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Andreas Trohjell, sier at de ønsker å videreføre dagens opptakssystem, med generell studiekompetanse som opptakskrav.

– Samtidig ønsker vi å utrede opptaksformer som baserer seg på fagbrev eller tilsvarende, og vi ser verdien av en variert og mangfoldig studentmasse, sier Trohjell til VG.

NSO er først og fremst bekymret for institusjonenes tilgang på ressurser for å gjennomføre et slikt forslag

– I dagens situasjon mener vi det ikke vil fungere i hele studieporteføljen. Noen fag har i dag andre opptaksformer, som utøvende fag og kunst, men uten tilhørende ressurser og massive satsing vil ikke dette forslaget kunne gjennomføres.

Mer om

  1. Skole
  2. Utdanning
  3. Høyre (H)

Flere artikler

  1. Høyre vil gi elever med lave karakterer skole-garanti

  2. Aurora (18) ble satt ned to karakterer – kommer ikke inn på drømmestudiet

  3. OsloMet-rektor: – Bør anbefale bruk av munnbind i klasserom

  4. Over 25.000 har ikke fått tilbud om studieplass

  5. Arbeiderpartiet om studentopptaket: – Dramatisk

Fra andre aviser

  1. 8000 privatister sørget for nytt gullår for Sonans

    Aftenposten
  2. Mangfold i næringslivet: Arbeiderpartiet etterlyser politisk handling

    Aftenposten
  3. Ap-lederen vil ha en nasjonal dugnad for ungdom som har tapt mest under koronakrisen

    Aftenposten
  4. Sønnen (14) svarer frekt, bryter regler og blåser i skolen. Hva gjorde vi galt?

    Aftenposten
  5. Studenter ved Kunsthøgskolen: – Vi ser med stor bekymring på skolens videre utvikling

    Aftenposten
  6. NITO reagerer på «ekstrem overbooking»: – Vi kan ikke utdanne dårligere ingeniører og teknologer

    Bergens Tidende

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder