Byttet navn på grunn av hverdagsrasisme: – Det knekker oss. Du bare ser det ikke

Hverdagsrasisme gjennom 20 år fikk Jamal Sheik til å skifte navn. – Jeg tror egentlig at det drepte meg mer enn noen av de andre ordene jeg fikk som liten, sier Jamal Sheik. Sammen med seks andre nordmenn deler han sine opplevelser med hverdagsrasisme.

  • Kaja Marie Andreassen
  • Synne Eggum Myrvang

Han har blitt kalt for «sotrør» og «nigger». Direkte og absurd, som Jamal Sheik beskriver det selv. Som liten opplevde han også den mer subtile hverdagsrasismen – som at de andre barna ikke vil ha ham med hjem eller leke med ham.

– Det får deg til å føle deg som et dyr. Dag for dag så tar det en bit av meg. Dag for dag så føler jeg at jeg mister litt selvrespekt, litt kraft, litt egen styrke, sier Jamal om opplevelsene han har hatt.

Sammen med seks andre nordmenn deler han sin historie om hverdagsrasisme i Norge. Se dem fortelle i videoen øverst i denne saken.

Politivolden som førte til at George Floyd døde i USA har skapt en bevegelse verden over med demonstrasjoner mot rasistisk motivert politivold og for å bekjempe rasisme generelt. Fredag demonstrerte tusenvis i Oslo mot rasisme og for å vise sin støtte til Floyd. Lørdag samlet demonstrantene seg i Stavanger.

– Forventet at mørke folk skal akseptere rasisme

Nordmennene VG snakker forteller at de også her i Norge – gjennom hele livet – har opplevd rasisme både direkte og indirekte som har preget dem:

– For hver gang jeg blir sett ned på, mister jeg håp og lyst til å stå opp igjen. Bokstavelig talt, sier Jamal.

Han har ikke innrømmet det før, men forteller at han byttet navn fra Abdi Jamal Mohammed Sheik til Jamal Sheik som følge av hverdagslig rasisme over tid.

– Jeg tror egentlig det drepte meg mer enn noen av de andre ordene jeg fikk som liten. Fordi at de pushet meg så langt med en sånn hverdagslig, dagligdags rasisme til at jeg byttet navnet mitt. Er det så ille, liksom?

Det er forventet av mørke folk at de skal akseptere rasisme i Norge, le med av spøker mot dem og ikke ta så tungt på ting, forklarer han. I militæret i Indre Troms og fikk han høre at «Du er den første negeren æ har sett, klossen kom du dæ hit?».

– Det er forventet at vi skal jatte litt med og tenke at det var ikke så ille. «Ja ja, vi ler», sier Jamal ironisk, før han fortsetter:

– Nei, vi gråter innvendig. Vi dør. Det knekker oss. Du bare ser det ikke. Vi er så vant til det, rett og slett.

DELER HISTORIER: Linda Tinuke Strandmyr husker at hun sto i speilet som niåring og forsøkte å vaske vekk sin egen brunfarge fordi hun ville være hvit. Jamal Sheik skiftet navn. Foto: Skjermdump fra VGTV

– Generasjoner etter oss vil spørre: «Hva faen var det dere dreiv med?»

Varaordfører Kamzy Gunaratnam i Oslo kommune husker godt en rasistisk mobbehistorie fra hun var liten. På skoleveien ble hun banket opp av to norske gutter. Etterpå hatet hun hudfargen sin.

– De kastet snøball på meg. De skulle fjerne fargen min. Jeg husker at jeg kom hjem med blåmerker, men jeg fortalte det ikke hjemme fordi jeg ikke ville at mamma og pappa skulle komme på skolen og ha et oppgjør med rektor.

– I den perioden hatet jeg hudfargen min så mye at jeg ba til Gud om å kunne stå opp dagen etter og være hvit.

I voksen alder har hun også opplevd rasisme, blant annet da hun ledet 17. maikomiteen i Oslo i 2018. En politiker, som også var medlem av Nobelkomiteen, mente at «etnisk norske med kronisk norsk bakgrunn ville være bedre skikket» til å lede 17. mai-komiteen.

BLE BRÅK: Da varaordfører Kamzy Gunaratnam skulle lede 17. mai-komiteen i Oslo i 2018 ble det bråk da hun meddelte at hun hadde fått vervet på Facebook og noen hevdet en «kronisk norsk» person ville være bedre skikket. Hun ble født på Sri Lanka, men flyttet til Oslo som femåring. Foto: Line Møller

– Det er lett å ta avstand når et medlem av Nobelkomiteen sier jeg ikke kan være medlem av 17. mai-komiteen fordi jeg ikke er «norsk nok». Det er så eksplisitt rasisme. Det er ingen som lurer på om det er rasisme, slår Gunaratnam fast.

Det er den subtile rasismen som er det største problemet, mener hun, som når noen hun kjenner profesjonelt lar være å kalle inn noen på jobb, eller kommer med subtile, ubehagelige kommentarer.

– Eller stiller et spørsmål som får noen til å føle seg uvelkommen. «Men det var jo bare et spørsmål – i ytringsfrihetens navn», sier hun.

– Det er alle de subtile tingene som kan dekkes over som er problemet i dag. Og vi står og ser på.

Kamzy har tro på at ting kan bli bedre – men mener det krever at vi står sammen for å bekjempe rasismen.

– Det kommer generasjoner etter oss som kommer til å spørre «hva faen var det dere dreiv med?». Jeg vil i hvert fall med hånden på hjertet si at jeg gjorde mitt beste. Jeg har troen på at ting kan bli bedre og gå bedre. Men man må komme sammen for å løse dette.

Les også

  1. VG Helg-portrett med Kamzy Gunaratnam: – Dårlig samvittighet for at jeg overlevde

    Da hun ble ny 17. mai-general, startet bråket. Men Kamzy Gunaratnam (31) har opplevd verre ting.
    Pluss content

Mer om

  1. Rasisme
  2. George Floyd
  3. Norge

Flere artikler

  1. Paulini har opplevd rasisme hele livet: – Når skal nordmenn akseptere at ikke alle nordmenn er hvite?

  2. SV-Audun til Erna: – Ikke vær så irriterende høflig mot Trump

  3. «25 under 25»: Nå må vi snakke om rasisme, Norge

  4. Tinashe Williamson fikk rasistisk melding: – Sjokkert og sint

  5. Hkeem om demonstrasjonen: – Historisk

Fra andre aviser

  1. En bølge av fortellinger om rasisme preger Norge. Hva vil det føre til?

    Aftenposten
  2. Jeg var bitter over at Norge nå står opp mot rasisme. La meg prøve å forklare hvorfor.

    Aftenposten
  3. Debatt: – Norge er ikke et rasistisk land

    Bergens Tidende
  4. Det skjer også i Norge. Jeg kjenner flere som har opplevd rasisme eller diskriminering.

    Aftenposten
  5. Nordmenn med innvandrerforeldre opplever like mye diskriminering som foreldrene

    Aftenposten
  6. USA koker – dette kan skje videre

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder