YNDET STED FOR FUGLER: Denne masten, som ligger over vannbassenget på Askøy der det er påvist E. Coli-smitte, er et sted fugler gjerne tar seg en hvil, forteller varaordføreren. Foto: Fredrik Solstad, VG

Ekspert: Ja, en fuglebæsj kan slå ut mange mennesker

ASKØY (VG) På Askøy er smitte fra fugleavføring en av mulighetene som undersøkes som mulig kilde til utbruddet. Selv små doser kan gi store sykdomsutslag.

– I teorien kan det slå ut mange. Det skal veldig lite til. Det kommer an på hva slags bakterier det er og overlevelsen på de bakteriene, sier professor Stein Wold Østerhus ved Institutt for bygg- og miljøteknikk på NTNU.

Han påpeker at det kommer an på hvor mange bakterier man får i seg, samt at det varierer fra person til person hvor store doser som skal til for å bli syk.

les også

Askøy prioriterer vannskandalen: Utsetter politiske beslutninger

Flere hypoteser

Askøy kommune anslår at 2000 personer har vært syke, og mistenker at smittekilden er drikkevannet fra Kleppevannet. Det er påvist E. Coli i et av vannverkets høydebasseng og tarmbakterien Campylobacter ved fire målepunkter i vannettet.

Flere av pasientene som er lagt inn på Haukeland universitetssjukehus med mage- og tarmplager, har fått påvist Campylobacter. Bakteriene finnes i avføring, og det er stor sannsynlighet for at avføring er kommet i vannet.

Søndag kom prøveresultatene som viser at det er overveiende sannsynlighet for at smitten kommer av avføring fra dyr.

SMITTEKILDEN: Bak denne døren ligger vannbassenget der det er funnet E.coli. Foto: Terje Bringedal

– Fugl er spesielt interessant

Kommunen har flere hypoteser om hva som kan være smittekilden. De ser blant annet på om avføring kan ha rent ned gjennom sprekker i taket av fjellbassenget. På toppen er det funnet avføring fra både hund og hjort, samt at det er master der fugler kan ha sittet.

– Fugl er spesielt interessant, for det ble funnet å være kilden til et campylobactor-utbrudd et annet sted, men vi utelukker jo ingenting, sier varaordfører i Askøy kommune, Bård Espelid, til VG.

VG har spurt NTNU-eksperten om det virkelig kan være sånn at for eksempel en fuglebæsj som havnet i vannet kan ha gjort 2000 mennesker syke.

TAR IKKE VANN FOR GITT: Professor Stein Wold Østerhus ved Institutt for bygg- og miljøteknikk på NTNU forklarer at trygt vann ikke er noen selvfølge. Foto: Privat

– I ekstreme tilfeller skal det ikke mer enn en eller to bakterier til for at noen skal bli syke. I en fuglebæsj kan det være mange tusen, forklarer Østerhus.

På spørsmål om bakteriene overlever når de kommer i vann, sier Østerhus at i tilfellet på Askøy, der det dreier seg om tarmbakterier fra varmblodige dyr eller mennesker overlever, men at de ikke «blomstrer opp».

– Man har det man kaller opportunistiske patogener, som kan blomstre opp, men det er noe helt annet enn det er snakk om her, forklarer han.

I tilfellet på Askøy er bakteriene tilført vannet og har overlevd der.

– Men du kan si at en eller flere bæsj kan lekke bakterier en stund.

På Askøy har smittekilden tilsynelatende kommet i kontakt med drikkevannet etter at det har gått gjennom renseanlegget.

– Det er jo veldig kjedelig når du får inntrengning etter vannbehandling, altså etter at du har renset det. Da får du ikke tatt knekken på det, sier Østerhus.

FOKUSERT: Varaordfører Bård Espelid forteller at fulglebæsj er en mulig smittekilde og noe som undersøkes. Foto: Fredrik Solstad, VG

Trolig fugleaktivitet ved høydebassenget

Varaordfører Espelid forteller at kommunen har fokus på om fugl kan være smittekilden.

– Er det mye fugler i det aktuelle området?

– Akkurat mengden har jeg ikke kontroll på, men det er observasjoner på at det er et sted som fugler gjerne tar seg en hvil. Du har en mast der, og det er på toppen av et fjell, så forholdene ligger til rette for at det er fugleaktivitet der, forklarer varaordføreren.

les også

Sylvi vil kartlegge drikkevannet i alle kommuner

– Blir ikke bakteriene vasket ut eller tynnet ut når man har så mye vann og stor gjennomstrømning?

– Man kan ta en vannprøve, og hvis du da ikke får med en av bakteriene tror du at vannet er fint selv om forurensning lekker inn. Da sendes det til forbruker, der det er vilkårlig hvem som får dem, sier professoren.

Han forklarer at det ikke er fullstendig omblanding i høydebasseng, derfor kan det være store forskjeller hvor høy konsentrasjonen av bakterier er.

– Dersom du har en fuglebæsj, som du har brukt som eksempel, vil du ha høy konsentrasjon der den tilføres vannet, mens konsentrasjonen vil være lavere andre steder.

les også

Ny pasient fra Askøy døde

– Trygt vann er ikke en selvfølge

Professoren forklarer at det er prosesser i den normale vannbehandlingen som man vet at fungerer på de aktuelle organismene. Så lenge man har tilfredsstillende vannbehandling og god drift av disse anleggene, har man en sikkerhet for at bakteriene ikke tilføres vannforsyningssystemet. Dersom vannforsyningsnettet er i dårlig forfatning, risikerer man at rekontamineres med bakterier og man mister sikkerheten i vannforsyningen. I noen andre land klorerer de vannet, da får man en ekstra sikkerhet.

– Det er viktig at vi har vann som er trygt og godt, som vi kan stole på. Mange tar det som en selvfølge, men det er det ikke, sier Østerhus.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder