Jusprofessor om NAV-skandalen: – Har aldri sett systematiske feil i så stort omfang

Systemsvikt uten sidestykke. Overgrep fra myndighetene. Unikt i omfang. Slik blir NAV-skandalen beskrevet av flere juseksperter.

– Jeg kjenner ikke til noe tilsvarende i norsk rettshistorie. Jeg har aldri sett systematisk feil i så stort omfang, sier Jan Fridthjof Bernt, jusprofessor ved Universitetet i Bergen.

NAV-skandalen kan vise seg å være den mest omfattende rettsskandalen i norsk historie, ifølge Bernt, på grunn av mengden saker der mennesker har blitt uskyldig dømt.

• Les også: Sonet to måneder av NAV-dom: – Det var traumatisk

Rettssikkerhet for ressurssvake

Minst 48 personer er dømt, ifølge riksadvokaten, for å ha mottatt en trygdeytelse det viser seg at de har krav på. 36 av disse har sonet en ubetinget fengselsstraff, den lengste på åtte måneder.

De som dette rammer er i stor grad enkeltpersoner med begrensede ressurser, påpeker jusprofessoren. Han tror dette også er årsaken til at feilene ikke ble rettet opp i før.

– Det er ganske skremmende at alvorlige feil med så store konsekvenser for enkeltmennesker, har kunnet skje så systematisk i dagens samfunn, sier Bernt.

– Det bekrefter at rettssikkerhet stadig er avhengig av hvem du er og hvilke ressurser du har, mener han.

Bli oppdatert? Dette er NAV-skandalen

Feil i syv år

Jusprofessor Asbjørn Strandbakken ved Universitetet i Bergen er heller ikke nådig i sin kritikk:

– Dette tror jeg ikke vi finner lignende eksempler på, overhodet, sier han til VG.

Han reagerer på tiden det tok fra NAV ble klar over at det var tvil rundt lovforståelsen, før det ble gjort kjent også for påtalemyndigheten.

Forordningen kom i 2012. De første spørsmålene fra klageinstansen Trygderetten kom i juni 2017. Det tok likevel ett år før NAV ba sin egen ledelse om å gjøre en juridisk vurdering, i juli 2018.

Nå har det gått snart to og et halvt år.

– Det er veldig alvorlig hvis folk ble dømt til å sone i fengsel på usikkert rettsgrunnlag. Alle varsellampene burde gått da de første varslene kom, sier Strandbakken.

– Dette er et juridisk spørsmål, det burde kunne avgjøres raskt.

– Står i læreboken

Regelverket er ikke så komplisert, ifølge Imran Haider hos LO-advokatene.

– Hovedregelen er at du skal ha lov til å ta med deg denne type trygdeytelser til andre EØS-land. Så må NAV begrunne unntak fra denne retten, sier Haider.

Dette har Haider omtalt i boken «Innføring i trygderett». Ifølge Haider er boken pensum ved universitetet, og oppslagsverk for dem som jobber med trygderett.

Fagfeltet er snevert, og politiadvokater og domstolen kan ha en tendens til å legge NAVs vurdering til grunn, sier Haider.

– Det er veldig menneskelig å anta at spesialistene som jobber med dette til daglig kan reglene svært godt. Dersom saken har vært behandlet ferdig hos NAV, blir deres vurdering fort lagt til grunn, sier Haider.

Domstolenes ansvar

Dette fritar ikke politi og domstol deres ansvar, sier jusprofessor Jan Fridthjof Bernt.

– Domstol og påtalemyndigheter må gjøre en selvstendig vurdering. De må ta sitt ansvar for å beskytte enkeltmennesker mot overgrep fra myndighetene, sier Bernt.

Det ansvaret skal dommerne ta, sier lederen for Den norske Dommerforening, Wiggo Sotrhaug Larssen:

– Dommerne har et selvstendig ansvar for fortolkningen. De baserer seg på hva som er forelagt av informasjon.

Han påpeker at sakene kommer til domstolen fra NAV, via påtalemyndigheten. Forsvarerne har også et ansvar.

– Hvis domstolen på tross av dette har foretatt uriktige domsavsigelser, er det meget beklagelig, sier Larssen.