Helsesykepleiere slår alarm i brev: – Barn skriker etter hjelp

Helsesykepleiere i Larvik mener kommunen svikter når barna trenger det som mest. – Hvorfor skal vi være på sykehjem og pleie gamle når barn, unge og familier skriker etter hjelp fra oss, spør sykepleierne i et sint brev til ledelsen.

«Den fortapte generasjonen av Korona pandemien er ikke de over 65 som befinner seg i risikogruppen, men våre barn og unge, spesielt nå i Larvik kommune».

Slik starter et brev 19 helsesykepleiere i Larvik har sendt til ledelsen i kommunen.

Helsesykepleiere, tidligere kalt helsesøstre, er ansatt i skolenes helsetjenester og på helsestasjoner. De følger opp barn og familier i samarbeid med skoler og barnehager. Fredag 3. april fikk samtlige beskjed om å møte opp ulike steder i kommunen for å få opplæring i andre helse- og omsorgstjenester, ifølge brevet.

«Hvorfor skal vi være på sykehjem og pleie gamle når barn, unge og familier skriker etter hjelp fra oss!?», spør sykepleierne i brevet.

Mener kommunen svikter

Avsenderne mener situasjonen fremover blir kritisk for mange barn og at kommunen nå svikter dem som trenger hjelpen som mest:

«Vi snakker med barn som opplever vold fra søsken, trusler, mødre som gråter hele dagen, barn som har foreldre som er psykisk syke, foreldre som er avhengig av rusmidler, foreldre i høykonflikt med hverandre, foreldre under stort psykisk press på grunn av permitteringer, og økonomiske problemer, og ikke minst foreldre som utøver vold, krenkelser, omsorgssvikt og overgrep.»

VG har vært i kontakt med en av dem som har signert brevet. Vedkommende sier til VG at de ikke ønsker å kommentere saken før de har fått svar fra kommuneledelsen.

– En hån

Larvik kommune er ikke den eneste som har omplassert helsesykepleiere, ifølge Ann Karin Swang, leder for helsesykepleiernes faggruppe.

For to uker siden sendte hun ut en kartlegging til alle sine medlemmer. Svarene hun fikk tilbake, overrasket:

– Kommunene har i stor grad lagt ned helsestasjonene for ungdom og skolehelsetjenestene. Jeg blir så provosert, sier Swang til VG.

– Det er en hån at politikerne står hver eneste dag på Dagsrevyen og sier de er så bekymret for alle disse sårbare barna og familiene. Ja? Så gjør noe med det da, oppfordrer hun.

– Vikarierende motiv

Ifølge Swang viste kartleggingen at opptil 80 prosent av helsesykepleierne svarte at de var satt til å gjøre andre oppgaver i kommunen, som å ta vakter på sykehjemmene og på legevakter.

– Jeg mistenker at det er et vikarierende motiv, og at de bruker helsesykepleiere for å tette huller i turnusen på sykehjemmene. I en normalsituasjon dekkes slike hull ofte av ufaglærte.

Hun understreker at vi er i fase to av epidemien.

– Vi settes ut til en tjeneste som ikke er rammet ennå. Vi får høre at tiltakene som er iverksatt har ført til at det er unormalt rolig mange steder. Det er bare tull at vi skal gjøre disse oppgavene nå, sier hun.

Dette påpeker også sykepleierne i sitt brev til kommunen:

«Flere ledere på ulike sykehjem, Helsehuset og hjemmetjenesten uttrykte at de var altfor godt bemannet, og ikke hatt så rolige perioder som de har nå. Vi vil gjerne være med å dugnaden, men vi vil gjøre jobben vår. Det vil si være der for barna, de unge og familiene som er i en vanskelig situasjon nå. Det er der vi må være nå!!!», står det i brevet, som også er omtalt av Østlands-Posten.

– Beinharde prioriteringer

Kommunalsjef Oppvekst og kvalifisering i Larvik, Jan-Erik Norder, sier til VG at det er riktig at helsesykepleierne nå får opplæring i andre deler av helsetjenesten.

– Det er essensielt å drive opplæring når det er litt roligere enn det vi kan risikere at det blir seinere. Derfor er det viktig at opplæringen skjer nå, slik at de kjenner rutinene den dagen det virkelig er behov for dem, sier Norder.

Enn så lenge er det frivillig, opplyser han.

– Rådmannen har rett til å pålegge dem at de skal ut i andre tjenester. Det virkemiddelet har vi ikke iverksatt ennå.

Han mener at kommunen klarer å ivareta barna som trenger hjelp, også uten sykepleierne i skolehelsetjenesten.

– Helsesykepleierne har en viktig funksjon, det er vi helt enig i. Men i disse coronatider må vi foreta beinharde prioriteringer. Når vi for eksempel flytter helsesykepleiere, kan vi erstatte dem med andre yrkesgrupper. Vi har veldig fokus på å styrke laget rundt barn og familier, og da er det ikke bare helsesykepleierne som har en viktig funksjon, som lærere, barnevernet, virksomhet for psykisk helse, sier Norder, som understreker at helsestasjonene fortsatt holder åpent.

Etterlyser nasjonale retningslinjer

Ifølge Swang i faggruppen for helsesykepleiere, er mange helsesykepleiere også omplassert til luftsmitte- og feberpoliklinikker.

Noen jobber også med smitteoppsporing og smittevern, som er en del av helsesykepleiernes ordinære oppgaver.

Med økt isolasjon, permitteringer, familier som bor tett på hverandre og som kanskje er syke i hus, øker belastningen i familiene - også hos dem som ikke har vært utsatt fra før, mener Swang.

– Jeg forventer mye tydeligere anbefalinger fra myndighetene, både regjeringen og Helsedirektoratet. Jeg forventer at de forteller kommunene at skolehelsetjenesten skal fungere nå som ellers. Vi er viktigere nå enn noen gang.

– De bør i hvert fall si det i denne fasen. Hva som skjer når vi kommer til fase tre, fire og fem, vet ingen noe om. Da kan det hende vi skal prioritere annerledes. Da er det nesten som i krig, at man må velge mellom to onder, å følge opp barna eller de syke. Men der er vi ikke nå.

– Ressursene må omdisponeres

Helsedirektoratet er forelagt kritikken og oppfordringen fra Swang. Avdelingsdirektør Randi Moen Forfang svarer at det i kriser kan være nødvendig å bruke personellressursene på andre måter enn ellers.

– Det ligger jo også til arbeidsgivers styringsrett. Ressursene må omdisponeres der behovet er. Dette kan bety at flere må gjøre oppgaver de ikke gjør til vanlig. Det kan være utfordrende, men det kan også gi muligheter til å lære noe nytt og til å bli kjent med nye kollegaer. Det er fint å se hvordan mange strekker seg langt for å bidra i den situasjonen vi er oppe i nå.