GODE UTSIKTER: Brødreparet Roger (51) og Kristian (54) Adolfsen har gjort det stort innen private velferdstjenester. De satser på fortsatt vekst i sine virksomheter. Her står de utenfor kontoret i Rådhusgata. Foto: Frode Hansen , VG

Milliardærer på omsorg og asylsøkere

SV ønsker kartlegging av profitt i offentlige velferdstjenester

De er blitt søkkrike på å drive sykehjem og hoteller. Nå planlegger adolfsenbrødrene vekst i asylmottaksbransjen i utlandet.

  • Geir Molnes

– Vi hadde ikke forventet noen stor vekst i Norge. Men vi gikk inn i Hero (Norges største asylmottaksaktør, journ. anm.) fordi det var en plattform for å komme inn på det svenske markedet, sier Kristian Adolfsen.

Roger Adolfsen tilføyer at det er en bransje de «helst skulle ønske var borte».

Asylmottaksansatte: UDI bryr seg ikke om oss

– Vi mener vi kan bidra på en positiv måte. Men ideelt sett burde ikke dette eksistere i det hele tatt. Vi håper jo at flyktningstrømmen etter hvert skal avta, sier han.

– Men da taper dere jo penger?

– Ja, men da får vi heller gjøre det. Vi vil heller ha fred i verden, sier Roger.

Startet som privatskolegründere

Brødrene Kristian (54) og Roger (51) Adolfsen er blant dem som har tjent mest på å drive ulike velferdsselskaper i Norge. I tillegg til sitt eierskap i Hero, er de er også store innen sykehjem og sykehjemshoteller, samt vanlige hoteller og eiendom. Årets skattelister viser at Roger og Kristian Adolfsen har en oppgitt inntekt på henholdsvis 51 og 37 millioner. Aftenposten har tidligere estimert at brødrene skal være gode for minst én milliard kroner hver.

Les også: Barnehage krevde 54.652 kroner ekstra av foreldre

Brødreparet fra Andøya i Nordland startet sin forretningsvirksomhet på 80-tallet, da de var med på å starte privatskolen Merkantilt Institutt med en startkapital på 25.000 kroner. Det skulle vise seg å være en god investering for brødrene. I 1993 solgte de skolen, som i dag heter Campus Kristiania, for 25 millioner kroner til NKS.

Gevinsten brukte de til å investere i flere hoteller, som etter hvert ble samlet under navnet Norlandia. Deretter gikk de inn i sykehushotell-, og sykehjemsbransjen. I fjor kjøpte de også opp asylmottaksselskapet Hero.

– Vi har alltid tatt et lite steg til siden fra det vi driver med fra før, sier Kristian Adolfsen.

– Vi prøver å overføre gode ting vi har lært i en bransje over til de andre, tilføyer Roger Adolfsen.

SV ønsker kartlegging

Snorre Valen, stortingsrepresentant for SV, mener det er et stort problem at enkelte tjener store formuer på offentlige velferdstjenester.

– Skattebetalernes penger skal gå til god omsorg og ikke til store overskudd. Det staten gjør er å subsidiere formuene til private aktører som tjener store penger. Det finnes også eksempler på at eiere innen velferdsbransjen eies av selskaper i skatteparadiser, sier Valen.

Han forteller at SV har fremmet et representantforslag til gjennomgang av hele problemstillingen, som skal behandles i høst.

– Det må vi få til. Vi mener alle kan samles om at vi trenger å vite mer om omfanget, og om hvor mye av pengene som havner på private bankkontoer. Så må vi ha en diskusjon om problemstillingen etter gjennomgangen, sier Valen.

– Kan ikke staten tjene på å bruke private aktører i enkelte tilfeller?

– Det kan hende. Men vi vet også at enkelte private aktører har dårligere pensjons- og lønnsvilkår for sine ansatte. Da må vi også stille spørsmål ved om det er en slik velferdsstat vi ønsker å ha, sier Valen.

Mener alle tjener på private aktører

Selv om enkelte er kritiske til at private aktører skal tjene seg rike ved å selge velferdstjenester til staten, mener Kristian Adolfsen at det er en forretningsmodell som alle parter tjener på.

– Vi leverer tjenester som gjør at UDI og migrasjonsverket i Sverige får mer ut av pengene de bruker. Vi henter ikke ut noen kjempegevinster av selskapet heller. Vi har 12.000 ansatte i systemet totalt, og vi skal drive såpass ansvarlig at vi kan vite at vi kan betale lønn til dem. Da må du ha en del fortjeneste, sier han.
Roger er enig.

Har du lest? Derfor flykter de til Norge

– Det er veldig urettferdig at det er så mye oppmerksomhet rundt det at man ikke skal kunne tjene penger på omsorg. Men man skal kunne tjene penger på kreftmedisin og man skal kunne tjene penger på å bygge sykehus, sier han.

– Uansett tjener dere gode penger på dette. Er staten for gavmild når det er mulig å tjene så mye penger innen velferdsbransjen?

– Nei, de er knallharde. Vi driver jo billigere enn det offentlige klarer å drive selv. Det er fordi vi har stordriftsfordeler, og fordi vi klarer å sette det inn i et system som offentlige ofte ikke har. Alle kommunene som legger ut sykehjem på anbud får billigere tjenester, sier Kristian.

VAR DØD I 10 MINUTTER: For tre år siden var Kristian Adolfsen (t.v.) svært nær ved å miste livet, da han kollapset under Oslo Marathon med hjertestans. – Jeg var stein dau i 10 minutter, forteller han. Det ble en vekker også for broren Roger Adolfsen. Foto: Frode Hansen , VG

Brødrene forteller at virksomhetene deres skal fortsette å vokse, både i Norge og andre land.

– Vi vokser med nye konsepter og i nye land i hele tiden. Vi liker å sette oss mål og jobbe for å nå de målene. Det er det som er drivkraften. Det er ikke pengene som driver oss. Vi har jo ikke tid til overs til å bruke pengene, for vi jobber jo hele tiden. Men vi elsker å bygge ting, det har gått sport i det. Det er som en sportsmann som går for bedre personlige rekorder.

– Var stein dau i 10 minutter

For tre år siden var Kristian Adolfsen svært nær ved å miste livet, da han kollapset under Oslo Marathon med hjertestans.

– Jeg var stein dau i 10 minutter, sier han.

På dette tidspunktet hadde brødrene en betydelig privat gjeld. I 2004 var selskapene deres inne i en tøff periode, og brødrene måtte ta opp store lån privat for å skyte inn egenkapital i selskapssystemet. Brødrene forteller at de følte et stort ansvar overfor de over 1000 ansatte i selskapene de kontrollerte på det tidspunktet.

– Bankene sa at dersom de skulle være med på redningsoperasjonen, måtte vi selv vise at vi hadde tro på det. Slik sett har vi tatt en betydelig personlig økonomisk risiko. Det var steintøft der og da, men for oss var det ikke noe alternativ å la selskapene gå dukken, sier Kristian Adolfsen.

– Hun jeg bor sammen med ble litt skjelven etter hjertestansen. Jeg satt med stor gjeld og lå i koma i fire døgn. Det er klart at da gikk det mange tanker i hodet hennes om hvordan hun skulle klare seg hvis jeg døde, sier han.

Etter den dramatiske hendelsen bestemte brødrene seg for å ta ut utbytte, i tilfelle noe lignende skulle skje i fremtiden.

– Sist var det Kristian, men det kan være meg neste gang. Så i fjor tok vi ut litt penger for å sikre at huslån og slikt var betalt, sier Roger.

Har delt broderlig

Siden opprettelsen av Merkantilt institutt på 80-tallet har brødrene samarbeidet om forretningsdriften i det som etter hvert er blitt flere ulike bransjer. Samarbeidet har tydeligvis fungert godt.
Les også: Flertall for å la asylsøkere få jobbe

– Vi vet at vi kan stole 100 prosent på hverandre. Under oppveksten kranglet vi som alle andre søskenpar, men siste gang vi kranglet var i 1984. Siden det har vi ikke hatt en eneste krangel, sier Kristian.

Brødrene er like store eiere i selskapene de kontrollerer, og deler arbeidsoppgavene seg i mellom etter hva som passer.

– Vi har delt broderlig, bokstavelig talt, sier Kristian.

– Ja, vi er som et ektepar uten ektepakt, sier Roger og ler.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder