ARBEIDSLEDIG. 46 år gamle Wiggo Berggren er født med muskelsykdommen Cerebral Parese. Han har vært på jobbjakt i fire år, men forteller at han istedet blir tilbudt uføretrygd. Foto: JO STRAUBE
ARBEIDSLEDIG. 46 år gamle Wiggo Berggren er født med muskelsykdommen Cerebral Parese. Han har vært på jobbjakt i fire år, men forteller at han istedet blir tilbudt uføretrygd. Foto: JO STRAUBE

- Det eneste jeg ønsker er å være i jobb

INNENRIKS

I fire år har Wiggo Berggren blitt avvist på jobbintervjuer. Han forteller han i stedet blir oppfordret til å søke uføretrygd.

Publisert: Oppdatert: 23.08.13 10:19

Men for Berggren er ikke uføretrygd et alternativ:

- Det eneste jeg ønsker er å være i jobb, og slippe å bli uføretrygdet. Men blikkene jeg får når jeg kommer inn på jobbintervjuene gjør at jeg føler jeg allerede har tapt jobbkampen. Det er en veldig vanskelig følelse, forteller Wiggo Berggren til VG.

Berggren er født med muskelsykdommen Cerebral parese, som gjør at han hele livet har vært avhengig av krykker. Men 46-åringen bestemte seg tidlig for at funksjonshemningen ikke skulle stoppe han i leve et fullverdig liv, noe hans tre sider lange CV er et klart bevis på:

Siden 1994 har Berggren jobbet fulltid i ulike IT-stillinger i store firmaer på Østlandet. Han har jobbet som seniorkonsulent i Siemens for Forsvaret, jobbet med prosjekter for Oslo kommune gjennom rådgivningsfirmaene Steria og Logica, og hatt ingeniørstilling i Lexmark Norge - for å nevne noen.

Jobber for ungdom

I tillegg har han i over ti år vært en ildsjel innen frivillig arbeid for ungdomsmiljøet i KFUK/KFUM-bevegelsen, deriblant en svært engasjert styreleder i stiftelsen Strandheim leirsted.

Etter mange år i arbeidslivet ble han i 2009 overflødig etter nedskjæringer hos daværende arbeidsgiver. I årene etter har han hatt noen stillinger gjennom vikarbyrået Adecco, som har resultert i engasjementer på mellom tre og ni måneder. Siden august i fjor har han vært helt arbeidsledig.

Etter hvert har jobbsøkingen blitt psykisk belastende for den aktive og blide 46-åringen.

- I starten var jeg åpen om sykdomsdiagnosen min i jobbsøknadene. Det sluttet jeg etter hvert helt med, for jeg ble aldri innkalt til intervjuer. I dag blir jeg ofte innkalt, men føler jeg blir avvist idet de ser krykkene mine på intervjuet. Jeg føler mange ganger jeg har tapt før praten i det hele tatt kommer i gang, forteller han.

Berggren forteller at han i løpet av det siste året har søkt på et uttall stillinger, som har resultert i rundt ti jobbintervjuer - uten hell.

Upassende spørsmål

Han han flere ganger reagert på spørsmålsstillingen under intervjuene.

- Jeg får blant annet spørsmål om hvor mye jeg klarer å bære. Jeg pleier å svare at jeg fint klarer å bære datamaskinen min i en sekk på ryggen, men at jeg trolig må få litt hjelp av gode kolleger til å balansere kaffekoppen fra kaffemaskinen. Jeg har vanskelig for å tro at andre får slike spørsmål, sier han.

Ifølge Berggren skulle Adecco ha et oppfølgingsmøte med ham hver fredag, et møte de bare initierte en gang. Etter hvert sluttet byrået helt å ta kontakt.

NAV har ifølge 46-åringen heller ikke vist noe interesse av å hjelpe han ut i arbeidslivet igjen etter at han mistet jobben.

- Flere saksbehandlere i NAV har fortalt meg at jeg kan bli uføretrygdet på dagen, og at trygd kanskje hadde vært det beste for meg. Det mener jeg er en hårreisende innstilling å fronte overfor noen som mer enn noe annet ønsker å bidra i samfunnet.

Sårende

Han forteller at enkelte arbeidsgivere også har påpekt at han vil få mer i uføretrygd enn han vil tjene på å jobbe.

- Opplevelsen min er at potensielle arbeidsgivere finner «lovlige» unnskyldninger», slik at det ikke kan tas for diskriminering, selv om det er dette som skjer i virkeligheten. Jeg har også opplevd arbeidsgivere som sier at «vi ikke kan ha sånne som deg» ute hos kunder. Slike utsagn er direkte sårende, sier han.

Nå etterlyser Berggren en bedre tilrettelegging for funksjonshemmede på norske arbeidsplasser, og en holdningsendring blant arbeidsgiverne.

- I Norge er det ikke tillatt å diskriminere noen, hverken i forhold til etnisitet, religion, kjønn eller funksjonshemming. I forhold til en ansettelse har denne loven dessverre lite å si. Uføretrygd skal være et sikkerhetsnett, ikke en sovepute, sier Berggren.

Manglende arbeidskraft

-Vi vet at for enkelte funksjonshemmede er det vanskelig å få innpass selv om de er kvalifisert for jobb. Det er trist, og ikke bare for den enkelte det gjelder. Norge mangler arbeidskraft innen mange sektorer. Vi har ikke råd til å ha folk som både kan og vil jobbe bli stående utenfor arbeidslivet, sier kommunikasjonsdirektør Anne-Stine Talseth i Adecco til VG.

-Når det gjelder arbeidsforholdet til Berggren i Adecco vil vi gjerne ta den dialogen direkte med ham, og ikke i media. Jeg vil allikevel si at vårt mål er at alle som jobber for oss skal ha en god opplevelse og bli fulgt opp på en god måte. At Berggren ikke hadde det, synes jeg er veldig leit, sier Talseth.

Finner ikke dokumentasjon

Tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud i NAV kjenner seg ikke igjen i Berggrens fremstilling av at NAV oppfordrer funksjonshemmede til å søke om uførepensjon.

- Vi har gått gjennom alle sakspapirene og vi finner ingen dokumentasjon på at han er «tilbudt» uførepensjon. Det er i strid med retningslinjene, og er heller ikke noe ansatte på NAV-kontorene har myndighet eller mulighet til. Uføresøknader behandles i flere instanser i NAV. Det er ikke mulig for en instans å «tilby» uførepensjon da saken må innom flere instanser, sier Gudbjørgsrud.

Direktøren understreker at NAV ønsker at personer med nedsatt funksjonsnedsettelse skal delta i arbeidslivet og at færre skal motta uføretrygd.

-Ved NAV Arbeidslivssenter arbeider rådgivere som bistår virksomhetene i å følge opp ansatte med nedsatt funksjonsevne. For å lykkes med å få flere med nedsatt funksjonsevne ut i arbeidslivet er vi avhengige av at arbeidsgiverne, den enkelte og NAV jobber godt sammen, sier Gudbjørgsrud.

- Åpenbart at det diskrimineres

- Det er dessverre åpenbart at det foregår diskriminering av funksjonshemmede i dagens arbeidsliv. Vi er ikke flinke nok til å benytte oss godt nok av deres viktige kompetanse, sier arbeidsminister Anniken Huitfeldt til VG.

- Sikring av bedre rettigheter for funksjonshemmede i arbeidslivet er en svært viktig sak for meg. Regjeringen presenterte i fjor en jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne, som både fokuserer på en holdningsendring blant arbeidsgiverne, og på en styrking av lovverket for å sikre funksjonshemmedes rettigheter. Responsen fra arbeidsgiverne er at det tar tid å få gjennomført endringene, forteller hun.

Ifølge Huitfeldt består strategien av en rekke konkrete tiltak.

- Støtten til tilrettelegging på arbeidsplassene skal økes og funksjonshemmede skal få tilbud om mentorer og funksjonsassistenter på arbeidsplassene. Det er også avsatt 500 tiltaksplasser, som skal øremerkes funksjonshemmede. Disse tiltakene skal NAV-kontorene i alle fylkene jobbe konkret opp mot.