SIER OKKE: Hun snakker Egersund-dialekt og er stolt av det, stortingsrepresentant Jette Christensen (Ap). Foto:Frode Hansen,VG

Politikere frykter dialekt-flukt

Liv Signe Navarsete: Noe av mangfoldet blir borte

Per Olaf Lundteigen: Bekymret for at dialekter dør

Jette Christensen: Synd om dialektene blir vannet ut

Lene Vågslid: En sentral del av min identitet

De snakker selv politikk på dialekt. Nå er de urolige for at mange unges flukt fra sitt opprinnelige talemål, kan føre til dialekt-død.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Tidligere Sp-leder og statsråd, Liv Signe Navarsete fra Sogndal i Sogn, er bevisst på at dialekten sin, den skal hun holde på. Hun liker ikke at stadig flere barn og unge knoter, normaliserer og slår om til bymål.

– Dersom dialektene blir tonet ned, blir noe av mangfoldet i Norge borte. Jeg håper unge er frimodige nok til å bruke sin egen dialekt også i fremtiden, sier Navarsete som mener samfunnet er i ferd med å bli mer A4 der det er mindre rom for å være annerledes enn majoriteten.

SIER BADL: Liv Signe Navarsete (Sp) fra Sogndal snakker sognemål og er stolt av det. Foto:Jørgen Braastad,VG

– En dialekt-debatt kan kanskje kan gjøre flere bevisste på å tørre bruke sin egen dialekt, sier Navarsete, som holder på sin dialekt fordi det er en viktig del av hennes identitet.

Les også:Barn og unge dropper dialekt

– Den sier noe om hvem jeg er og hvor jeg kommer fra, sier Navarsete som leverte en legendarisk uttalelse på engasjert sognemål da hun møtte en lokalsykehus-forkjemper på Nordfjordeid våren 2011: "Du veit ikkje ka du snakka om".

Synd med utvanning

En av de fremadstormende unge politikerne i Arbeiderpartiet, Jette Christensen, er fra Egersund i Rogaland, og kjent som en ihuga dialekt-dame.

Hun hører det samme rundt seg som mange andre oppfatter. Unge mennesker fra Distrikts-Norge legger om talespråket sitt. Spesielt skjer det når de trekker inn til større byområder for å jobbe eller studere.

– Alle steder i Norge har en dialekt, og jeg synes det er synd om de blir vannet ut, sier Ap-Jette til VG.

Hun er svært dialekt-lojal selv. Og det faller ikke lett for henne å endre på talemålet for å bli forstått.

Forenkle og forklare

– Jeg må noen ganger forenkle eller forklare dialekten for å gjøre meg forstått, men det er sjelden jeg begynner på null. Samtidig er det viktig for meg å bli forstått, og jeg innrømmer å ubevisst ha sagt ordet oss istedenfor okke på radioen i debatt mot en hovedstadsborger. Det beklager jeg på det sterkeste, sier Jette Christensen til VG.

Hun mener at å endre språket er en måte å undervurdere lytteren på. Hennes erfaring er at folk forstår det de vil forstå.

– Eksempler på ord som derimot ikke helt appellerer til akutt forståelse kan være fjåge, bal, sjog og det altfor sjelden inntatte måltidet "mellemad". Det er derimot sjelden tema i offentlige debatter, presiserer Ap-politikeren.

SIER HØTT: Høtt æ kløkka? spør stortingsrepresentant Lene Vågslid (Ap) fra Dalen i Telemark når hun lurer på hva klokka er. Foto:Robert S. Eik,VG

«Hørr skaru?»

Hun har en partivenninne fra Telemark som om mulig snakker enda bredere dialekt enn henne selv.

Lene Vågslid vil gjerne motvirke at dialekter blir normalisert eller forsvinner.

– Jeg har selv Vest-Telemark-dialekt fra Dalen. For meg er det en sentral del av min identitet. Det er viktig for meg å holde på dialekten, fordi alternativet er å utgi meg for å være noen jeg ikke er. Samtidig er jeg stolt av målet mitt og mener det er en dialekt som det ville vært veldig synd om forsvant fra språket vårt, sier Vågslid.

Hun spør gjerne «Hørr skaru» eller «Høtt æ de?», som betyr «Hvor skal du?» eller «Hva er det?»

Snakk fritt

Barneminister Solveig Horne (Frp) kommer opprinnelig fra Etne i Rogaland. Men hun innrømmer at det kanskje høres like mye ut som hun kommer fra Karmøy. Statsråden synes dialekter er fint.

– Jeg hadde opprinnelig o-endinger og sa «him te mammo», men ble nok litt avslepet etter 30 år som beboer i Sola kommune. Det må være litt opp til hver enkelt å snakke som han eller hun vil, sier Horne. Hun er likevel glad i dialekten sin fra Etne.

– Me pitla poteter oppi bøtto, demonstrerer Horne.

SIER KØNN: Per Olaf Lundteigen (Sp) kommer fra Vestfossen i Øvre Eiker. Foto:Jan Petter Lynau,VG

Per Olaf Lundteigen (Sp) kommer fra Vestfossen i Buskerud. Gårdbrukeren og Sp-mannen prøver å snakke så bredt som dialekten krever, og demonstrerer ved å si «kønn, pottit og Mjøndærn».

– Dialekten er en del av meg. Å ta vare på dialekten gir et særpreg og en styrke, det er noe positivt, sier Lundteigen.

Han virker oppriktig lei seg for at mange unge i distriktene, også i hans eget fylke i blant annet dalførene Numedalen og Hallingdal, dropper dialekt.

– Jeg er bekymret for at dialektene blir utvannet og forsvinner. Faren for en forflatning av det muntlige talemålet vårt er overhengende, sier Sp-veteranen.

Han mener spesielt NRK, men også andre medier må bli enda mer bevisst på at dialektene kommer til sin rett.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder