TOK DOKTORGRAD: Ingrid Rogstad er en av de mange damene som nylig har tatt en doktorgrad. Rogstad skrev om politiske ytringer i sosiale medier, og disputerte i mars i år. Foto:Institutt for samfunnsforskning,

Kvinner tar flest doktorgrader

Enda et område der jentene går forbi gutta

Ingrid tok doktorgrad på politikk i sosiale medier

Fra før har de best karakterer, lavest frafall på videregående og høyest utdanning. Nå tar jentene også flere doktorgrader enn gutta.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Det viser Tilstandsrapport for høgare utdanning og Forskningsbarometeret, som legges frem av Kunnskapsdepartementet tirsdag.

– Jentene er det nye vinner-kjønnet, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til VG.

Tilstandsrapporten viser at kvinner for første gang har avlagt over 50 prosent av doktorgradene i løpet av et år (2014).

Det ble gjennomført 1448 doktorgradsdisputaser i fjor. Av dem var 730 av kvinner og 718 av menn.

Les også:Jeg er en guttejente

Feminin fremgang

Både i medisin og samfunnsvitenskap var andelen kvinnelige doktorander i 2014 om lag 60 prosent. Matematisk-naturvitenskapelige fag og ikke minst teknologiske fag skiller seg ut i den andre enden av skalaen med lave kvinneandeler.

Les også:Kvinner publiserer mindre enn menn

Den langsiktige trenden er likevel oppgang i kvinneandelen blant doktorandene på disse fagområdene. Kvinneandelen lå i 2014 ca. ti prosentpoeng høyere enn for ti år siden i begge fagene, viser statistikken fra Kunnskapsdepartementet.

JENTE-SIER: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er ikke skremt over at jentene overgår guttene på enda et område - nemlig antall doktorgrader. Her møter Røe Isaksen tre damer med stor kompetanse på realfag: Fra venstre: Sunniva Rose, Selda Ekiz, Røe Isaksen og Tale Sundlisæter over flytende nitrogen. Foto:Kunnskapsdepartementet,

– Er du skremt over at guttene stadig taper terreng til jentene?

– Den andre siden av nyheten er at guttene sakker akterut. Men, nei, jeg er ikke skremt av utviklingen. Det er mange mannsbastioner igjen. Samtidig tar flere og flere kvinner lengre utdanning og flere av de tar posisjoner i akademia, konstaterer kunnskapsministeren.

Les også:En fordel at jeg mangler utdanning

Skrev om sosiale medier

En av de nye kvinnelige doktorandene er Ingrid Rogstad, som disputerte i mars om hvordan politisk kommunikasjon foregår i sosiale medier.

– Jeg ramlet litt tilfeldig inn i arbeidet med det som ble en doktorgrad. Det var ikke spesielt viktig for meg å avlegge en doktorgrad. Men jeg oppdaget at området mitt var så spennende at det ballet på seg, sier Rogstad til VG.

For tiden jobber hun med et bokprosjekt om politikk i sosiale medier.

Elite-skepsis i Norge

– Synes du det norske samfunnet verdsetter folk med doktorgrader?

– Kanskje ikke. Nordmenn er litt elite-skeptiske. Vi liker likhet. Det er bra, men samtidig aner jeg en økende respekt for kunnskap og innsikt, sier Ingrid Rogstad.

Hun har i likhet med mange andre registrert at jentene går forbi gutta på flere områder innen utdanning.

– Mitt håp er at antall doktorgrader vil fordele seg noenlunde likt mellom kjønnene i årene fremover, sier hun.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen mener i motsetning til Rogstad at samfunnet tar bra vare på doktorandene.

– Ja, det gjør vi. Alle går ut i jobb. De er etterspurte, det kan vi se blant annet på NHOs kompetansebarometer. For det private næringslivet er det en god investering å ansette folk med doktorgrad, sier Røe Isaksen, som både er utdannings- og forskningsstatsråd.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder