Ekspert: - Men det er den nære støtten som betyr mest

VIL HJELPE: Mange er usikre på hvordan de best kan hjelpe de pårørende, mener forsker May Aasebø Hauken ved Senter for Krisepsykologi, SINTEF-forsker Petter Bae Brandtzaeg og prest og foredragsholder Per Anders Nordengen. Foto: PRIVAT/EIVIND GRIFFITH BRÆNDE

Sosiale medier er «langdistanse-støtte»

Støtteerklæringer på Facebook føles godt, men det er besøk og praktisk hjelp som virkelig hjelper de pårørende i hverdagen.

Artikkelen er over seks år gammel

Mange familier deler informasjon om egen eller familiens sykdom i sosiale medier. Her får de oppdatert mange kjente og bekjente samtidig - og får massivt med støtteerklæringer tilbake.

Familien til alvorlige syke Mikkel skrev på Facebook om dørstokkmila for å be om og tilby seg hjelp:

«Det er veldig lett å like ting på Facebook. Men vi er ikke lenger vant til å banke på døra til hverandre,» sa Torgeir W. Skancke i VG Helg 9. november.

HAR DU FÅTT ELLER GITT HJELP I FORBINDELSE MED ALVORLIG SYKDOM? DEL DIN HISTORIE HER.

«Langdistansestøtte»

Forsker May Aasebø Hauken ved senter for Krisepsykologi, fullfører i disse dager en doktorgrad om rehabilitering av ungdom som har vært kreftsyke. Her snakket en ung kvinne om støtten gjennom sosiale medier som «long-distance-støtte» (langdistanse-støtte).

- Det uttrykket likte jeg. Du får støtteerklæringer og hjerter, men ingen kommer på besøk eller hjelper deg praktisk, sier Hauken.

- Det føles jo godt med støtteerklæringer på Facebook også - å vite at noen ser deg - men når alt kommer til alt, er det den nære støtten og de som faktisk er der som betyr mest.

NÆRHET: Torgeir W. Skancke sammen med sønnen Mikkel (14). Foto: LINE MØLLER


- Uforpliktende
Hauken viser til at noen opplever at folk som kommenterer og ønsker dem alt godt på en Facebook-melding, snur eller ser vekk når de møter deg på butikken.

- Sosiale medier kan være en uforpliktende måte å støtte på, men det viser nok kanskje litt av hjelpeløsheten vi føler i møte med alvorlig sykdom og død.

Mange pårørende føler seg ofte ganske alene.

- Forskningen viser at de ofte sliter med fysiske og psykiske plager, i tillegg til utfordringer med å få den praktiske hverdagen til å gå opp.

- Nettverket av familie og venner vil som regel gjerne hjelpe, men føler seg ofte usikre og vet ikke helt hvordan. Særlig hvis noen får et alvorlig sykt barn, fordi dette er noe av det vanskeligste vi kan tenke oss selv.

Fotodokument: Ett år med Mikkel

Lav terskel

SINTEF-forsker Petter Bae Brandtzaeg mener mange velger å vise sin støtte på sosiale medier fordi terskelen for å ta kontakt har blitt så lav.

- Hva betyr en «like» i en slik situasjon?

- Det er et klapp på skulderen, og i denne sammenhengen er det trøst. En «like» kan bety veldig mange ting, avhengig av hva som deles og av hvem.

SAMMEN PÅ TUR: Søsteren Pia og Torgeir går tur med Mikkel i Bøkeskogen i Larvik. Foto: LINE MØLLER


Forskerne er uenige om hvorvidt den økte aktiviteten på sosiale medier går på bekostning av den direkte kontakten mellom mennesker. Den amerikanske forskeren Sherry Turkle mener å kunne vise at de virtuelle møtene rangeres høyere enn de fysiske, mens Brandtzaeg har kommet til motsatt konklusjon.

- Forskningen jeg har gjort tilsier at sosiale medier stimulerer til mer kontakt. Men ting kan endre seg veldig fort. I enkelte situasjoner kan man føle at man har jeg gitt den sosiale støtten og at man da ikke trenger å gå på besøk, sier Brandtzaeg.

Rom uten sorg

Prest og foredragsholder Per Anders Nordengen understreker at det å være pårørende er veldig vanskelig.

- Mange får livet snudd på hodet, men der den syke kan være svak, skal den pårørende være sterk, sier Nordengen.

Fordi mange rundt blir litt klønete i møte med sorg og sykdom, blir terskelen for å tilby hjelp høyere enn vi ønsker.

- Mange setter pris på den enkle hjelpen. Praktisk hjelp, mat, noen som tar dem med ut på tur eller i butikken.

En del pårørende opplever at de mister kontakten med venner etter hvert. Noe kan de også gjøre selv for å bevare vennskap.

- Over lang tid kan menneskene rundt deg bli slitne av alltid å møte om sorg og fortvilelse. Vær tydelig på at «dersom jeg nå snakker om dette den neste halvtimen, må vi snakke om noe annet etterpå».

- Det er veldig vanskelig, men man må forsøke å lage seg noen rom. Selv om rommet for sorg er stort, må man ha noen små rom, for å være kjærester, et rom for å le. Og noen ganger må man tillate seg å lukke døren til sorgrommet, slik at det ikke siver inn i alle andre rom i livet.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder