Hovedpunktene fra psykiatri-rapporten

Høy risiko for fremtidig vold

PSYKIATERPAR TO: Terje Tørrissen (til venstre) og Agnar Aspaas i samtale med aktor Inga Bejer Engh. Foto: Gisle Oddestad

«Helt usannsynlig» at Breivik er psykotisk

(VG Nett) Psykiaterne Agnar Aspaas og Terje Tørrissen mener det er høy risiko for at Anders Behring Breivik begår nye voldshandlinger i fremtiden.

  • Alf Bjarne Johnsen

Artikkelen er over åtte år gammel

Men gjennom tre uker med observasjon og en rekke samtaler med Breivik, konkluderte de glassklart med at Breivik ikke er psykotisk.

«De sakkyndige finner det derfor helt usannsynlig at observanden har en psykoselidelse på tiden for undersøkelse», slår de sakkyndige fast.

VG har gått gjennom den strengt hemmeligholdte rapporten som Aspaas og Tørrissen leverte til Oslo tingrett 10. april.

Dette er rapporten som Den rettsmedisinske kommisjon nå sier at de ikke har godkjent, men tatt til etterretning.

Det betyr at kommisjonen ikke er enig i de sakkyndiges vurderinger eller konklusjon, men lar det være opp til retten om de vil lytte på kommisjonen, eller på de sakkyndige når dom faller.

Aspaas og Tørrissen har tilsammen snakket med Breivik i 37 timer. Observasjonen på Ila med personell fra Dikemark, varte i 229 timer over tre uker.

Her er de viktigste argumentene fra Tørrissen og Aspaas for at Breivik er tilregnelig:

Ikke psykotisk 22.juli

VURDERES: Massemorderen Anders Behring Breivik (33). Foto: AFP

De to psykiaterne skriver at de ved gjennomgang av saksdokumenter, videoopptak av avhør, innhentede helseopplysninger, samt egne undersøkelser, ikke har påvist sikker forekomst av hallusinasjoner, vrangforestillinger eller formelle tenkningsforstyrrelser hos Breivik.

De fant heller ikke noe som skulle tilsi at Breivik var psykotisk 22.juli i fjor, da han gjennomførte terrorangrepet mot Regjeringskvartalet og Utøya:

«Dersom han på dette tidspunkt skulle ha hatt en schizofren lidelse eller en paranoid psykose, er det usannsynlig at denne ville ha gått over av seg selv i tiden fram til de sakkyndiges undersøkelser. Man ser derfor bort fra denne muligheten.»

Aspaas og Tørrissen tar imidlertid et forbehold i sin konklusjon:

«De sakkyndige understreker at vurderingene er
basert på skjønn. Dette gjelder særlig ved grenseoppgang mellom psykotiske ideer og ytterliggående ideologiske standpunkter som forsvarer bruk av vold og terror for å oppnå politiske mål.»

- Ingen personlighetsavvik

Der hvor det første sakkyndig-paret Sørheim og Husby fant store personlighetsavvik i sine samtaler med Breivik, skriver Aspaas og Tørrisen at den tre uker lange observasjonen på Ila ikke avdekket noen form for avvik eller eiendommeligheter ved hans adferd:

De sakkyndige fant ikke tegn på sviktende realitetssans, særegenheter i tale eller tenkning, og heller ikke tegn på sansebedrag eller realitetsbristende forestillinger.

«Derimot opprettholder han, og forsvarer, sitt ideologiske syn, herunder bruk av av vold og terror, for å oppnå sitt politiske mål: å beskytte den norske og europeiske kultur fra å gå til grunne under press fra framtidig muslimsk og islamistisk dominans.»

Psykiaterne noterer seg også at han ikke har vist anger eller følelsesmessige reaksjoner på de lidelser og tap hans handlinger 22. juli i fjor har påført andre.

Nyord

Husby og Sørheim mente at Breiviks bruk av ord som «ridderjustitiarius» og «nasjonaldarwinist», kunne kobles til en psykotisk tilstand.

Aspaas og Torrissen skriver i sin rapport at de ikke er mer unormale enn andre nyord:

De sakkyndige legger til grunn at denne form for nydannelse av ord er vanlig i norsk språk, at «det er et anerkjent virkemiddel som gjør språket levende og interessant».

De viser også til ferske eksempler på slike nyord, som «smørkrise» og «askefast» og årets nyord i 2011, «rosetog».

Dette er «ord som aldri har vært forbundet med psykose», skriver de sakkyndige.

Uniformene

De sakkyndige la til grunn at militante bevegelser ikke sjelden utvikler et system av rangbetegnelser, uniformer og hilsener.

Likevel mener de at Breiviks beskrivelse av Knights Templar, ikke minst uniformen som han har fått laget, kan «karakteriseres som eksentrisk, teatralsk og grandiost».

Det at han viljestyrt har diktet opp en framtidsvisjon, kan likevel ikke forstås som uttrykk for psykose. Slik de sakkyndige ser det, har han hele tiden visst at hele ideen med Knights Templar har sprunget ut av hans egen fantasi.

Plaging av andre barn

Agnar Aspaas og Terje Tørrissen åpner imidlertid opp for at Breivik kan ha flere påvisbare personlighetsforstyrrelser. Hans empatisvikt har vært tydelig, ikke minst ved hans manglende evne til å innta de fornærmedes perspektiv på en ekte måte.

De mener også han har en dyssosial personlighetsforstyrrelse som kjennetegnes ved likegyldighet for sosiale forpliktelser og uttalt mangel på forståelse for andres følelser.

De sakkyndige mener å ha sett tendenser til dette allerede da han i ungdomsårene ble tatt for hærverk, skremming og plaging av andre barn, at han løy overfor mor om hvor han var.

De sakkyndige mener også regelbruddene i voksen alder er godt dokumentert gjennom hans næringsvirksomhet på siden av samfunnets lover og regler.

«Hans emosjonelle avflatning vurderes ikke å være av den typen som sees ved alvorlige sinnslidelser, men forstås som uttrykk for patologiske personlighetstrekk», heter det i den andre rapporten.

Lurt av Breivik?

De to sakkyndige skriver i rapporten at de er svært oppmerksomme på muligheten for at Breivik kan fremstille seg selv i et bedre lys enn det er grunnlag for.

De viser til at massedrapsmannen allerede før rettssaken varslet at han ville kjempe hardt for å bli erklært tilregnelig.

De sakkyndige har derfor måttet ta stilling til om han bevisst forsøkte å dekke over eventuelle symptomer på psykosediagnose.

En av testene, MMPI-undersøkelsen, overbeviste de sakksyndige om at han hadde svart strategisk på en del spørsmål.

«MMPI består av bortimot 600 spørsmål, og det vil være lite sannsynlig at en person med en aktiv psykoselidelse, skulle klare å svare strategisk på denne testen», heter det.

De mener også det er lite sannsynlig at Breivik ville være i stand til å dekke over eventuelle psykosesymptomer overfor to sakkyndige gjennom en rekke av samtaler som varte opp mot seks timer.

De viser også til politiavhør på opptil 12 timer, «uten at avhørsansvarlig har funnet grunn til å stoppe opp pga tegn til utmattelse, forvirring eller andre tegn på psykisk dekompensering».

- Mindre pompøs

Mens Husby og Sørheim la til grunn at Anders Behring Breiviks beskrivelse av og sin egen rolle i det militante nettverket var en del av en vrangforesstilling, tolker Tørrissen og Aspaas dette helt ulikt:

De var ikke i tvil om at han hadde tonet ned sine uttalelser, sammenlignet med det han har sagt til Husby og Sørheim. Breivik har selv sagt i retten at han ble mindre pompøs etter at mediaforbudet i fengselet opphørte i november i fjor.

Likevel mener de at Breivik grunnleggende uttalte seg på samme måte om meningsinnholdet:

«På denne bakgrunn antas observandens ønske om å framstå som normal, ikke å være egnet til å kamuflere en eventuell genuin psykose under de aktuelle observasjonsbetingelser.»

Frykter mer vold

En del av mandatet fra Oslo tingrett til de sakkyndige, var å vurdere fremtidig voldsrisiko. Tørrissen og Aspaas er ikke i tvil om at den er høy:

De viser til at han fortsatt gir uttrykk for at vold og terrorhandlinger er nødvendig for å få gjennomslag for sitt politiske syn.

Aspaas og Tørrissen skriver at redusert risiko for voldsutøvelse forutsetter en total endring av mentalitet og at Breivik tar avstand fra de handlingen han er tiltalt for, og ideologien som anerkjenner vold.»

De to psykiatrene levner imidlertid lite håp om at Breivik vil endre syn, eller at voldsrisikoen vil avta:

«Dette synes lite realistisk i dag. Den type personlighetspatologi som er påvist er generelt lite tilgjengelig for terapi», skriver de.

Mer om

  1. Terrorangrepet 22. juli - Rettssaken

Flere artikler

  1. Slik forsvares rapporten som gjør Breivik tilregnelig

  2. Dommeren om rapportvurderingene: - Er ikke dette forskjellsbehandling?

  3. «Vesentlige mangler» ved Breivik-rapport

  4. - Ekstreme meninger alene er ikke psykiatri

  5. Kommisjonssjef ble irritert da han leste den første erklæringen: - Psykiaterne stilte for få oppfølgingsspørsmål til Breivik

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder