FÅR KRITIKK: Fatland slakteri i Oslo mister halvparten av frakttilskuddet for april etter at Mattilsynet observerte at griser led unødig under avliving.
FÅR KRITIKK: Fatland slakteri i Oslo mister halvparten av frakttilskuddet for april etter at Mattilsynet observerte at griser led unødig under avliving. Foto: Bjørn Sigurdsøn, NTB scanpix

Slakteri mister tilskudd  - gris ikke ordentlig bedøvet før slakt

INNENRIKS

Landbruksdirektoratet avkorter Fatland slakteris frakttilskudd etter brudd på dyrevelferdslovgivningen.

Publisert: Oppdatert: 03.10.17 11:14

I et vedtak fattet i april reagerer Mattilsynet på at flere griser ved Fatland slakteri i Oslo ikke ble bedøvet ordentlig før de skulle slaktes under en inspeksjon.

Under inspeksjonen oppdaget Mattilsynet at flere av grisene gapte under stikking, noe som tydet på at de fortsatt var ved bevissthet og kunne føle smerte da de skulle avlives.

Nå mister Fatland slakteri 46.000 kroner i frakttilskudd i april, grunnet VG og Nationens dekning av saken.

Bakgrunn: Fatland slakteri får sterk kritikk etter smertefull slakting av gris

– Opptrådte kritikkverdig

– Vi legger til grunn Mattilsynets vedtak, slik vi vanligvis operer i dyrevelferdssaker. Fatland har opptrådt kritikkverdig i situasjonen i april, og vi kom frem til at vi avkorter deres frakttilskudd i måneden hendelsen inntraff med 46.000 kroner, sier Reidar Olsen, direktør i avdeling for landbruksproduksjon i Landbruksdirektoratet, til VG.

Les mer: Næringen fikk Mattilsynet til å snu i okse-forslag

Fatland slakteri mottok opprinnelig 92.115 kroner i frakttilskudd i april.

– Har brukt opp sine sjanser

Dette er ikke første gang Fatlands slakteri i Oslo mottar kritikk for dårlig dyrevelferd.

I januar 2007 anmeldte Mattilsynet slakteriet for forfeilfôring av lam og sau, som medførte lidelse for et større antall dyr, hvorav flere av dem døde.

Slakteriet ble dømt for dyremishandling i Høyesterett etter hendelsen, og fikk en foretaksstraff på 300.000 kroner i 2009.

I 2014 fattet Mattilsynet på ny vedtak mot slakteriet for ytterligere brudd på dyrevernsloven, og året etter fikk slakteriet en bot på 17.200 kroner etter at to svært skadde griser ble satt i bås sammen med flere friske griser, før de skulle slaktes dagen etter. Kaja Ringnes Efskind i Dyrevernalliansen er glad for at hendelsen fra april har fått konsekvenser for slakteriet.

– Vi mener at Fatland nå har brukt opp alle sine sjanser. Det skulle bare mangle at det får økonomiske konsekvenser når man har brutt regelverket. Vi håper at Fatland tar dette til etterretning – slik at vi slipper å se lignende hendelser i fremtiden, sier Efskind til VG.

Varsler tvangsmulkt

I et dokument sendt av Mattilsynet til Fatland den 15. september i år varslet Mattilsynet vedtak om tvangsmulkt på vedtaket fra hendelsen i april. I tillegg har de gjennomført tre oppfølgingstilsyn av slakteriet siden april.

– Vi må ut for å se om virksomheten har gjort det de skal. Det er viktig for oss å se at rutinene de innfører stemmer i praksis, forteller seksjonssjef i Mattilsynet, Ingeborg Sveinsdottir til VG.

Les mer: Okse- og kukjøtt er verst for miljøet

Sveinsdottir understreker at Mattilsynet med vilje har brukt tid på å se om slakteriet bedrer rutinene.

– Dette var en alvorlig sak, og den første skriftlige tilbakemeldingen vi mottok var ikke tilfredsstillende. Vi har nå sett forbedringer fordi de ansatte ved slakteriet er mye mer oppmerksomme på å kontrollere at grisene er godt nok bedøvet. Vi følger med på om rutinene fungerer over tid før vi kan avslutte saken, sier hun.

– Stort fokus på dyrevelferd

Konsernsjef i Fatland AS, Terje Wester, mener det økonomiske aspektet ved saken ikke er viktig, men opplyser overfor VG at slakteriet er uenige i Landbruksdirektoratets avgjørelse.

– Vi kommer til å anke saken til Landbruksdepartementet, sier Wester.

Wester opplyser om at Fatland Oslo kommer til å etterfølge Mattilsynets varsel om vedtak med tvangsmulkt, og sier slakteriet har en jevn og god dialog med Mattilsynet.

– Vi har gode rutiner for bedøving på alle våre anlegg, og Mattilsynet er til stede både før, under og etter avliving. Bedøvingssystemet vi bruker anvendes på alle store slakterier i Norge, og regnes av Mattilsynet og Animalia som den beste bedøvingsmetoden man kan bruke, sier han.

På tross av gjentatte saker mot slakteriet i Oslo, mener Wester at bedriften har jobbet hardt for å bedre dyrevelferden.

– Vi har investert tungt i forbedringer av dyrevelferden og har et stort fokus på nettopp dette, sier han.

Kritiserer systemet

Efskind i Dyrevernalliansen reagerer også på det hun betegner som manglende kommunikasjon mellom Mattilsynet og myndighetene, og mener Landbruksdirektoratet oftere burde kutte i produksjonstilskudd hos bedrifter som ikke opprettholder dyrevernsloven.

– Det sier sitt når Landbruksdirektoratet må bruke VG som kilde. Vi krever at myndighetene nå samkjører seg langt bedre, slik at vi får en slutt at det gis offentlige midler til folk som ikke behandler dyrene sine godt nok, sier hun.

Fikk du med deg denne? Så mange dyr spiser du i løpet av livet

Olsen i Landbruksdirektoratet er uenig med Efskind i at for få brudd på dyrevelferdsloven fører til økonomiske reaksjoner.

– Dyrevernalliansen kan få inn en rekke ting som etter lovverket ikke kvalifiserer til sanksjoner. Vi har imidlertid økende oppmerksomhet på dette feltet, sier han.

Han får også medhold av Mattilsynet, som mener de har et godt samarbeid med andre tilsynsmyndigheter, ifølge Sveinsdottir. Ifølge Olsen skal Landbruksdirektoratet justere sin informasjonsutvekslingsavtale i et årlig møte med Mattilsynet den 27. oktober.

– Denne saken viser at vi ikke har hatt god nok varslingsrutine for slakterier. Vi har gode rutiner for varsling om dyrevelferd når det kommer til det store antallet husdyrbønder vi har i landet, men ikke for slakterier, sier han.

Se også: I Frankrike krevde myndighetene i 2016 full granskning av alle landets slakterier etter at en dyrevernsorganisasjon avslørte disse forholdene:

Her kan du lese mer om