HEMMELIGHETEN I SAUSEN: En amin-væske av denne typen kan være kjernen i fremtidens CO₂-fangst, forteller kjemiker Anne Morken. Foto: TCM

Her er miksturen som kan sette stopper for verdens store CO₂-utslipp

MONGSTAD (VG) Serum, serum. Dette hjelpestoffet kan bli fremtidens løsning for å stanse verdens store CO₂-utslipp.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Hørt om månelandingen på Mongstad? Som ble skrinlagt? Vel, dette er ikke månelandingen, men Technology Center Mongstad er like full et rimelig påkostet anlegg til 6 milliarder kroner, som sto ferdig i 2012.

Bare fantasi? Denne teknologien må redde verden

Lab for hele verden

Her kommer kjemikere og prosessingeniører fra hele verden for å teste sitt serum, sin variant av væsken, for å se om de har funnet et Columbi Egg – miksturen som fungerer bedre enn alt annet.

Det er ikke CO₂-fangst fra atmosfæren vi holder på med. Du kan si, om du har et uønsket utslipp til havet, så vil første tiltak være å stanse dette utslippet, ikke å forsøke å rense havet. (TCM-styreleder Roy Vardheim)

Rike eiere: Statoil får Shell og Total med seg på CO₂-testing

TESTER FOR HELE VERDEN: I tårnet bak bobler avgass opp gjennom en amin-blanding, som suger CO₂-gassen til seg. fungerende adm. direktør Anne-Berit Hjort-Viken og styreleder Roy Vardheim ved TCM. Foto: Hallgeir Vågenes VG

Statoil får Shell og Total med seg på CO₂-testing

I fem år har Teknologisenteret på Mongstad testet og forsket på hvordan CO₂ kan fanges opp ved forbrenning, og deretter komprimeres og lagres. Dette er ansett som en av de viktigste tiltak for å få hånd om altfor høye og stadig økende CO₂-utslipp verden over.

Leste du? Vil avvikle norsk oljebransje

Håndkrem-ingrediens

Og de har ikke søkt i blinde. Fra starten av og til nå er det stoffgruppene aminer og ammoniakk som har vært utforsket. I tillegg er det utprøvd ulike membranteknologier – altså ulike filtre for å fange opp CO₂. Aminer omtales gjerne som et hjelpestoff, som bringer fett og vann sammen, for eksempel i håndkremer. Den er en lettflytende væske, ser ut som olivenolje nærmest, og er nære kjemiske slektninger til den gode gamle illeluktende fettfjerneren ammoniakk.

– Ammoniakk viser seg også å fungere bra, så vi har bygget et eget ammoniakk-anlegg i tillegg til aminanlegget, forklarer fungerende direktør Anne-Berit Hjort Viken og styreleder Roy Vadheim.

Tårn, altså. 40 meter høye og over 60 meter høye.

Det viste seg snart at aminer og ammoniakk har den eminente egenskap at disse stoffene tar lett opp CO₂ i seg.

Varmes opp og kjøles

– Enkelt sagt fører vi avgass fra raffineriet eller gasskraftverket inn i en 63 meter høy beholder – et tårn – med mange tusen liter amin, og lar dette boble opp gjennom væsken. Da tar amin-væsken opp store deler av CO₂-innholdet i avgassen, samtidig som væsken varmes opp, forklarer Hjort-Viken.

Neste steg i prosessen er å pumpe den varme, tunge og CO₂-holdige amin-suppen over til et såkalt regeneratortårn ved siden av. Her varmes aminet opp ved hjelp av damp, noe som gjør at aminløsningen skiller ut CO₂-gassen.

– Når amin varmes opp, mister det evnen til å holde på CO₂, og klimagassen frigis, og kan komprimeres og pumpes eksempelvis til et lager. Tilbake har vi så en CO₂-fri amin-væske, som kan pumpes tilbake til utgangspunktet og brukes en gang til, forklarer hun.

RENSER AVGASS, IKKE ATMOSFÆREN: Verdens eneste testsenter for CO₂-fjerning kan rense avgasser, men utvikler ikke teknologi for å fjerne CO₂ som allerede er i atmosfæren, sier fungerende adm. direktør Anne-Berit Hjort-Viken og styreleder Roy Vardheim. Foto: Hallgeir Vågenes VG

Noe amin slippes også ut i luften. Et større forskningsprosjekt har gått ut på å få kontroll på hvilke konsekvenser det har. Resultatet er at amin ikke frikjennes, men faren er utredet, og det er fastsatt miljømessige grenseverdier. Ulike aminer må testes ut i hvert tilfelle før de kan inngå i et fullskala anlegg.

Så hvorfor har ikke verden tatt dette i bruk, da?

For billig å slippe ut CO₂

– Det vil nok være helt avgjørende å finne en forretningsmodell, slik at denne virksomheten også kan gå rundt økonomisk, forklarer styreleder Roy Vardheim, som i mange år også har vært direktør for TCM.

I fremtiden – med utbredt CO₂-fangst i mange land – er det mulig at all Europas CO₂ kan lagres i bergformasjoner som finnes i Nordsjøen. Det er plass til det.

Men i dag finnes det to fullskala CO₂-fangstanlegg på kraftproduksjon hvor aminteknologien er i bruk: Ved ett kullkraftverk i Canada og ett i USA. Samme teknologien vurderes også tatt i bruk ved de planlagte norske fullskala-prosjektene ved Norcems sementproduksjon i Brevik, ved Norges største avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud i Oslo, og ved Yaras ammoniakkfabrikk i Porsgrunn. Bevilgningen til dette - 360 millioner kroner - er kuttet til 20 millioner i forslaget til statsbudsjett for neste år. Til dette sier Gassnova-sjef Trude Sundset til VG:

- Hvis kuttet på 95 prosent i budsjettet for fullskalaprosjektet i 2018 i forhold til 2017 blir stående, så blir det svært krevende for fullskala-prosjektet.

Ulike amin-varianter har ulike egenskaper, for eksempel hvilken temperatur som gir det beste CO₂-opptaket, hvor mye CO₂ som fjernes, og også hvor lett den senere slipper CO₂-en den har tatt opp i seg.

«Vi er helt i verdensklasse på å fange CO₂ på avgasser» (TCM-styreleder Roy Vardheim)

– Kostnadene er nok på vei ned, men samtidig har vi lave kvotepriser for å slippe ut CO₂ til luft. Så det å finne den optimale amin-varianten for ulike utslipp vil være essensielt. Vi er helt i verdensklasse på å fange CO₂ på avgasser. Vi bruker mye tid på teknologi og business-modeller, men det er for billig å slippe ut CO₂ i dag, slår Vardheim fast.

Men TCM-ledelsen lener seg til klokheten i forskningens historie – om hvordan for eksempel mobiltelefonen ble utviklet fra en rådyr kilotung affære til dagens dataspekkede smarttelefoner som alle har. De mener at fremtiden vil løse mange av utfordringene vi ikke løser i dag.

Og ting tar tid. Det tar typisk tre til fem måneder å teste en amin-resept, og store reisefølger fra fjerne land har bodd på Mongstad for å følge testresultatene.

Ikke for atmosfære-rensing

Klimaminister Vidar Helgesen trekker fram testsenteret på Mongstad når han vil fortelle om at Norge er langt framme innen CO₂-fangst. Men TCM-ledelsen er klare på en ting: De utvikler ikke en teknologi for å fjerne CO₂ som allerede er sluppet ut og befinner seg i luften.

Alle klimamodellene som ligger til grunn for Parisavtalen om å stanse global oppvarming, legger til grunn at vi skal kunne ta ut, CO₂-suge, atmosfæren i stor skala. Denne teknologien finnes ikke, og den utvikles heller ikke på Mongstad.

– Det er ikke CO₂-fangst fra atmosfæren vi holder på med. Du kan si, om du har et uønsket utslipp til havet, så vil første tiltak være å stanse dette utslippet, ikke å forsøke å rense havet, sier styreleder Roy Vardheim.

– De CO₂-konsentrasjonene av avgass vi arbeider med, er fra 3,5 prosent og opp til 15 prosent. I atmosfæren er CO₂-konsentrasjonen en helt annen, bare 0,04 prosent, påpeker fungerende direktør Anne-Berit Hjort Viken.

Likevel vil TCM-teknologien kunne få en effekt ved brenning av CO₂-holdig biomasse – og dermed indirekte fange CO₂ som er tatt opp fra atmosfæren på naturlig måte.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder