OVER 140.000 RAMMES: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) strammer inn kraftig for alle som mottar arbeidsavklaringspenger.
OVER 140.000 RAMMES: Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) strammer inn kraftig for alle som mottar arbeidsavklaringspenger. Foto: Annemor Larsen VG

Strammer inn ordningene for syke

Publisert: Oppdatert: 31.03.17 11:23

Del saken på:

Lenken er kopiert
INNENRIKS

Regjeringen vil fra nyttår stramme inn ordningen med arbeidsavklaringspenger, som 143 000 nordmenn går på. Stønadsperioden reduseres og det stilles strengere krav.

Innstrammingene kommer blant annet fordi så få som går på arbeidsavklaringspenger, faktisk kommer seg tilbake i jobb:

Bare 20 prosent kommer tilbake i arbeid uten noen form for stønad, viser tall fra Arbeids- og sosialdepartementet.

I tillegg kombinerer 22 prosent arbeid med en trygdeytelse. 33 prosent ender opp med uføretrygd, viser tallene for de som sluttet å motta AAP i i kvartal 2016.

– Og antallet unge i AAP-ordningen øker. Vi ser at mange av de unge som kommer inn i AAP-ordningen, faktisk aldri har vært i jobb. Det er bekymringsfullt, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).

– Unge øker mest

Det er 85 000 helt ledige i Norge; av dem er det 60 prosent som mottar dagpenger.
Men de som går på arbeidsavklaringspenger er atskillig flere: Den ytelsen er det 143 000 nordmenn som får.

Hauglie sier antallet må ned. Hun legger frem i statsråd fredag en rekke forslag til innstramminger og endringer.

– Det er for mange som går for lenge på arbeidsavklaringspenger. Vi er spesielt bekymret over at det er unge under 30 år som øker mest og at 70 prosent i den gruppen, dreier seg om psykiske lidelser eller lettere psykiske lidelser, sier Hauglie til VG.

Les også: Strammet inn for sosialhjelpsklientene fra nyttår

Hovedgrepene

Her er hovedgrepene regjeringen tar:

** Maksimal stønadsperiode reduseres fra fire til tre år. Vilkårene for forlengelse skjerpes, og maksimal forlengelse begrenses til to år.

** Det skal bli vanskeligere å få AAP: Sykdomskravet tydeliggjøres, samtidig som kravet til mobilitet økes ved at mottakeren må være villig til å søke arbeid også utenfor hjemstedet. I dag er kravet at mulige jobber de skal søke, bare er knyttet til hjemstedet.

** For å understreke at AAP er en midlertidig ytelse foreslås det å innføre en karensperiode på 12 måneder før det er mulig å søke AAP på nytt.

– Gjennom grepene vi tar, vil vi heve terskelen for å komme inn i AAP-ordningen og vi vil senke den for å komme ut, sier hun.

– Ingen av målene er nådd

Hun innrømmer at de ikke har lykkes godt nok i oppfølgingen av denne store gruppen som står utenfor arbeidslivet.

Les også: Historien til en kreftpasient

– Da AAP-ordningen ble innført erstattet den de tre tidligere ordningene attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Målet var å få ned tiden som mottakerne var i ordningene, og at flere skulle tilbakeføres til arbeidslivet. Ingen av disse målene er nådd. Derfor foreslår regjeringen nå endringer som vil gjøre AAP-ordningen mer arbeidsrettet.

Kom i jobb etter Facebook-melding: Truls Espen (26) åpen om dysleksien

– Kritikere vil kunne hevde at dere svekker ordningene til en allerede utsatt gruppe og at dere vil tvinge dem over på sosialtrygd eller uføretrygd?

– Nei, snarere tvert imot; vi ønsker å hjelpe dem, slik at flere kan få komme tilbake i jobb. De vil få tettere oppfølging og en raskere avklaring på om de har god nok helse til å komme tilbake i jobb, eller om de er så arbeidsuføre at de må bli ufør.

– Hva mener dere med at sykdomskravet skal tydeliggjøres?

– Vi gjør det klarere enn før at arbeidsavklaringspenger er en helserelatert ytelse. Kravet er at det må være sykdom, skade eller lyte som er årsaken til at arbeidsevnen er nedsatt, og ikke for eksempel sosiale problemer eller annet. Samtidig skal NAV følge opp brukerne tettere enn før. Det lovfestes at brukerne skal innkalles til møte med NAV hver gang en medisinsk behandling eller et arbeidsrettet tiltak er gjennomført. Vi innfører flere stoppunkter. I dag inneholder ikke loven noe slikt krav.

Les også: Varslet dagens innstramminger i fjor

Hvem er de?

Hauglie innrømmer at mange frem til nå har fått lov å gå på ordningen tilnærmet i det uendelige. I dag går en av fem AAP-mottagere på ordningen i mer enn fire år.

– Hovedregelen har vært fire år, men mange har søkt og fått lov å fortsette i ordningen i mange år. Nå reduserer vi til tre år og maks forlengelse med to år.

– Hvem er de 143 000?

– Inngangen er at de har minst 50 prosent nedsatt arbeidsevne, bekreftet fra lege. De skal så hjelpes, slik at flest mulig av dem kan få seg jobb.

Saken skal behandles av Stortinget. Blir det flertall ligger det an til at ordningen endres fra nyttår.

Slaktes av LO og Ap

LO-nestleder Hans Christian Gabrielsen slakter forslaget.

– Regjeringen rammer nok en gang de svakeste. Det er trist at ikke Høyre og Frp har mer gangsyn enn dette. I en situasjon der det nesten ikke skapes nye jobber skyver regjeringen de som står utenfor arbeidslivet nærere kanten, sier Gabrielsen.

– Problemet med dagens AAP-ordning er først og fremst at den ikke følges opp etter intensjonen, sier han.

Ap-nestleder Hadia Tajik er også misfornøyd:

– Det er meningsløst å kutte ordningen uten å også sikre jobb. Her har ikke regjeringen levert, det skapes nesten ikke jobber under Høyre og Frp.Vi foreslår en aktivitetsreform for unge uføre, der kortere arbeidsavklaringstid for unge født fra 1990 eller senere kombineres med en jobbgaranti. Regjeringen velger dessverre å bare gjøre halve jobben, og det blir ikke flere folk i arbeid av dette, sier Tajik.

Kritisk

Nestleder Sigrid Ramdal i Norsk forening for psykisk helsearbeid er kritisk.

– Jeg mener at de angriper problemet i feil ende: De spør ikke om hva som kan være grunnen til at folk går så lenge på AAP. Det må man undersøke bedre. Det blir lettvint å stramme inn uten å vite årsakene.

Hun tror effekten blir motsatt av den Hauglie håper.

– Flere kan bli presset over på uføretrygd eller sosialstønad. Vi er skeptiske når Hauglie sier at sykdomskravet skal synliggjøres: Når alle trenger en diagnose for å få støtte, kan det kamuflere sosiale problemer som fattigdom, ensomhet og belastningene ved å gå ledig lenge. Disse sosiale og strukturelle faktorene er viktige, men vanskelige for politikerne å finne lettvinte løsninger på.

Denne artikkelen handler om