Aktivister holdt gateteater i Cape Town i november i år.

Ny rapport om Norges klimagassutslipp: − Varslet katastrofe

DNV legger tirsdag frem en rapport de mener viser at Norge bare kan glemme sine nye klimamål om 55 prosent kutt innen 2030. – Varslet katastrofe, sier NHO.

Publisert:

– Vi anslår at Norge bare vil klare 25 prosent kutt av klimagassutslipp sammenlignet med 1990-nivå innen 2030, selv med sannsynlig fremtidige politiske vedtak og teknologi som kommer. Det er under halvparten av regjeringens målsetting på 55 prosent kutt, sier forskningsleder på energiomstilling Sverre Alvik i DNV til VG.

I deres modell vil Norge klare å kutte 79 prosent innen 2050 sammenlignet med 1990-nivået. Norge har forpliktet seg til et mål om 100 prosent kutt, som en del av det globale arbeidet mot menneskeskapte klimaendringer.

Rapporten er bestilt av og laget i samarbeid med forbundet Norsk industri i Næringslivets Hovedorganisasjon, som organiserer en rekke store bedrifter i Norge.

Dette er tredje gang DNV lager rapport om norsk energiomstilling og kutt i klimagassutslipp. Norske myndigheter anslår at et kutt på 25 prosent kan nås med dagens vedtatte politikk og grep. Resten av utslippskuttene for å nå Norges forsterkede klimamål på 55 prosent skal tas med politikk og tiltak som hverken er vedtatt eller gjennomført.

ELEKTRIFISERING? Kan norsk sokkel elektrifiseres og når? Det vil påvirke klimagassutslippene fra Norge. Her er Ekofisk-feltet i Nordsjøen.

– Ikke noen ess i ermet

I sin ferske rapport slår DNV fast at dette er urealistisk:

– Vi ser derimot på hva vi mener er sannsynlig å få til av utslippskutt med fremtidig teknologi og politisk vilje. Og vi ser ikke noen ess i ermet for å nå målene, eller annet som vil være tilstrekkelig, sier Alvik.

– Er dere mer pessimistiske enn regjeringen for Norges klimakutt?

– Ja. Vi ser ikke at de drastiske målene som trengs kommer med dagens politikk eller med sannsynlig fremtidig politikk.

NHO: Varslet katastrofe

Norsk industri har skrevet forordet i rapporten.

– Det er en varslet katastrofe. Rapporten er dramatisk og knusende, sier leder Stein Lier-Hansen i Norsk industri.

– Vi er milevis unna å nå klimamålene og det er latterlig at Norge nylig forsterket klimamålet til 55 prosent innen 2030, når vi er så langt unna, sier Lier-Hansen.

ALARM: Stein Lier-Hansen sier den nye rapporten er knusende.

Rapporten peker på at en stor del av Norges energiforbruk allerede stammer fra lavutslippskilder da det norske kraftsystemet er dominert av vannkraft. Det er dermed utslipp fra sektorer som vanskelig lar seg elektrifisere, slik som tungindustri, tungtransport, olje- og gassproduksjon og jordbruk, som må kuttes for å nå målene.

DNV konkluderer med at Russlands angrepskrig i Ukraina og de rekordhøye strømprisene, kombinert med et forventet kraftunderskudd mellom 2026-2030, hindrer utviklingen av ny grønn industri.

– Investeringer i grønne verdikjeder stopper opp, fordi det er og vil være betydelig underskudd på elektrisk kraft, sier Lier-Hansen.

– Sikrer at norsk næringsliv ligger fremst i skoene

Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad i Klima- og miljødepartementet erkjenner overfor VG at det er langt igjen, men sier klimakuttene må angripes «på samme måte som å spise en elefant»:

– En bit av gangen. Et statsbudsjett av gangen. Vi er på riktig vei, men er ærlige på at klimamålene skal nås ved å fylle på med ny politikk år for år, sier Syrstad.

– PÅ RIKTIG VEI: Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad i Klima- og miljødepartementet, her med statsråd Espen Barth Eide (Ap).

– Regjeringen har nylig presentert hvordan vi ligger an til å nå klimamålene i 2030 i regjeringens første Klimastatus og -plan. Vi har stø kurs mot 2030-målene i ikke-kvotepliktig sektor ved hjelp av tiltak som lav- og nullutslippskrav, mer biodrivstoff, økte klimaavgifter og klimastøtte til jordbruket for å nevne noe.

Norge samarbeider med EU om å nå klimamålene.

Statssekretæren understreker at Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050 og har et omstillingsmål for å kutte norske utslipp.

– På den måten sikrer vi at norsk næringsliv ligger fremst i skoene og er konkurransedyktig i et verdensmarked som også omstiller seg.

Syrstad peker på at store løft fram mot 2050 tas gjennom det statlige foretaket Enova, som skal bidra til investeringer som får til klimakutt og ny teknologi.

TUNGINDUSTRI: Norge har mye industri som skal overleve det grønne skiftet. Men foreløpig vet man ikke hvordan.

– Regjeringen har økt bevilgningene til Enova kraftig og pengene går til støtte av ny teknologi innen blant annet hydrogen, havvind, smarte energisystemer og elektrifisering av transport med mer. Mot 2050 blir karbonfangst og -lagring særdeles viktig, noe regjeringen støtter opp om med fullskala CO₂-håndteringsprosjektet Langskip, sier Syrstad.

Almlid: Står en hel industri klar

Administrerende direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon, Ole Erik Almlid mener rapporten gir grunn til å satse mer på norsk industri som en del av løsningen:

– Vi skal ikke være best på klimamålsettinger, men på klimakutt. Det står en hel industri klar til å bidra. Det er behov for mer fossilfri kraft om vi skal ha en sjanse til å nå målene, sier Almlid til VG.

VIL VÆRE MED: NHO-sjef Ole Erik Almlid og industrien vil være en del av løsningen i klimakuttene.

Han gir honnør til regjeringen for å varsle en økning i saksbehandlingskapasitet for havvindprosjekter, men ramser opp endringer NHO ønsker seg som en del av løsningen:

– Raskere satsing og arealer på havvind, mer vind på land, mer utbygging på vannkraft, mer solkraft og mer energieffektivisering. I sum så må vi sikre at alle tiltakene virker.

Bellona-leder Frederic Hauge kjenner innholdet rapporten og sier han tror veien frem blir ekstremt krevende for Norge. Han peker likevel på noen muligheter:

– Gasskraft med karbonfangst og – lagring (CCS) på sokkelen må haste-utredes. Havvind passer godt inn i dette, men vil først gi betydelige bidrag etter 2030, sier Hauge.

Mister inntekter

DNV-rapporten peker også på et kraftig inntektsfall for Norge, når oljealderen går mot en slutt, selv om vi kan eksportere andre energibærere

«Kraft- og hydrogeneksport vokser frem mot 2050, men vil tilsvare kun 20 prosent av dagens energieksportinntekter. Olje- og gassinntektene ventes samtidig å falle med nesten 80 prosent som følge av redusert etterspørsel etter olje og gass.»

TRANSPORT: Klimakutt i transportsektoren er vanskelige å få til, påpeker DNV.

– Er norsk klimapolitikk «en varslet katastrofe»?

– De fleste land klarer å kutte mer enn Norge, men det skyldes særlig at Norges strømproduksjonen i stor grad har vært fornybar og vi må finne andre områder enn energiproduksjonen å kutte utslipp i. Vi må for eksempel i gang med karbonfangst. Om det er en varslet? Mange av miljøorganisasjonene som har pekt på at Norge ikke har gjort nok vil sikkert si det. Fra DNVs side har vi sagt det samme de tre siste årene, at Norge ligger an til ikke å nå målene hverken i 2030 eller 2050. Tiltakene er ikke tilstrekkelige, sier Alvik i DNV.

Publisert:
 

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no