Eyasu fikk medhold i utvisningssak – nå blir han saksøkt av staten
BERGEN (VG) Utlendingsnemnda (UNE) mente Grunnloven ble brutt da norske myndigheter ville utvise Eyasu Tewelde Tsegay fra Norge. For første gang vil staten nå ta en omkamp om et UNE-vedtak.
14. og 15. mars må Tsegay møte som saksøkt i Oslo tingrett. Bakgrunnen er handlinger han skal ha begått i hjemlandet Eritrea for nesten ti år siden.
Advokat Bjørn Vagle skal føre saken for Tsegay. Vagle sier saken er unik.
– Det er første gang en slik sak føres for en norsk domstol, sier Vagle til VG.
1. november 2018 ble det innført en ny bestemmelse i utlendingsloven.
Den slår fast at en utlending som er nektet flyktningstatus på grunn av en alvorlig forbrytelse, kan utvises.
Utlendingsnemnda har praktisert bestemmelsen slik at den gir grunnlag for utvisning – selv i tilfeller der de straffbare forholdene ble begått før lovendringen trådte i kraft.
I august i fjor behandlet Utlendingsnemnda saken til eritreeren i såkalt stornemnd.
Flertallet i stornemnda, fire mot tre, slo fast at utvisning av Tsegay var i strid med Grunnlovens bestemmelse om at ingen lover skal ha tilbakevirkende kraft. Dermed opphevet den utvisningsvedtaket.
Dette er første gang stornemnda, som er norsk asylforvaltnings høyeste organ, konkluderer med at Grunnloven er brutt i en utvisningssak.
Før jul saksøkte Staten den eritreiske utlendingen, for å få kjent stornemndas vedtak ugyldig. Det er også første gang det skjer.
Staten mener flertallet i nemnda har bygget på en uriktig rettsanvendelse og at utvisning ikke vil være i strid med Grunnlovens bestemmelse om at en lov ikke kan gis tilbakevirkende kraft.
– Vedtaket må derfor oppheves som ugyldig, skriver Regjeringsadvokaten i stevningen.
Før det ble besluttet å behandle de to sakene i stornemnda, hadde UNE allerede ferdigbehandlet 44 slike saker.
Ifølge UNE endte 39 av sakene med at tidligere vedtak ble opprettholdt og 5 med at tidligere avslag ble omgjort.
På hjemmesiden skriver UNE at de vil «avvente å behandle eventuelle omgjøringsanmodninger fra disse til det rettslige spørsmålet om forholdet til Grunnloven § 97 er avklart».
Eyasu Tewelde Tsegay kom fra Eritrea og søkte beskyttelse i Norge i 2014.
I asylintervjuet forklarte han at han fryktet å bli fengslet ved retur til Eritrea fordi han flyktet fra landet mens han var i den obligatoriske nasjonaltjenesten, som blant annet har ansvar for å forsvare og vokte landets grenser.
Han oppga også at han ville bli gjort ansvarlig for at personer rømte mens han hadde vakt, om han ble returnert.
I 2016 konkluderte UDI med at han ikke hadde rett på flyktningstatus, på grunn av handlinger han hadde begått i hjemlandet mens han gjorde tjeneste i nasjonaltjenesten, blant annet i forbindelse med fangebehandling.
Ifølge stevningen oppga han selv i asylintervjuet at han blant annet hadde skutt etter personer som forsøkte å krysse grensen ulovlig, og at han hadde bundet personer. UDI mente behandlingen måtte anses som tortur og umenneskelig behandling.
Han fikk derfor ikke asyl, men ble vernet mot retur til Eritrea. Han ble innvilget midlertidig oppholdstillatelse for en periode på seks måneder, som er blitt fornyet åtte ganger.
I november 2019 traff UDI vedtak om utvisning av Tsegay med hjemmel i den nye lovbestemmelsen om utelukkelse fra retten til å få flyktningstatus. UDI mente han hadde begått en alvorlig ikke-politisk forbrytelse før han kom til Norge.
Vedtaket ble påklaget til Utlendingsnemnda, som opprettholdt vedtaket om utvisning.
Advokat Bjørn Vagle var selv nemndleder i Utlendingsnemnda i perioden 2001–2007. Han sier kvaliteten på arbeidet som ble gjort i forkant av lovendringen i 2018, vil stå sentralt i rettssaken.
– Om domstolen kommer til at Grunnlovens bestemmelse om tilbakevirkende kraft er brutt, vil blant annet avhenge om lovgiver i forarbeidene har vurdert de nye lovreglene i lys av grunnlovsforbudet. Om dette ikke er tilfredsstillende vurdert, slik flertallet i stornemnda påpeker, skal det mindre til for en domstol å konstatere at det dreier seg om rettstridig tilbakevirkning.
– Hva tenker du om at forholdene som er lagt til grunn for utvisningsvedtaket er opplysninger eritreeren selv opplyste om i asylintervjuet?
– Det er nok slik det må være. På den annen side vil min klient, og mange med ham oppleve dette som et paradoks. Så kan man tenke om at det som er til utlendingens ugunst, blir brukt mot vedkommende, mens informasjon som er til utlendingens gunst kanskje ikke alltid blir brukt til utlendingens fordel. Ærlighet lønner seg ikke, på en måte.
Toppmøte mellom Eritrea og Etiopia – hyllet som helter
Ifølge UNE ligger det nå 20 tilbakevirkningssaker «på vent» i UNE. Saksbehandlingen av disse er foreløpig utsatt til 21. juni i år, men saksbehandlingstiden kan bli ytterligere utsatt.
VG har spurt hva UNE tenker om vedtaket i stornemnda, og at flertallet i nemnda mener at lovendringen i 2018 ikke var godt nok vurdert opp mot Grunnlovens bestemmelse om tilbakevirkende kraft.
– Vedtakene i stornemnd er UNEs egne vedtak med UNEs vurderinger og konklusjoner. UNE som instans kan ikke ha noen annen mening om verken den ene aller den andre av de to sakene vår egen stornemnd behandlet. De som satt i stornemnda, hadde rett og plikt til å mene og vurdere på vegne av UNE, skriver kommunikasjonsdirektør Bjørn Lyster i en e-post til VG.
Han peker på at adgangen departementet har til å be retten overprøve et UNE-vedtak, har ligget der i mange år.
– Det er en villet og lovfestet del av systemet. Departementet har ikke brukt den muligheten tidligere, men de gjør det altså nå, og det tar vi til etterretning. Formalitetene er at UNE ikke er en part i den rettssaken, forklarer Bjørn Lyster.
Vil legge ned UNE etter Mustafa-saken: Rettsikkerheten er fraværende
Justis- og beredskapsdepartementet opplyser til VG at de ikke vil kommentere saken som skal for retten.
– Utlendingsnemnda er et uavhengig organ. Departementet kan ikke instruere eller overprøve UNE. Utlendingsloven åpner imidlertid for at departementet kan få domstolene til å vurdere et vedtak UNE har fattet. Det følger av loven at søksmålet da reises mot personen vedtaket gjelder, men staten dekker kostnadene ved at det gis fri sakførsel. Vi er ikke kjent med at denne søksmålsadgangen er brukt før, skriver senior kommunikasjonsrådgiver Merete Romestrand.
