Rapport om Kongsberg-drapene: − Overlatt til seg selv
Overdrevet taushetsplikt og utydelig ansvarsfordeling førte til at Espen Andersen Bråthen (37) falt mellom flere stoler i helsevesenet, mener en ny rapport. Dermed var det ingen til å fange ham opp før han angrep tilfeldige personer.
Det var på ettermiddagen 13. oktober 2021 at Espen Andersen Bråthen (37) gikk til angrep på flere personer i Kongsberg sentrum. Han siktet og skjøt mot flere personer med pil og bue, og angrep også flere med kniv, før han etter en drøy halvtime ble stanset og pågrepet av politiet. I løpet av 34 minutter ble fem personer drept.
I etterkant fikk helsevesenet kritikk for ikke å ha fulgt opp Andersen Bråthen godt nok. Det kom fram at PST allerede i 2018 hadde varslet helsevesenet om ham. Det viste seg at Andersen Bråthen hadde takket nei til hjelp han ble tilbudt av kommunen.
– Opplysningsplikt
Nå har Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (UKOM) sett på hva som førte til at Kongsberg-mannen ikke fikk den hjelpen som kunne ha forhindret det tragiske angrepet.
– Man har faktisk en opplysningsplikt for å dele informasjon. Det virker som at en nesten overdreven forestilling om hvor streng taushetplikten er, hindrer gode løsninger, sier Pål Iden, leder for UKOM, til VG.
De mener at behandlere som håndterer alvorlig psykisk syke personer får tydelig beskjed om at de har en plikt til å dele informasjon som er nødvendig for at de får hjelpen de trenger.
Ifølge UKOM falt Andersen Bråthen mellom flere stoler i systemet som skal ivareta alvorlig psykisk syke og deres pårørende. Han “ble sett på som for syk for straff og for frisk for tvunget psykisk helsevern. Et resultat av dette var at han ble overlatt til seg selv”, skriver de.
LES VGs spesial om angrepet i Kongsberg.
– For utydelig ansvar
UKOM mener at det manglet kommunikasjon mellom instansene som skulle ivareta mannen.
«Både pårørende og politiet hadde viktige opplysninger om Ole som helsetjenesten ikke kjente til. Behandlere manglet informasjon om Oles tilstand, funksjonsnivå og tidligere utøvd vold», skriver de.
Dette skal ha skjedd fordi helsepersonellet som skulle ivareta mannen og hans pårørende mente at de ikke kunne gi hverandre informasjon, på grunn av taushetsplikten.
«Staten har ansvar for å hindre at personer krenker hverandre. Dette kalles sikringsplikten. (...) Samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten, kommunen og politiet er i dag ikke tilstrekkelig for å kunne forebygge voldshendelser og ivareta helsehjelpen til denne pasientgruppen.»
– Taushetsplikten er blitt så innarbeidet i helsepersonells bevissthet at den blir en sperre for å bruke de mulighetene som finne for å få til et godt samarbeid. Taushetsplikten legger ikke hinder for å søke informasjon fra nettverket rundt pasienten eller politiet, sier Pål Iden til VG.
UKOM mener myndighetene må avklare hvem som har ansvar for å ivareta statens sikringsplikt.
– Dette er for utydelig i dag. Både politiet og helsetjenesten og kommunen har et ansvar. Men hvem som har det overordnete ansvarete til å fange opp og ta initiativ til samarbeid mellom aktørene, det står ikke.
I fjor sommer ble Espen Andersen Bråthen dømt til behandling og tvungent psykisk helsevern.
SE VIDEO: Slik var Bråthens drapsferd:
