Foto: PRIVAT

22. juli: − Mye som ble lagt lokk på

Bjørn Ihler (29) reddet to smågutter fra Anders Behring Breivik på Utøya. I dag mener han at vi har snakket for lite om hva som lå bak drapshandlingene – og at vi fortsatt ikke har systemer til å fange opp nye terrorister.

Av 

Therese Ridar

Publisert:

– Jeg synes vi burde begynt ganske umiddelbart etter 22. juli å snakke om hvordan Norge håndterer ekstremisme og radikalisering: «Hvordan ble Breivik den han ble? Hvordan kunne vi hindret ham i å havne der? Hvor feilet vi som samfunn?»

Det sier Utøya-overlever Bjørn Ihler i dag.

– Det var skremmende å se hvor lite som skjedde i den retningen etterpå. Det var så mye som ble lagt lokk på, mener han.

Bjørn Ihler fra Mortensrud i Oslo meldte seg inn i AUF som 16-åring. I 2011 er han 19 år.

19 ÅR: Bjørn Ihler i 2011. Foto: Berit Roald, NTB

Som mange andre tenker han på kinaputter eller fyrverkeri da de første skuddene smeller på den fredelige øya i Tyrifjorden. Den neste tanken er at det skytes mot dem fra landsiden.

Han står for langt unna til å se at den fremmede mannen har politiuniform, men blant dem som er nærmere, er det noen som løper mot ham. Da ser Ihler den mørke skikkelsen heve våpenet og skyte dem rett ned. Av alle sterke inntrykk han skal oppleve denne dagen, er dette øyeblikket som skal komme oftest tilbake i marerittene hans.

Hoppet i vannet

Han løper inn i skogen og finner først en, så to små gutter, som han tar med seg for å finne et gjemmested. De er sønnene til vaktmennene på Utøya og er bare ti år.

De løper til Sydspissen. En time passerer, de ser båter på vannet og ambulanse og politi på fastlandet. Det er en stund siden han har hørt skytelyder, Bjørn antar at politiet har kommet til øya, og at de snart er trygge. Da kommer en mann i politiuniform ut av buskene bak dem og sier at de har «tatt gærningen».

Så løfter Anders Behring Breivik geværet og begynner å skyte de nærmeste.

Ihler hopper i vannet med de to guttene. Han kjenner ullgenseren bli tung og klarer å få den av seg. Så sikter Breivik mot dem, men de klarer å kare seg rundt kanten av øya i det halvdype vannet, og finner noen busker å gjemme seg under.

Da guttene begynner å bli blå på leppene, tar de sjansen på å gå tilbake til land. Der er det umulig å unngå synet av døde ungdommer. For å få småguttene til å tenke på noe annet, prøver Bjørn og en annen AUF-er å snakke med dem om hverdagslige ting. Om hytter de har bygget i skogen hjemme. Om hva de ønsket seg til jul.

Etter hvert kommer en ny mann i politiuniform. De aner ikke om de kan stole på dem, men er for slitne til å ha noe valg.

Denne gangen er det ekte politi.

– Følte meg skviset ut

Da Arbeiderpartiet og AUF i etterkant la seg på linjen med «å møte hatet med kjærlighet og verdighet», syntes Bjørn Ihler det ble for lite rom til å ta opp det som lå bak terrorhandlingen.

– Det var heller ikke lov til å snakke om hvordan politiet og justisdepartementet håndterte det, ikke engang innad i AUF, sier Bjørn i videointervju fra Sverige, der han nå er bosatt. Med kone fra Libya gjør EU-loven det enklere for dem å bo der.

I RETTEN: Bjørn Ihler før fengslingsmøtet i Oslo tingrett for Anders Behring Breivik i november 2011, sammen med andre Utøya-overlevende. Foto: HEIKO JUNGE, NTB

Etter 22. juli følte han seg ganske alene om å snakke høyt om håndteringen.

– Jeg følte meg etter hvert skviset ut av partiklikken og sluttet i AUF i 2012 for heller å gjøre min greie, sier Bjørn.

Ved hjelp av en psykolog klarte han sitt første mål, som var å komme seg tilbake til studiene i teaterproduksjon i England samme høst. Siden tok han peace- and conflict studies i Tyrkia, og han har startet fredsbygningsorganisasjonen Khalifa-Ihler Institute. Han har hatt Kofi Annan som mentor og bidratt internasjonalt med ekspertise og sin erfaring i en rekke paneler og konferanser.

I en periode skrev Ihler også for det omstridte nettstedet Resett – med mål om å øke mangfoldet og innvandrerstemmene i debatten.

– Da det ble tydelig at Resett ikke hadde noen intensjon om å være noen realitetsorientert eller mangfoldig plattform – snarere det motsatte – sa jeg raskt opp og gikk videre med andre ting, sier Ihler i dag.

– Radikalisert til den andre siden

Han mener det var riktig med rosetog etter 22. juli.

– Det å møte mennesker med mer demokrati og kjærlighet er i stor grad det jeg jobber for selv, men så burde vi tatt debatten om hvordan radikalisering skjer i Norge.

les også

Utøya-overlevende: – Rosetog-stemningen varte for lenge

Pluss content

Ihler peker på at vi rett etter terroren gikk inn i en fase hvor godt over 100 personer ble radikalisert til den andre siden, og ble med i IS.

– Også det mennesker som hadde falt utenfor det norske samfunnet. Så fikk vi Philip Manshaus i 2019. Vi har ikke bygget opp de rette systemene for å fange dem opp. Det krever politisk vilje for å få det til, sier Ihler.

DELER OPPLEVELSEN: Bjørn Ihler har bidratt internasjonalt med ekspertise og sin erfaring i en rekke paneler og konferanser. Foto: SHARE & DARE

– Og det mangler regjeringen, mener du?

– Ja, men Stoltenberg-regjeringen i enda større grad. De to årene etter 22. juli skjedde nesten ingenting. Nå har vi i hvert fall fått Safe Cities, som jobber med preventive tiltak i byer over hele Norden. Ti norske byer er med der. Og på toårsmarkeringen av Manshaus-angrepet snakket Erna om teknologisk kompetanse som er bygget opp, men vi ligger fortsatt langt etter andre land.

– «Usminket og ærlig» rapport

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg, som i dag er generalsekretær i NATO, viser til den uavhengige undersøkelseskommisjonen som ble nedsatt etter 22. juli-terroren.

– Den fikk i oppdrag å gi en «usminket og ærlig» rapport om beredskapen og det som sviktet. Rapporten fra kommisjonen var et viktig bidrag til den offentlige debatten om 22. juli. Ti år etter er det fortsatt viktig at alle aspekter kommer frem, og at de berørte forteller sine historier. Det er den eneste måten vi kan lære på, sier Stoltenberg til VG.

BEREDSKAPSKRITIKK: Erna Solberg og Jens Stoltenberg sammen på NATO-toppmøte i London i 2019. Foto: Nina E. Rangøy

Erna Solberg mener at kampen mot ekstremisme aldri tar slutt.

– Vi kommer nok aldri til det punktet at vi ikke kan gjøre mer, sier statsministeren til VG.

Hun understreker at regjeringen kort tid etter at de tiltrådte fulgte opp flere forslag de hadde fremmet i opposisjon, og etablerte blant annet et senter for forskning på høyreekstremisme.

– Vi har både styrket PST, og lagt frem flere strategier som skal hindre at folk knytter seg til ekstremisme, sier Solberg.

Vil «stå i debatten»

Statsministeren forteller at PSTs største bekymring nå er en strømning innen høyreekstremismen som omtales som akselerasjonismen – og at regjeringen ønsker å styrke politiet slik at de kan bekjempe dette, blant annet ved å se på PSTs lovhjemler for å oppbevare informasjon samlet inn på nett.

– Det er en vanskelig diskusjon, men vi er forberedt på å stå i denne debatten, sier Erna Solberg, som understreker at Anders Behring Breivik og Philip Manshaus kan sies å tilhøre den retningen.

– Jeg deltar sammen med Jacinda Ardern og Emmanuel Macron i det internasjonale initiativet Christchurch Call for Action som blant annet jobber for å ansvarliggjøre store sosiale medieselskaper for å redusere nettradikalisering, sier Solberg.

SAMARBEIDER: Erna Solberg og Frankrikes president Emmanuel Macron i Paris i 2019. Foto: Lafargue Raphael, ABACA

Hun varsler at beredskap kommer til å være en viktig sak for Høyre i årets valgkamp. Statsministeren mener beredskapen er bedre i dag enn for ti år siden.

– Nå som vi har åpnet beredskapssenteret på Taraldrud, har vi gjennomført alle anbefalingene fra Gjørv-kommisjonen, sier Solberg, og ramser opp:

– Vi har gjennomført en politireform som gjør at etatene samarbeider bedre, og det har kommet flere enn 3000 nye stillinger i politiet. Vi har etablert nye samlokaliserte operasjonssentraler og styrket samarbeidet mellom PST og e-tjenesten. Det forebyggende arbeidet mot radikalisering er styrket vesentlig gjennom vår handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, og gjennom fagfornyelsen er det lagt større vekt på opplæring i demokratiforståelse i skolen.

Publisert:

Mer om

22. juli

Beredskap

Radikalisering

Anders Behring Breivik

Erna Solberg

Jens Stoltenberg

PST

Flere artikler

  1. Eivind overlevde Utøya – ber Erna Solberg holde seg unna 22. juli-markering

  2. Unge Venstre-leder: – Unnskyld, AUF

  3. Pluss content

    De må bære historien – for oss alle

  4. Hvordan kan vi innfri løftet om «aldri mer 22. juli»?

  5. Norges svar på 22.juli var mer kontroll

Fra andre aviser

  1. Jeg er åpen for alle forslag som kan bekjempe høyreekstremisme

    Aftenposten
  2. Først skulle vi sørge. Så skulle vi snakke om beredskap. Deretter var Jens Stoltenbergs periode som statsminister over.

    Aftenposten
  3. Therese Solliens analyse av 22. juli-terroristen er altfor naiv

    Aftenposten
  4. Jens Stoltenberg: – AUF har båret børen alene

    Bergens Tidende
  5. Etter 22. juli ble døren stående på gløtt, og hatet kunne snike seg inn igjen

    Aftenposten
  6. Kunnskapen om hvordan unge menn blir til terrorister, må styrkes

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no