NESTLEDER: For to år siden gikk Ketil Solvik-Olsen av som nestleder i Frp fordi han skulle være med sin kone som fikk jobb i USA. Nå vil han ha nestlederjobben tilbake. Foto: Helge Mikalsen, VG

Gjør Frp-comeback: Vil ha et mildere Frp som snakker med innestemme om innvandring

Ketil Solvik-Olsen (48) vil inn igjen i Frp-partiledelsen. Han ønsker seg et mildere og mer forsonende Frp.

  • Eirik Mosveen
  • Helge Mikalsen (foto)

Han innrømmer også at han har en mer avdempet og mindre spiss form enn sin argeste konkurrent til å ta over etter Siv Jensen som partileder, Sylvi Listhaug.

I dette comeback-intervjuet med VG snakker den tidligere samferdselsministeren og nestlederen ut om hva han tenker om egne og partiets ambisjoner og muligheter etter å ha bodd 20 måneder i Alabama - staten Donald Trump vant med klarest margin i 2016.

Ketil Solvik-Olsen i ny bok: Åpner for å bli partileder etter Siv Jensen

– Mange i Frp støtter Donald Trump. Håper du at han vinner 3. november?

– Jeg skal ikke si hva jeg håper.

– Hvorfor ikke?

– Fordi mediedebatten rundt Biden versus Trump er så polarisert og man blir satt i bås. Det misliker jeg. Bildet er mer nyansert. Jeg ville aldri hatt Trump som svigerfar. Det hadde vært grusomt. Man kan si amerikanerne valgte klassens bølle til å bli tillitsvalgt. Forkjemperne ser på han som en «dørvakt» som kan rydde opp. Motstanderne ser derimot «mobberen» som går etter alle som er svakere enn seg selv. Det er sannhet i begge bilder. Jeg tror mange Republikanere savner Reagan, og mange Demokrater savner Obama. Jeg savner begge, sier Solvik-Olsen.

– Hvem vinner?

– Jeg er ganske sikker på at Biden vinner. I februar trodde jeg på Trump. Da talte de økonomiske faktorene til hans fordel, men det har endret seg på grunn av corona. Han har håndtert corona på en måte som svekket tilliten betydelig. Da han til og med ble syk selv, fordi han var nonchalant, så innhentes han av egne ord gang på gang.

COMEBACK KID: Etter å ha vært ute av politikken i to år, er Ketil Solvik-Olsen klar for comeback på Stortinget fra neste høst. Foto: Helge Mikalsen, VG

Solvik-Olsen er over snittet opptatt av hvordan politikere både i Frp og i USA kommuniserer med velgerne.

Babler

– Hvis Trump hadde sluttet å tvitre så hadde det vært lettere å forstå og diskutere politikken hans. Han har selv satt seg i denne situasjonen. Hvis han hadde oppført seg normalt som president, så hadde han sannsynligvis blitt gjenvalgt. Mye av politikken han har ført har vært ganske god. Problemet er han står der og babler og snakker som om han sitter på en pub. Det er ikke sånn en leder skal være.

Solvik-Olsen hadde vært en svært profilert samferdselsminister i nesten fem år da han i august 2018 brått varslet sin avgang. Han skulle følge med kona som hadde fått jobb som lege ved et sykehus i Alabama. Deretter gikk han av som nestleder i Frp.

Ketil Solvik-Olsen: Klar for den amerikanske drømmen

Internt i Frp pekes det i våre dager kun på to navn som aktuelle til å etterfølge Siv Jensen: Solvik-Olsen - og Sylvi Listhaug. Ingen vet i dag hvem av dem som har sterkest støtte.

Men alle er enige om at de to er svært ulike politikertyper.

Fullt comeback

Og nå går Solvik-Olsen for fullt comeback: Han har sagt ja til å stå på førsteplass for Rogaland Frp, og han vil inn igjen i partiledelsen.

Allerede i helgen velges han inn i sentralstyret under det forsinkede landsmøtet på Gardermoen, mens valg av nestledere skjer på det ordinære landsmøtet til våren.

– Hvordan opplevde du som norsk politiker at det var å bo i USA?

– Du finner skrik-og-skrål-grupper som er polarisert, litt som SIAN og antirasister her hjemme. Men den jevne amerikaner du treffer er mer nyansert enn man kan få inntrykk av, og diskuterer mest med innestemme, sier Solvik-Olsen.

BETENKT: Ketil Solvik-Olsen mener Frp er for «spisse» i sin kommunikasjon. Foto: Helge Mikalsen, VG:

Mye av den amerikanske debatten har dreid seg om rasisme, politidrap, protester og fjerning av statuer som hyllet helter fra den amerikanske borgerkrigen (1861–65).

Ku Klux Klan

– Mange av de statuene som ble revet ned i USA mens vi var der ble satt opp av Ku Klux Klan på 1920-tallet. De ble satt opp til støtte for raseskillet. Disse statuene har ingen berettigelse, og det var riktig at de ble tatt ned. Men når enkelte ødelegger statuer av Lincoln, da tipper det over i parodien, slik det også gjorde i Oslo hvor enkelte ville fjerne Churchill-statuen.

Den tidligere statsråden bodde fire år i nordstaten Michigan på 1990-tallet, men sørstaten Alabama er helt annerledes.

– Byen Birmingham har en apartheid-historie. Det som sjokkerte meg var hvor gjennomført rasepolitikken var i deler av USA fram til 1960-tallet. Spesielt i Sørstatene der vi bodde. Historiene jeg hørte fra folk i lokalsamfunnet var både fascinerende og skremmende, og brøt med idealene om USA med «liberty and justice for all. Man visste jo at svarte ikke ble behandlet godt, at skolene var segregert og at de ikke fikk spise på de samme restaurantene. Og man visste at det var onde krefter blant Ku Klux Klan. Men innsikten i hvordan det gjennomsyret all offentlig forvaltning, politi, rettsvesen, hele maktapparatet i mange byer – det var graverende og sjokkerende, sier han alvorlig.

Gudstjeneste

Selv oppsøkte Solvik-Olsen og familien svarte miljøer.

– Det var hjertevarmende å oppleve hvor velkommen jeg følte meg da jeg flere ganger deltok på gudstjenester i Birminghams eldste sorte kirke, som på 60-tallet ble bombet av hvite rasister. Det er heldigvis mange som søker forsoning fremfor fortsatt konflikt, sier Solvik-Olsen.

Han gir også langt på vei full støtte Black Lives Matter-bevegelsen.

– Jeg traff en drosjesjåfør som marsjerte med Martin Luther King og fortalte om det. De som har opplevd noe sånt, de har en berettiget harme som det amerikanske samfunnet ikke helt har klart å forholde seg til eller løse.

– Er det dette som har gjort sterkest inntrykk på deg?

- Ja. Jeg har snakket med mange, både svarte og hvite, som kan fortelle om hvordan ting var. Raseskillet i byen var ikke unntaket, det var regelen. Det er noen som brenner butikker og knuser vinduer, som i Minneapolis. Jeg opplevde ikke at det representerte den generelle holdningen mellom svarte og hvite i Birmingham. Det blir feil når det er bildet nordmenn får. Det var en natt i Birmingham der det var tendenser til opptøyer. Men du hører de alle fleste sier «no, don’t do it». Det er noen ytterst få som begynner å knuse vinduer, det er ikke representativt, sier han.

– Ingen i Frp snakker mer om innvandring enn Oslo Frp. Ingen snakker mindre om innvandring enn Møre og Romsdal Frp. Oslo Frp får fem prosent i oppslutning, Møre og Romsdal får 22 prosent. Hva leser du ut av det?

Ensporet

– Det er gjerne mer relevant å diskutere innvandringspolitikk der det er mest innvandring, og spesielt der hvor man opplever dårlig integrering. Samtidig tror jeg at dersom man fremstår litt ensporet på ett tema, så mister man appell. Folk flest trenger også å høre hva man skal gjøre med skole, barnehager, lokale veier. Der tror jeg at gode Frp-fylker som Møre og Romsdal og Rogaland klarer å ha et bredere spekter av saker å spille på. For folk er opptatt av arbeidsplasser, lokal verdiskaping, av skoleveien. Hvis det eneste Oslo Frp kommer gjennom lydmuren med er innvandringssaker, så er det veldig mange folk som tenker at det er riktig, men man må ha noe mer.

– Du skrev i din bok at du er mildere i formen enn Sylvi Listhaug. Kan du konkretisere det?

– Jeg mener Frp bør ta mål av seg å få statsministeren. At vi skal være størst på borgerlig side. Og det mener jeg er realistisk. Men da må vi kommunisere slik at folk lytter, forstår og får tillit til oss. Man kan være tydelig selv om man er mild i stemmen. Dersom vi velger ord som blir for spisse, da risikerer vi at mange folk tenker at «han har et poeng, men det var da voldsomt». Derfor må vi være bevisste når vi kommuniserer. Blir det for sterkt? Blir det bare utestemme? For folk som bare er moderat opptatt av politikk, må vi unngå å fremstå som voldsomme og unyanserte. Jeg tror at mange flere vil lytte hvis man snakker mer balansert. Greia med å være tydelig handler ikke om å skrike høyest mulig for å bli hørt, sier Solvik-Olsen.

– For spisst

I 2005 fikk Frp 22,1 prosent. I 2009 22,9 prosent. Ved kommunevalget i fjor fikk Frp 8,8 prosent.

- Jeg tror at hvis vi klarer å snakke på en litt roligere måte, men fortsatt er tydelige på hva vi mener, da vil flere lytte til oss. Da vil flere, både av Høyres og Sps velgere, komme tilbake til oss. Og industriarbeiderne fra Ap. Da kan vi bli det største partiet.

– Er dagens Frp for spisst?

– Ja. På en del områder, som innvandring, fremstår vi ikke så balanserte som det politikken vår faktisk er. I boken min skriver jeg at vi bør ha en litt mykere stemme, men fortsatt tydelige. Dersom folk reagerer på ordbruken, da er det vanskelig å få de til å høre på innholdet. Noen sier at all reklame er god reklame. Jeg er ikke der.

DYR: Denne sykkelen er så dyr at Ketil Solvik-Olsen ikke har turt å fortelle sin kone hva han har betalt for den. Foto: Helge Mikalsen, VG

Solvik-Olsen ankommer intervjuet med VG på en sykkel som er så dyr at han ikke har turt å røpe summen for sin kone.

Han har seks til. Den åttende ble nemlig stjålet forleden.

Nesten hver dag sykler han de 414 høydemetrene fra Oslo sentrum og opp til Voksenåsen, ovenfor Holmenkollen.

Syklist

– Når Oslo Frp ved lokalvalg kommer helt ned i fem prosents oppslutning, hva er det et uttrykk for?

– I USA opplevde jeg Frp kun gjennom media. Jeg så knapt positive oppslag fra Oslo Frp om barnehager, skole eller myke trafikanter. For meg som syklist var det lite å hente. De gangene Frp ble omtalt i forbindelse med sykling var det alltid negativt. Er vi da bevisste nok på hvordan et spisst budskap oppfattes av folk som ikke følger den politiske debatten til daglig? Det er ikke bra når vår politikk oppfattes annerledes enn det som faktisk er våre standpunkt. Vi var mye bedre til å fronte bredden politikken vår på 2000-tallet enn vi har klart den siste tiden, fastslår Solvik-Olsen.

Mer om

  1. Amerikansk politikk
  2. Ku Klux Klan
  3. Donald Trump
  4. Ketil Solvik-Olsen
  5. Innvandring
  6. USA
  7. Sylvi Listhaug

Flere artikler

  1. Innestemme-oppgjør på Frps landsmøte: – Jeg har justert høreapparatet

  2. Frp-Siv setter Solvik-Olsen på plass

  3. Pluss content

    Norsk-amerikanerne som blør for Trump

  4. Pluss content

    MED LIVET SOM INNSATS

  5. Listhaug vil stramme inn statsborger-krav for IS-medlemmers barn

Fra andre aviser

  1. Siv Jensen frir til Trygve Slagsvold Vedum

    Aftenposten
  2. Republikanere og demokrater misliker hverandre mer enn før. Nå bosetter de seg også langt fra hverandre.

    Bergens Tidende
  3. Polariseringen i USA: – Mange amerikanere snakker nå kun med folk de er enige med

    Aftenposten
  4. Gråtassministeren

    Bergens Tidende
  5. Pelosi kritiserer nytt krisepakkeforslag: – Ett steg frem, to tilbake

    Aftenposten
  6. Trump i strupen på Facebook og Twitter

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no