ADVARER. Morten Hojem Ervik, sjef i Politiets utlendingsenhet (PU), sier unge asylsøkere som flykter videre til Europa kan ende opp på restaurantkjøkken, i vaskehaller eller på byggeplasser, boende i kjellere og bli grovt utnyttet i et svart arbeidsmarked. Foto: Frode Hansen VG

Politiet advarer asylbarn mot å stikke av

I løpet av høsten fyller 130 asylbarn 18 år – og da har UDI vedtatt at de skal ut. Politiets utlendingsenhet (PU) frykter imidlertid at mange av dem vil stikke av før 18-årsdagen.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Onsdag kveld arrangerer flere organisasjoner fakkeltog foran Stortinget for de 130 asylbarna risikerer å bli sendt ut av Norge i høst.

Det er Politiets Utlendingsenhets jobb å returnere dem, men politiet frykter at en stor andel vil stikke av fra mottakene - og advarer de unge afghanerne mot å gå under jorden i Europa.

– Vi har erfaring med at disse unndrar seg retur, slik at når vi oppsøker dem, har de allerede forsvunnet. Og det er en stor utfordring. Bekymringen vår som politi er hva de unndrar seg til – hvor blir de av? spør Morten Hojem Ervik, sjef i Politiets utlendingsenhet.

– Dette er en sårbar gruppe, og muligheten for at de blir dratt inn i kriminalitet er stor og bekymringsverdig, sier PU-sjefen til VG.

Advarer om et kriminelt liv i Europa

Så langt i år har 90 barn med midlertidig opphold forsvunnet fra norske mottak. Samtidig har mottak for enslige mindreårige meldt om selvskading, uro, angst og traumer for barna som venter på å bli sendt ut – samt mange som heller rømmer enn å bli sendt tilbake til Afghanistan.

– Så langt ser vi at det er en stor unndragelsesfare i den gruppen, og vi frykter at en større andel av dem kommer til å forsvinne, sier PU-sjefen til VG.

Fikk du med deg? Derfor fyller så mange asylbarn 18 år akkurat i høst

Både politiet og UDI håper at disse asylbarna velger å returnere til Afghanistan med pengestøtte når de fyller 18 – istedenfor å rømme på nytt ut i Europa.

– Tenk om de gode kreftene som nå kanskje er med å tilrettelegge for at disse forsvinner heller sørger for at de får seg en ny start og får returnert med midler. Er det et dårligere alternativ enn å havne i et svart arbeidsmarked eller å bli dratt inn i kriminalitet i Europa? Det må være et legitimt spørsmål å stille seg, sier PU-sjefen.

– Er muligheten for at de blir dratt inn i kriminalitet noe mindre i Kabul?

– Vi må ha tillit til at UDI og UNE har gjort en vurdering av at det er trygt å returnere. Der har de lovlig opphold – og med assistert retur en mulighet til å skape seg en plattform. Det livet disse vil få i Europa, er et liv under jorden, enten med falsk ID eller at de ikke gir seg til kjenne, sier PU-sjefen.

Vergeforening: Hån mot asylbarna

Vergeforeningen Følgesvennen kaller budskapet om pengestøtte en hån. De er en av arrangørene bak onsdagens fakkeltog.

– Det dreier seg ikke om en pengestøtte for dem det gjelder, det handler om at de er livredde for å reise til Afghanistan. Kabul er det mange som ikke har vært i engang. For noen kan dette være aktuelt, men for de fleste er det ikke det, sier leder i Følgesvennen Hilde Krogh til VG.

Hun sier mange flykter videre ut i Europa fordi de er så redde for å bli sendt til det krigsherjede Afghanistan.

Der raser krigen mot Taliban fortsatt:

– De sier at barna egentlig ikke har noe beskyttelsesbehov, at de bare har reist ut for et bedre liv, mens de opplever at de trenger beskyttelse og er livredde for å bli sent tilbake, sier Krogh.

Også UDI ønsker, som politiet, å få de 130 til å returnere frivillig. VG har tidligere skrevet om at UDI tilbyr 42.000 kroner til enslige mindreårige som reiser til Afghanistan.

– Når opphold i Norge ikke er aktuelt, mener vi assistert retur kan være det beste alternativet. Da kan de få pengestøtte som vil gi noen muligheter i hjemlandet som de kanskje ikke vil få hvis de blir tvangsreturnert. Støtten innebærer også som regel flybillett, helsesjekk og hjelp til å skaffe pass, sier kommunikasjonsrådgiver John Olav Kroken i UDI til VG.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder