KONFIRMANT: Birgitte Tengs (17) ble drept på Karmøy i 1995.
KONFIRMANT: Birgitte Tengs (17) ble drept på Karmøy i 1995. Foto: Privat ,

Birgitte Tengs saken gjennomgås på nytt: Dette er sporene som kan løse gåten

INNENRIKS

Biologisk materiale, klær og mulige moduskandidater er noe av det Kripos-etterforskerne skal undersøke på nytt i håp om å avsløre hvem som drepte Birgitte Tengs for snart 20 år siden.

Publisert:

Birgitte Tengs ble drept natt til 6. mai 1995 etter at hun hadde vært på en ungdomstilstelning på bedehuset Karmel på Karmøy. En av Norges mest omtalte drapssaker blir den første saken som den nyopprettede Cold case-gruppen til Kripos skal løse.

– Vi står overfor voldsomme utfordringer, men vi hadde ikke takket ja til å ta denne saken, om det ikke var reelle muligheter for å komme til en løsning, sier politiinspektør Espen Erdal i Kripos til VG.

PODCAST: Hør «Uløst»-serien her

Seksjonslederen understreker at de ikke går inn i Birgitte-saken fordi de har fått nye tips.

– Hvorfor valgte dere denne saken?

– Det er blant annet fordi det var den første anmodningen vi fikk. Haugesundspolitiet har også gitt en grundig begrunnelse for hvorfor de mener vi bør ta saken, sier Erdal.

Birgitte Tengs-saken er et dystert kapittel i norsk politihistorie. I tillegg til at den fortsatt er uløst, fikk politiet kraftig kritikk for etterforskningsmetodene som ble tatt i bruk.

VG-SPESIAL: Hele saken om Birgitte (17)

Birgittes fetter ble dømt for drapet i tingretten, men senere frikjent i lagmannsretten. Grete Strømme er overbevist om at fetteren ikke drepte Birgitte. Hun er hans prosessfullmektige og har brukt de siste 19 årene på å få politiet til å utføre ny etterforskning i saken.

– Hvis jeg hadde vært Kripos ville jeg fokusert på funn på offer og åstedet. Det er det som har vært mitt fokus, sier Strømme til VG.

Stor oversikt: 34 drapssaker er fortsatt uløst

Birgittes negler

Ifølge Strømme finnes det avskrapninger fra undersiden av neglene til Birgitte Tengs. For 20 år siden var det ikke mulig å få en DNA-profil ut av materialet, men det har skjedd stor utviklingen innenfor DNA-teknologien siden den gang.

Folkehelseinstituttet (FHI) har tatt i bruk en ny, følsom britisk DNA-analysemetode som kalles «Low Copy Number». Med denne metoden klarte FHI å fremskaffe en fullstendig DNA-profil av hudceller sikret under neglene til Kristin Juel Johannessen (12) som ble drept i 1999. Det førte til at en mann ble pågrepet for drapet i fjor.

Birgittes klær

Ifølge Strømme er det funnet DNA-profiler fra andre enn Birgitte, blant annet på klærne hennes (støvletter, jakke og genser).

– Den gangen klarte de bare å få frem delprofiler. Det finnes ekstrakter fra den gangen, som er blitt lagret svært sikkert hos FHI. Dette materialet må undersøkes på nytt med ny teknologi, mener Grete Strømme.

Hårstrå

Det ble funnet flere hår i hendene til Birgitte. Den første analysen fra Rettsmedisinsk institutt (RMI) konkluderte med at ett av de lange, lyse hårene ikke tilhørte Birgitte. Halvannet år senere konkluderte britiske eksperter med at håret stammet fra Birgitte selv. I etterkant har politiet omtalt den første analysen som et «villspor».

– Politiet ble ikke ført på villspor den gang. Senere analyser av ytterligere hår, også fra hendene hennes, viser nettopp at det er funnet hår som ikke tilhørte Birgitte. Det er også funnet fibre som ser ut som blonde syntetiske hår. Dette må etterforskes. Hvis det viser seg at gjerningsmannen har brukt en blond parykk, så vil man ha spor som kan gås opp videre, sier Strømme.

Fetteren til VG: – Viktigst å finne den som drepte mitt søskenbarn

Hun mener også at flere av hårene som ble funnet i hendene til Birgitte mangler i listene over foretatte analyser hos GMI, rettsmedisinsk institutt i Østerrike.

– Hva skjedde med disse hårene, spør Grete Strømme.

– Vi forsøker å få svar fra politiet, men de er ikke interessert i å finne ut av dette, innhente opplysningene fra GMI og gi oss dokumentasjonen, legger hun til.

Moduskandidater

Birgittes fetter kom tidlig i politiets søkelys, men ble lagt bort da den første håranalysen antydet at gjerningsmannen trolig hadde lyst, langt, blond hår. Da den nye analysen, halvannet år senere, viste at håret tilhørte Birgitte, ble politiets etterforskning igjen rettet mot fetteren og han ble pågrepet.

I boken «Hvem drepte Birgitte Tengs» peker forfatter Bjørn Olav Jahr på en sedelighetsdømt vestlending som mulig drapsmann. Han var en av 13 menn på politiets liste over de mest interessante i etterforskningen.

– Etterforskerne den gangen hadde «tunnelsyn» og noen av kandidatene på listen har ikke blitt undersøkt godt nok, mener Grete Strømme.

Les også: Kripos: Underfinansiert «Cold case»-gruppe går ut over andre oppgaver

Vitner

Det var svært mange ute i Kopervik sentrum natt til 6. mai 1995. Mange ungdommer hadde vært på tilstelninger og kjørte bil rundt på øya. Politiet gjennomførte rundspørring og flere hundre vitneavhør i 1995. Likevel er det få sikre observasjoner av Birgitte.

To personer hevder å ha sett en jente som kan ha vært Birgitte utenfor puben Torfæus i Kopervik rundt midnatt. Vitnene sa til politiet at jenta lente seg inn mot en bil.

Et par som gikk tur i nærheten av funnstedet har forklart at de så en bil i høy fart som nesten kjørte dem over ende. Ingen av bilførerne, eller passasjerene, har meldt seg.

Her kan du lese mer om