FORTVILET FAR: Faren til «Syria-søstrene» bruker nå noe av sin tid på å fortelle om døtrenes radikalisering og ferd til Syria og IS slik at skoler, kommuner og andre kan se faresignaler tidlig.

FORTVILET FAR: Faren til «Syria-søstrene» bruker nå noe av sin tid på å fortelle om døtrenes radikalisering og ferd til Syria og IS slik at skoler, kommuner og andre kan se faresignaler tidlig. Foto: Erlend Ofte Arntsen , VG

Faren til «Syria-søstrene» fra Bærum: Åtte tegn på mine døtres radikalisering

På en debatt om ideologien til IS
fortalte faren til de to søstrene fra Bærum, som reiste til Syria i 2013, om hvordan deres radikalisering kom til uttrykk.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

I oktober 2013 forsvant den 40 år gamle norsk-somalierens døtre på 16 og 19 år. De hadde vært vanlige, skoleflinke jenter som hadde gjennomgått en rask radikalisering over noen måneder.

Dagen etter forsvinningen mottok familien en epost der jentene gjorde det klart at de hadde reist til Syria fordi de følte de måtte hjelpe den muslimske sivilbefolkningen i landet. I etterkant har faren reist en rekke ganger inn i Syria i forsøk på å få døtrene ut – forgjeves.

I en debatt kalt «kampen mot IS-ideologien», arrangert av ungdomsorganisasjonen Islams lære og metode (ILM), fortalte han onsdag om sine erfaringer i lokalene til bokhandelen Eldoradogården i Oslo.

Les også: Dette er de norske kvinnene i Syria

SØSTRENE: I oktober 2013 reiste dette søskenparet fra Bærum, med somaliske foreldre, plutselig til Syria. I dag skal de fortsatt være i live og deres far har forsøkt å redde dem fra IS flere ganger. Foto: PRIVAT ,

Isolasjon, endret atferd og plutselig lydighet

– Det første jeg merket var isolasjon. Vi var en veldig sosial og åpen familie, men de begynte å isolere seg fra oss og fra venner, sier 40-åringen som selv bekrefter at døtrene er tilsluttet IS i dag.

Videre merket han seg syv ytterligere kjennetegn på døtrenes radikalisering, som han mener fant sted over en periode på tre måneder:

• Endret atferd: Døtrene ble veldig lydige, mer enn de burde og tok mye mer initiativ når det gjaldt for eksempel husarbeid.

• Nøye med «haram» og «halal»: Døtrenes ideer om hva som var lov og forbudt å spise for muslimer ble svært detaljerte. De begynte til og med å spørre om det kunne finnes spor av gris i e-stoffer, ifølge 40-åringen.

• Karakterene stupte: Døtrenes karakterer gikk fra rundt fire og fem til stryk og én. 40-åringen mener dette henger sammen med hjernevasking og «programmering» til kun å leve og dø for islam, noe som gjorde fremtid og vestlig utdannelse irrelevant.

• Mistet lysten til å jobbe: Dette begrunnet 40-åringen på samme vis som punktet over.

• Sluttet å debattere religion: Døtrene sluttet å stille spørsmål ved hvorfor ting var som de var innenfor islam og godtok istedenfor alt.

• Fikk et «hemmelig» prosjekt: Døtrene begynte å prate mye på telefon, men gikk ut av rommet når samtalene fant sted. Hvis man prøvde å se hva de gjorde på internett, ble de veldig sinte.

• Ble lydige og kjærlige til foreldrene: – De bedøvet oss med kjærlighet, klemmer og kyss, sier 40-åringen.

Tre Oslo-jenter: Gikk i samme klasse og reiste til Syria i 2014

– Lister er problematisk

Ekstremismeforsker og førsteamanuensis Lars Gule fra Høgskolen i Oslo var også til stede. Han uttrykte på sin side skepsis til lister av den typen Syria-pappaen ga de oppmøtte.

– Blant de 80-90 som har reist, så er det unike historier. Det er lite som er felles for dem, og om de har noe til felles, så er det noe de også har til felles med veldig mange som ikke har reist, sier Gule og viste til sosioøkonomiske forklaringsmodeller som kombinasjonen av dårlige utsikter til jobb og utenforskap.

– Vi har altså ikke noe godt svar på hvorfor akkurat de som har reist, har reist. Derfor er det vanskelig og problematisk å lage lister over kjennetegn som «sitter mye på rommet», «gror skjegg», «har begynt å bruke høyvannsbukser», mener Gule.

Les også: Den etnisk norske IS-enken

– Vil handle aktivt mot IS

Debatten var en av flere arrangementer ILM – som forsøker å samle muslimer uavhengig av tilhørighet til forebygging mot rasisme og ekstremisme – har holdt siden oppstarten i 2012.

– Vi følte vi måtte aktivt handle gjennom et arrangement. De fleste muslimer er tilbaketrukne når det gjelder å uttale seg mot IS. Det lengste man går er å si at man tar avstand. Vi tenkte at det er ingen muslimer som har arrangert noe som dette før, sier styreleder Thomas Haile etter temakvelden.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder