FLERE MANGLER: UDI offentliggjør i dag sitt høringssvar til regjeringens innstrammingsforslag i utlendingslovgivningen. Her UDI-direktør Frode Forfang da han la frem asyl-tall for 2015.
FLERE MANGLER: UDI offentliggjør i dag sitt høringssvar til regjeringens innstrammingsforslag i utlendingslovgivningen. Her UDI-direktør Frode Forfang da han la frem asyl-tall for 2015. Foto: Harald Henden , VG

UDI: Strengere familiegjenforening vil føre til at flere søker asyl

Advarer om at fireårsregel kan bety ti års venting

INNENRIKS

UDI fremhever det de mener er flere mangler ved Listhaugs innstrammingsforslag i dagens høringsuttalelse.

Publisert: Oppdatert: 09.02.16 21:34

Den 40 punkter lange listen som innvandring- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) la frem i romjulen, hadde som overordnet mål å gjøre det mindre attraktivt å søke asyl i Norge.

Bakgrunn: Her er Listhaugs innstrammingsforslag

I dagens høringsuttalelse trekker UDI frem at flere av Regjeringens innstrammingsforslag kan ha en tilbakevirkende effekt, at de kan være i strid med Norges internasjonale forpliktelser og at de potensielt gå utover enslig mindreårige asylsøkeres mentale helse.

Kan føre til flere som søker asyl

Det trekkes frem at strengere familiegjenforening kan ha en «utilsiktet effekt», hvor det totale antall asylsøknader kan øke - som følge av at flere familier vil komme sammen til Norge for å søke asyl, for å omgå det strengere og mer kompliserte regelverket for gjenforening som Regjeringen går inn for. UDI-direktør Frode Forfang har tidligere ytret sin bekymring til Aftenposten, om at strammere familiegjenforeningsregler kan føre til at flere familier legger ut på en farlig flukt.

Test deg selv!: Slik er testene innvandrere må bestå

Listhaugs innstrammingsforslag har gått inn for krav om fire års arbeid eller utdanning i Norge før gjenforening kan finne sted.

Kan bety ti års venting

Videre påpeker UDI at det for de fleste vil ta lengre enn fire år å oppfylle vilkåret for familiegjenforening. Økende ventetider og et presset arbeidsmarked kan føre til at en flyktning må vente i opptil ti år på at familien skal komme til Norge.

I beste fall vil kravet innebære en ventetid på i underkant av fem år, ifølge en beregning direktoratet har gjort.

At flyktninger stiller svakere på arbeidsmarked vil også gjøre det krevende å fylle kravet om en årsinntekt på 305.000 kroner, påpeker UDI. VG har tidligere skrevet at bare halvparten av flyktningene er i jobb etter syv år i Norge.

Advarer mot konsekvenser for asylbarna

Regjeringen har foreslått å gi enslige mindreårige asylsøkere midlertidig opphold slik at en del av dem kan sendes ut av landet når de fyller 18. UDI påpeker at innføringen av en lignende regel for de mellom 16 og 18 år i 2009, hadde liten betydning for hvor mange som kom til Norge.

De spør også om departementet har vurdert en nedre aldersgrense:

«Vi viser til at det å ha en uavklart situasjon over flere år vil være belastende, særlig for de yngste», heter det i svaret.

Les også: Slik kan Listhaug-loven påvirke enslige asylbarn

De etterlyser også en vurdering av hvorvidt forslagene er i tråd med Barnekonvensjonen, spesielt med tanke på manglende rett til familiegjenforening og en uavklart livssituasjon.

Videre ønsker de svar på hvorvidt barna skal bosettes i en kommune selv om de bare har midlertidig opphold. Alternativet er at de fortsetter å bo i omsorgssentre og mottak i flere år, noe UDI advarer mot:

«Dersom bestemmelsen medfører at botiden for enslige mindreårige i mottak øker vesentlig, vil det ha negative konsekvenser på den psykiske helsen til disse barna, og øke sannsynligheten for atferdsproblemer. Dette vil også kunne få negative samfunnsmessige konsekvenser.»

FNs høykommisær: Tre norske brudd på menneskerettighetene

Korte tidsfrister

UDI legger videre til at de mener at enkelte av forslagene ikke vil være i tråd med prosesskrav i nasjonalt og europeisk regelverk. Forholdet til internasjonale forpliktelser er også mangelfullt omtalt i deler av høringsnotatet.

UDI skriver også at den korte høringsfristen har gjort at det vanskelig å vurdere forslagene og den samlede virkningen fullt ut. De skriver imidlertid at de antar at forslagene vil føre til at færre søker asyl i Norge.

Utlendingsnemnda (UNE) trekker frem i sitt høringssvar at asylinnstramningene «utfordrer i noen grad» Norges menneskerettslige forpliktelser og andre konvensjonsforpliktelser.

POD er positive

Det har kommet inn høringssvar til innstrammingsforslagene fra flere instanser de siste dagene.

VG mener: Godt innhold, dårlig stil fra Listhaug

Politidirektoratet (POD) er overveiende positive til innstrammingsforslagene, men understreker at flere av tiltakene vil kreve betydelige ressurser. Regjeringen foreslår at polititjenestemenn skal kunne gis myndighet til å kunne vedta bortvisning på grensa.

For at politiet skal kunne bortvise asylsøkere på svenskegrensa, slik regjeringen foreslår, trengs det minst 850 nye årsverk, ifølge POD.

– Skal overholde våre internasjonale forpliktelser

Sylvi Listhaug (Frp) hadde ikke anledning til å stille til intervju tirsdag kveld. Statssekretær i Justisdepartementet, Marit Berger Røsland (H), sender følgende beskjed på e-post.

Listhaug raser mot Kirken: – Kan ødelegge velferdssamfunnet

– Vi kommer til å gjennomgå UDIs høringsinnspill, de har en viktig rolle på utlendingsfeltet. Det er viktig å minne om at innstramninger nå diskuteres i alle land rundt oss, at Norge hadde svært høye asylankomster i høst og at vi trenger regelverk som gjør oss i stand til å møte potensielt høye ankomster også i 2016. Økt bruk av midlertidig opphold er noe vi må diskutere når migrasjonsstrømmene er så store som vi nå ser. Reglene for familiegjenforening bør også strammes inn. Vi skal overholde våre internasjonale forpliktelser og vil vurdere UDI og andre høringsinstansers syn på dette grundig i forbindelse med lovforslaget, skriver hun.

VG/NTB

Her kan du lese mer om