Her forsvinner den norske vinteren

Slik rammes vi av global oppvarming

3-4 måneder kortere skisesong

Vil lage kunstsnø i varmegrader

Mot slutten av vårt århundre kan store deler av Norge miste opplevelsen av snø og vinter. Snøsesongen er opptil fire måneder kortere i langtidsvarselet. Skihelten Vegard Ulvang er alvorlig bekymret.

Lavtliggende skisteder som Oslo-marka, Norefjell, Kvamskogen, Stranda, Bymarka i Trondheim og Tromsø vil få kritisk kortere snøsesong.

Temperaturen vil øke, nærmest uansett utfall av klimatoppmøtet, som starter i Paris på mandag.

Klimaforskerne på Meteorologisk Institutt og NVE har laget det alarmerende kartet som VG kan presentere i dag.

Verst i nord

– Den største oppvarmingen vil skje nord i Norge, sier Inger Hanssen-Bauer, forskningsleder ved Meteorologisk Institutt, til VG.

FNs klimapanel kjemper for å holde den globale temperaturøkningen under to grader. Så langt vil neppe klimatoppmøtet i Paris klare å strekke seg.

Summen av alle lands frivillige klimatiltak for toppmøtet, peker mot 2,7 graders global temperaturøkning. Effekten av det, mot slutten av vårt århundre, ser du på kartet til venstre.

Det høyre kartet viser effekten for vinter-Norge dersom ingen tiltak blir satt inn, og temperaturen øker med 4,5 grader fram mot neste århundreskifte.

Les også: FNs klimasjef til VG: Aldri vært mer optimistisk

Stillheten av fallende snø

Skisporten er en milliard-næring som nå møter enorme utfordringer i motvind og mildvær.

Det blir lengre mellom dagene hvor man kan oppleve stillheten av fallende snø På kalde dager hører du i stedet lyden av snøkanoner som på høytrykk forsøker å holde skisporten gående.

– Jeg mener det er avgjørende viktig at skisporten beholder identiteten med snødekte grantrær i skogen, sier Vegard Ulvang til VG.

52-åringen, med tre OL-gull og ni verdenscup-seire fra 1989 til 1992, leder Langrennskomiteen i FIS, det internasjonale skiforbundet.

FIS: Endrer skisesongen

Klimaendringene har allerede tvunget FIS til å forsinke sesongstarten med en uke. Terminlisten for de store skirennene er lagt fire år fram.

Men arrangører i lavlandet sliter. I fjor måtte FIS flytte et verdenscuprenn på grunn av snømangel. Det kan bli flere fremover.

– Ja, jeg er bekymret, sier Ulvang.

– Dette blir vanskeligere og vanskeligere fra år til år, legger han til - men utelukker at langrennssportens fremtid ligger i gateløp i storbyene på tilkjørt snødekke.

Svinger brått

På Skiforeningens anlegg i Sørkedalen utenfor Oslo jobbet snøkanonene hardt torsdag morgen. Det var minus syv grader. men løypesjefene var urolige. Når sola får tak, må de stoppe maskinene som drysser kunstig snø over jordet.

Fredag morgen var det syv varmegrader og full stopp igjen.

Hvitt vær er allerede mangelvare i det norske lavlandet.

Men det er enda mer mildvær på gang i den lange værprognosen, den som strekker seg flere generasjoner fremover.

Ny og gammel snø

Vegard Ulvang konstaterer at Kuusamo i Finland, helgens arrangør av verdenscupen i langrenn, er dekket av snø.

Les også: Tredobbelt norsk i verdenscupåpningen

Fikk du med deg denne? Falla seiret over svenskene

Beitostølen og Lillehammer berger seg, delvis takket være snø fra i fjor, lagret gjennom sommeren under sagflis og presenninger.

– Men en ting er konkurransene. Skiidrett har også et stort folkehelseperspektiv for allmennheten. Sammen med alpinsport er dette en milliard-industri, sier Ulvang.

– Kan skiløpene trekkes opp i høyden for å sikre kuldegradene?

– Vi gjør delvis det, men langrenn har en grense på 1800 meters høyde. Det ligger enorme investeringer i lavtliggende anlegg, både for skiløp og alpint. Hvordan skal de overleve, og hvordan skal allmennheten få tilgang til ski og snø hvis temperaturøkningene fortsetter, undrer han.

– Så hva med å produsere kunstsnø i plussgrader?

– Det er fullt mulig. Men det er enormt energikrevende, sier Nils Anders Røkke, teknologidirektør på SINTEF i Trondheim, til VG.

Slik sikres Ski-VM i 2021

– Det produseres store mengder is i Norge hele året. Sammen med fersk fisk eksporterer Norge is i en mengde som tilsvarer 15 10-kilomters skiløyper i året, sier han.

Sammen med NTNU har SINTEF fått en skikkelig nøtt å knekke: Trondheim er kandidat til VM på ski i 2021. I prosjektet «Snow for the future» har forskerne satt seg som mål å gi VM-kandidatbyen en snøgaranti, uansett temperatur i luften:

– Poenget med dette prosjektet for VM-2021 er å produsere snø mest mulig klima- og miljøvennlig. Det må fungere i mildvær, og det er tenkt å være et topplag i tillegg til natursnø. Vi skal ikke dekke Norge med kunstsnø, men vi skal også kunne bruke varmen som er et biprodukt av kjøling, til oppvarming av for eksempel bygg, forklarer Røkke.

Uavhengig av minusgrader

Snøproduksjon er blitt en nødvendighet for skianlegg over hele landet.

Nå kan anleggseierne få penger fra tippemidlene til snøproduksjonsutstyr.

Men anleggene er foreløpig avhengig av et antall minusgrader for å starte produksjonen. Sintef ser også på muligheten for ikke bare å fryse snø kunstig, men også å fryse ned underlaget i skiløypene.

Kryper raskt oppover

Ifølge klimaforskerne på Bjerknessenteret vil snøgrensen krype 130–140 meter oppover for hver grad temperaturen stiger.

Forsker: Global varmebølge er på vei

– Man kan undre seg over at endringene i snøsesongen vil skje så raskt. Men dessverre stemmer prognosen godt med tendensene vi har sett i nær fortid, sier Hanssen-Bauer på Meteorologisk Institutt.

– Vi har allerede sett at snøsesongen blir kortere. I høyfjellet er ikke tendensen så klar. Modellberegningene viser at utviklingen går saktere, jo høyere man kommer. Skjæringspunktet ligger nå på rundt 1000 meter over havet, legger hun til.

– Hvorfor vil snøkartet endre seg mest i nord?

– Det er flere forsterkende effekter nordover. En av dem er at det blir mindre snø og is på høye breddegrader som følge av issmelting. Jord- og havoverflaten vil dermed absorbere mer varme. Snø og is, derimot, reflekterer mer av sollyset og bidrar til å holde området kaldt, sier Inger Hanssen-Bauer.

Vegard Ulvang tror at veien til skiføret blir lang i fremtiden:

– Det vil nok alltid være mulig å gå på ski i stor høyde om vinteren, men tilbudet nær de store byene der folk bor, kan bli vanskeligere å opprettholde. Jeg er klimapessimist, men jeg er også teknologioptimist, sier Vegard Ulvang.

Les også: Erna Solberg bekrefter at klimaforliket kan ryke